Oslo rammes av jordskjelv. Katastrofefilmen «Skjelvet» var først og fremst underholdning – men også et eksempel på hvordan fiksjonen kan hjelpe oss med å bli flinkere til å planlegge for det uforutsette, ifølge UiO-forsker Bodhisattva Chattopadhyay.
Oslo rammes av jordskjelv. Katastrofefilmen «Skjelvet» var først og fremst underholdning – men også et eksempel på hvordan fiksjonen kan hjelpe oss med å bli flinkere til å planlegge for det uforutsette, ifølge UiO-forsker Bodhisattva Chattopadhyay.

Slik hjelper science fiction oss å forstå fremtiden

Forfatterne klarer det som planleggerne ikke får til. Science fiction hjelper oss med å forberede oss på fremtiden.

Plutselig skjer det noe uventet. Noe som er så vanskelig å forutse at ekspertene ikke har klart det. Hvordan skal vi forberede oss på det uventede?

Statistikk og fremskrivninger forteller noe om hvor mange som bor i Oslo om 20 år eller hvor mye havet stiger hvis temperaturen øker med to grader. Men hva hvis det blir krig og galopperende strømpriser? Hva hvis et skip blir liggende på tvers i Suezkanalen og bremser verdenshandelen? Eller hva hvis det bryter ut en pandemi?

Dramatiske endringer

Bodhisattva Chattopadhyay er trekkie på fritiden, men i arbeidstiden forsker han på fremtidsfiksjon som er mye nærmere i både tid og beliggenhet.
Bodhisattva Chattopadhyay er trekkie på fritiden, men i arbeidstiden forsker han på fremtidsfiksjon som er mye nærmere i både tid og beliggenhet.

– Du kan beregne, du kan lage modeller, men modellene og beregningene bygger på eksisterende data. Det som modellene ikke gjør, er å forberede oss på dramatiske endringer, sier Bodhisattva Chattopadhyay på Universitetet i Oslo.

Han er noe så sjeldent som en forsker som bruker science fiction til å forutsi virkeligheten. Ikke bare science fiction og annen fremtidsfiksjon, men også filmer, spill og billedkunst som prøver å forestille seg en mulig fremtid.

«Hva hvis …?»

– Du kan se på fremtidsfiksjon som profetier og spådommer, men den er elendig til å spå. Du kan også se på den som en kommentar til nåtiden, forklarer Chattopadhyay til forskning.no.

Men det er den tredje måten å se på fiksjonen på, som engasjerer ham og de andre som arbeider med forskningsprosjektet Cofutures:

– Se på det som «hva hvis …?». Hva hvis dette skjer, hva hvis vi legger til dette elementet i beregningene våre? Science fiction er sinnets sandkasse. Der finner vi spekulasjonene som kan hjelpe oss med å forbedre spådommene, men også med å forberede oss på det uventede, sier han.

Overraskes ikke

Når han ikke er på Institutt for kulturstudier og orientalske språk på UiO, der han er førsteamanuensis, er Bodhisattva Chattopadhyay en ivrig trekkie – altså en fan av Star Trek.

– Det er et kjent sitat at science fiction-fans aldri blir overrasket over noe. Vi tenker på alle eventualiteter, vi har lest hundrevis av bøker som forteller hvordan menneskeheten blir rammet, sier han.

Science fiction er sinnets sandkasse.

Bodhisattva Chattopadhyay

Science fiction-leserne hadde lest historier om mennesker som måtte gå med munnbind lenge før covid-tiltakene kom, for å si det på den måten.

– Det er nok pandemihistorier der ute til at vi var forberedt på at ikke alle kom til å oppføre seg like bra. Menneskeheten kommer ikke til å gå sammen mot den ukjente faren slik som i «Independence Day». Det høres pessimistisk ut, men også realistisk. Det er pragmatisk å være forberedt, sier han.

Frem til 2100

Når forskerne bruker litteraturen til å forstå verden om noen tiår, er det likevel ikke Star Trek og andre fortellinger mange hundre år frem i tid som er det viktigste. Selv om Chattopadhyay gjerne trekker frem hvordan nettbrettet dukket opp i Star Trek på 1980-tallet og hvordan den franske forfatteren Albert Robida skrev om alt fra videosamtaler til kvinnefrigjøring i 1890.

Nei, mest nyttig er fiksjonen når vi skal tenke på hvordan verden kommer til å se ut om noen tiår. – Vi er spesielt interessert i årene frem til 2100, sier han.

– To konkrete eksempler. Vi vet at de fleste byene i India kommer til å gå tomme for grunnvann innen 2040. I Norge vet vi hvordan isbreene trekker seg tilbake og hvordan det blir flommer og fukt. Men hvordan kommer vi til å håndtere dette? spør Chattopadhyay.

Et fremtidshotell med 50 etasjer under og 50 over overflaten på Oslofjorden. Det er det første du møter på utstillingen «Beyond Barcode».
Et fremtidshotell med 50 etasjer under og 50 over overflaten på Oslofjorden. Det er det første du møter på utstillingen «Beyond Barcode».

40 år i telt

Forskerne har intervjuet rundt 300 kilder i 17 land. Forfattere og kunstnere, men også forskere og planleggere. Målet til forskningsprosjektet er ikke å si at «slik blir fremtiden». Det er snarere å hjelpe samfunnet med å forberede seg på det vi ikke vet og som det er vanskelig å planlegge.

– På sett og vis hjelper vi myndighetene med å planlegge. For eksempel: FNs flyktningprogram UNHCR anerkjenner ikke klimaflyktninger som en kategori. Men hvordan skal vi håndtere en flyktningkrise hvis vi ikke vet hvorfor flyktningene er der til å begynne med? sier Chattopadhyay.

