Au! Tåen har fått et ublidt møte med bordbeinet, og de neste 3–4 minuttene jamrer du over forferdelig smerte. Men så forsvinner den.

Det er det ikke alle smerter som gjør. Tre av ti voksne i Norge har langvarig smerte i en eller annen form, flere enn i noe annet land i Europa med unntak av Island, som er på samme nivå, skriver pensjonert overlege Audun Aas i Aftenposten.

Nå har det kommet ny viten som kanskje kan hjelpe dem. Det handler om såkalt epigenetikk, altså hvordan miljøpåvirkning kan skru genene dine av og på.

Forskere fra Aalborg universitet har nå påvist at selv ganske kortvarig smertepåvirkning kan gi endringer i gener som styrer smertesystemet vårt.

– Jeg ble veldig glad da jeg leste studien. Det er første gang forskere har undersøkt epigenetiske endringer for smerter hos mennesker, forteller professor Bijar Ghafouri, Linköpings universitet, som selv forsker på smertebehandling.

les også

Virker egentlig sannhets­serum?

Veldig overrasket

Kroniske smerter er på mange måter en gåte for legevitenskapen. Det er fortsatt uklart hvorfor noen smerter kan bli til en kronisk tilstand.

De danske forskerne har brukt epigenetikk for å finne årsaken.

– Vi ble faktisk veldig overrasket over resultatene. Vi forventet ikke å finne noe. Men funnene våre setter fokus på at eksterne faktorer kan endre gener som påvirker kroniske smerter, forteller Lars Arendt-Nielsen, en av forskerne som står bak studien.

Arendt-Nielsen er forskningssjef ved Aalborg universitet, og han har samarbeidet med forsker Rocco Giordano.

Bare fem minutters smerte kan påvirke genene våre

Epigenetikk er læren om at det ikke bare er arv som påvirker genene våre. Også eksterne faktorer – det vil si miljøet, livsstilen, giftstoffer og lignende – kan påvirke dem.

Så langt har det vært forsket mest på epigenetikkens betydning for utvikling av visse kreftformer. Men de danske forskerne ville undersøke om genendringer også kan være føre til kroniske smerter.

De påførte forsøkspersoner en muskelsmerte som varte i om lag fem minutter.

Før det hadde de tatt blodprøver fra forsøkspersonene, og dem gjentok de en halv time, 3 timer og 24 timer etter smertepåvirkningen.

Blodprøvene ble deretter analysert, og forskerne oppdaget at antallet gen-endringer etter smertepåvirkningen steg fra 4 etter 30 minutter til 42 etter 24 timer.

– Det er veldig overraskende, og litt skremmende, forteller professor Lars Arendt-Nielsen.

En slags overfølsomhet for smerte

Forskerne kom på sporet av påvirkningen gjennom dyrestudier som har vist at smerte påvirker genene til rotter.

Noen av endringene gjorde at rottenes smertesystem ble mer følsomt. Noe man først nå har undersøkt hos mennesker.

– Det ser ut til at det skjer noe i smertesystemet som kan sammenlignes med det som skjer i immunsystemet når vi utvikler allergi. Noe eksternt gjør at nervesystemet blir omkodet slik at man blir «overfølsom» overfor smerte, forklarer Arendt-Nielsen.

Vi vet at epigenetiske endringer har betydning for utvikling av visse kreftformer.

Forskere forsøker å blokkere noen av de eksterne påvirkningene for å forebygge og behandle kreft.

– På samme måte kunne man forestille seg at man kan utvikle medisiner som nullstiller de epigenetiske endringene for å behandle de kroniske smertene, forteller professoren. Den nye studien er nettopp publisert i tidsskriftet European Journal of Pain.

Åpner nye muligheter

Men den danske forskningen gir faktisk enda større muligheter. Forsøk fra samme forskergruppe har tidligere vist at epigenetiske endringer kan forutsi om smerter etter operasjoner utvikler seg til kroniske smerter.

– Vi har vist at miljøpåvirkninger av genene spiller en rolle for kroniske smerter etter en kneoperasjon. Det åpner for helt nye muligheter å forebygge kroniske smerter, forteller Arendt-Nielsen.

Også den svenske professoren Bijar Ghafouri ser store muligheter.

Forskninge kan bane vei for behandling med såkalt presisjonsmedisin.

– Man kan behandle pasienter ut fra individuelle biomarkør-profiler, mener Ghafouri.

En veldig liten studie

Den nye studien har imidlertid sine begrensninger. Det er en randomisert studie, men det var bare 20 forsøkspersoner.

Studien skiller heller ikke mellom kjønn, selv om man innen smerteforskning vet at det er ganske store kjønnsforskjeller, påpeker Ghafouri.

– Vi foretrekker alltid studier med hundrevis av deltakere. Men dette er et viktig første trinn, mener han.

De danske forskerne som står bak studien, framhever også en rekke begrensninger, blant annet at man valgt ut et mindre antall gener.

Men den viktigste begrensningen er at de ikke har målt om endringene varer mer enn 24 timer. Forsvinner de igjen, eller blir de langvarige?

– Det vet vi ikke, men det har vi begynt å undersøke nå, forteller Lars Arendt-Nielsen.

Det finnes imidlertid dyrestudier som tyder på at endringene blir langvarige – og i verste fall kan de gå i arv til neste generasjon.

– Det skal vi undersøke hos mennesker nå, forteller han.

Referanse:

Rocco Giordano, Lars Arendt-Nielsen mfl.: The temporal expression of circulating microRNAs after acute experimental pain in humans. European Journal of Pain , 2022. DOI: 10.1002/ejp.2062

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.