Los Angeles og flere andre storbyer i California kan bli filleristet av et stort jordskjelv når som helst. Spenninger i jordskorpen har bygget seg opp de siste tre hundre årene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskeren Yuri Fialko har kartlagt forskyvninger i jordskorpen og funnet ut at spenningene kan utløse et stort jordskjelv når som helst. Det kan komme i morgen eller om tjue år, men neppe så seint som om hundre år, sier Falko til tidsskriftet Nature.
"Den røde linja viser San Andreas-forkastningen ved Salton-sjøen sørøst for Los Angeles. Blåfarget landskap er bevegelse nordover, rødfarget er bevegelse sørover, sett i forhold til forkastningen. Bilde: Yuri Fialko"
Falko arbeider ved University of California. Han har brukt bakkemålinger og radarmålinger fra de europeiske jordressurs-satellittene ERS-1 og ERS-2. Disse målingene gir et mer nøyaktig bilde av hva som skjer.
Farligst i Sør-California.
Områdene omkring Los Angeles er de farligste i California nå, i følge Fialko. Sør i California har det ikke vært store jordskjelv siden målingene startet for over tre hundre år siden.
Det betyr at tida er overmoden for et katastrofe-skjelv som også vil ramme storbyene San Diego, Palm Springs og Riverside.
San Fransisco ligger lenger nord, og er kjent for det store jordskjelvet i 1906. Her har det seinere vært flere mindre og to ganske store skjelv som delvis har utløst spenningene.
I sør har jordskorpa flyttet seg om lag 2,5 centimeter i året på begge sider av jordskjelv-sonen. Det betyr at når skjelvet endelig kommer, kan bakken flytte seg opptil sju til ti meter.
Jordskorpa i beknip
California ligger på to kontinentplater. Grensa mellom platene går nord-syd og er ett tusen tre hundre kilometer lang. Den kalles San Andreas-forkastningen.
"På Carrizo-sletta i sentrale California kan San Andreas-forkastningen sees som en sprekk i jordskorpa. Foto: USGS"
Vest for San Andreas-forkastningen ligger Stillehavsplaten. I øst ligger den nord-amerikanske platen. Sett fra San Andreas-forkastningen, så beveger Stillehavsplaten seg nordover og den nordamerikanske sørover.
I den midterste delen av San Andreas-forkastningen glir platene sakte forbi hverandre, som store isflak. Det bygges ikke opp spenninger i jordskorpa, og det blir ingen jordskjelv.
Lenger mot nord og sør henger platene fast i hverandre. De får ikke beveget seg fritt, og spenningen bygger seg opp. Til slutt utløses den, og platene skvetter sidelengs langs grensa. Vi får et jordskjelv.
Også i Norge
Selv om Norge ikke ligger ved en forkastnings-sone, opplever vi av og til mellomstore jordskjelv. De fleste skjer på Vestlandet, i Nordland og i Oslo-området.
Det største skjelvet i nyere rystet området rundt Oslofjorden 23. oktober 1904. Folk ble redde da hus ristet og ble skadet. Jordskjelvet målte 5,4 på Richter-skalaen.