– Krigen og krisen i Syria hang sammen med tørken i regionen. Det vi gjør, er å ta opp noen spørsmål. Når vi tar dem opp, kan det få noen til å tenke og planlegge på en annen måte.

Bodhisattva Chattopadhyay går videre med flyktningeksempelet.

– Gjennomsnittlig levetid på en flyktningleir er 40 år. Men når FN fordeler ressurser, får leirene telt som bare varer i to år. Siden det ikke ligger i hendene våre å beslutte endringer, kan vi peke på slike ting, sier han.

Cli-fi og film

Akkurat nå er klimafiction – cli-fi – en av de største undersjangrene i fremtidslitteraturen.

– Det er en lang rekke beskrivelser av hvordan vi håndterer klimaendringene og hvordan folk rømmer fra undergangen. Kan denne spekulative måten å tenke på gi oss hjelp til å planlegge bedre? Det er ikke bare nyttig for beslutningstagerne; det pusher også folk til å tenke annerledes, ifølge Chattopadhyay.

I Cofutures-prosjektet er det ikke snakk om bare å publisere artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Her er det utgitt antologier. Det er podkastet. En egen film som prosjektet står bak, har vært vist på 14 filmfestivaler. Det kommer et spill.

Forskning på museum

Hva hvis norsk språk forandrer seg og får flere bokstaver? Hva skjer med kjente logoer da? Det utforskes på Interkulturelt Museum i Oslo.
Hva hvis norsk språk forandrer seg og får flere bokstaver? Hva skjer med kjente logoer da? Det utforskes på Interkulturelt Museum i Oslo.

Og akkurat nå viser Interkulturelt Museum i Oslo utstillingen «Beyond Barcode» med ulike fremtidsscenarioer som folk i Gamle Oslo står bak.

Hva om havnivået stiger 70 meter? Hva om aktivister overtar et halvferdig gigantbyggeprosjekt på et lokk over jernbanesporene inn til Oslo S? Hva om den kulturelle smeltedigelen på Grønland endrer språket så mye at norsk får en rekke nye bokstaver?

Det blir neppe akkurat slik. Men Bodhisattva Chattopadhyay håper at mangfoldet av idéer kan gjøre det litt lettere å planlegge for det uforutsette.

Virkeligheten først

May Grethe Lerum – forfatter og tidligere kommunikasjonsrådgiver hos Vestlandsforsking – er enig i at fremtidsfiksjonen kan ligge så tett opp til virkeligheten at det kan være noe å lære av den.

– I mitt tilfelle begynte jeg med virkeligheten. Så satte jeg virkeligheten inn i en fiksjon. Alt som blir beskrevet i disse bøkene, er en virkelighet som faktisk finnes, sier hun til forskning.no.

Blant mye annet har Lerum skrevet trilogien «Solstorm». Den skildrer hva som skjer når solstormen rammer, systemene bryter sammen, kringkastingen går i svart og kulda setter inn. Utgangspunkt: Fredrikstad.

I «Solstorm»-bøkene beskriver May Grethe Lerum hva som skjer når butikker, banker, sykehus, fengsler og mobiltelefoner slutter å virke. Den første boken, «Himmelslør», ble nominert til Uprisen i 2012.
I «Solstorm»-bøkene beskriver May Grethe Lerum hva som skjer når butikker, banker, sykehus, fengsler og mobiltelefoner slutter å virke. Den første boken, «Himmelslør», ble nominert til Uprisen i 2012.

I bøkene bygger hun på virkeligheten. Detaljplanene som Fredrikstad kommune har i tilfelle det skjer et større strømbrudd. Kontakt med menneskene som arbeider med samfunnssikkerhet.

Blir folk snillere?

– Så diktet jeg inn at solstormen rammet. Det var en veldig reell frykt på den tiden for at det kunne skje og ramme hele høyspentnettet, sier Lerum. Hun forteller om betalingsmetoder som blir borte, militære planer, hvordan boligblokkene kan fungere.

– For meg er det bare å sette sammen noen brikker som er høyst reelle, og så lot jeg det gå over et år før samfunnet var så noenlunde på stell igjen. Det viktigste jeg gjør i de bøkene, er å skrive noe om hvordan enkeltpersoner og grupper møter en krise, sier hun.

– Blir de snillere? Hva skjer med religioner, tro, tvil og spiritualitet? Jeg tror de fleste forfattere ønsker å utforske slike spørsmål. At jeg tar det grepet med «Solstorm», er ikke noen fremtidsvisjon, men hva som ville skjedd her og nå, ifølge Lerum.

Helhetsbildet

Hun mener at forfatteren har mye å bidra med, ikke minst når samfunnet skal være forberedt på en krise.

– Forskere kan være veldig detaljerte og smalt fokuserte, eller de kan overse viktige snublesteiner eller momenter. En legperson som meg, med medium utdannelse, er kanskje i stand til å se et helhetsbilde på en annen måte. Vi har muligheten til å bruke fantasi og tenke et worst case-scenario. «Hva hvis?» sier May Grethe Lerum.

Referanser:

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Bodhisattva Chattopadhyay, Francesco Verso og Ana Rusche (red.): Meteotopia: Futures of Climate (In)Justice. Future Fiction, 2022, ISBN 9788832077483

Bodhisattva Chattopadhyay: Speculative Futures of Global South Infrastructures, Urban Infrastructuring, april 2022, doi: 10.1007/978-981-16-8352-7_18

Bodhisattva Chattopadhyay, Arunava Gangopadhyay m.fl.: Kalpavigyan: A Speculative Journey. Film med åpen tilgang, teksting er tilgjengelig på blant annet norsk og engelsk.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS