Bevegelse koster energi. Jo større et dyr er, jo mer energi bruker det på å flytte seg rundt. Slik er det bare i dyreriket.

Men enkelte dyrearter har allikevel mestret evnen til å «jukse litt». Flere fuglearter lar vinden gjøre grovarbeidet, og noen av disse vindsurferne er gigantiske.

Å flakse med vingene er veldig energikrevende for store fugler, men forskere har inntil nå visst lite om hvor mye energi de må bruke og når de må slå med vingene.

Det var dette et forskerteam fra Argentina og Storbritannia ønsket å kartlegge, da de utstyrte et kobbel med andeskondorer med et måleapparat.

Så loggførte de omhyggelig hvert vingeslag de svære fuglene dro til med, og når og hvordan de steg høyere opp mot himmelen.

Blant de tyngste

Andeskondoren, Vultur gryphus, er blant verdens aller største fugler.

Kondoren, som svever over fjellene i Sør-Amerika, er den tyngste av alle glidefugler og blant de tyngste av alle fugler. Fuglens tre meter brede vingespenn er kun slått av fire andre arter.

Fuglen er med andre ord svær.

Men på tross av den store, tunge kroppen, oppdaget forskerne at kondoren bare flakset én prosent av tiden den er i lufta.

Letting og landing

Kondoren bakser mest med vingene når den letter fra bakken. Så slår den gjerne noen vingeslag når den er nær bakken, og når de jobber seg oppover til de varme luftstrømmene som heiser dem til himmels.

Forskerne samlet inn 216 timer med data over kondorenes flyging. Målingene viste at en av fuglene fløy 172 kilometer på fem timer, uten å slå med vingene en eneste gang.

Det er lengre enn Stavanger–Bergen, eller omtrent som Amsterdam–Brussel. Kondoren suste grasiøst på vinden hele veien.

Fuglene haiker med varme, stigende luftsøyler. Men selv om vinteren, med svakere luftstrømmer, flakset kondorene i snitt bare to sekunder per kilometer.

Prestasjonen er særlig imponerende, mener forskerne, fordi de målte fugler som ikke var fullvoksne, men heller uerfarne flygere.

Lufteksperter

Ressursinnsatsen disse fuglene legger i luftfarten, er blant de aller laveste målingene for noen virveldyr.

– Kondorer er ekspertflygere, men vi hadde ikke ventet at de skulle være såpass til eksperter, sier Emily Shepard, biolog ved Swansea University i Wales, til The Guardian.

Samme avis siterer også fugleeksperten David Lentink ved Stanford University, som beskriver kondorens flygeevnene som «vanvittige».

Forskerne bak kondorstudien mener at funnene kan bidra til å forklare hvordan utdødde fugler med det dobbelte av kondorens vingespenn kan ha klart å holde seg i luften.

En av disse er Pelagornis sandersi som levde for over 25 millioner år siden. Med sju meter mellom vingespissene, burde den egentlig være for stor til å fly. Men forskerne, omtalt i denne artikkelen på forskning.no, mener de kan bevise det motsatte.

Referanse:

Williams, H.J. m.fl: Physical limits of flight performance in the heaviest soaring bird. PNAS (2020)

Les også:

Hvordan gribbene overlever sitt eget kosthold