Plast med ulike kjemiske stoffer har hopet seg opp i miljøet siden produktet fikk sitt kommersielle gjennombrudd på 1940-tallet: I dag er den samlede massen av plast på jorden større enn massen av pattedyr.
Plantevernmidler, medisinrester og andre kjemikalier blir det også stadig mer av.
Forurensningen er nå så kraftig at det er overhengende risiko for uopprettelige endringer i de økosystemene vi mennesker er avhengige av, advarer forskere i en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Science & Technology.
– Det kommer mer og mer forurensning og dermed stadig større effekter på miljøet. Nå er det plast på selv de mest isolerte steder i verden, sier en av forskerne som står bak studien, Morten Ryberg, som forsker på bærekraft og er ansatt ved Danmarks Tekniske Universitet.
– Det kan gå tusenvis av år før det blir brutt ned, og vi kan se at miljøet ikke kan håndtere det. Så lenge vi fortsetter å øke mengden forurensning, overstiger vi grensen for hva planeten kan håndtere, legger han til.
Skadevirkninger kan være irreversible
I dag blir det produsert 50 ganger så mye kjemikalier som på 1950-tallet, og hvis utviklingen fortsetter, vil produksjonen være tredoblet i 2050, ifølge Stockholm Resilience Center, som har tatt initiativ til den nye studien.
I tillegg til plast, som produseres av råolje eller naturgass, finnes det 350.000 ulike kjemikalier, slik som plantevernmidler, antibiotika, kjemiske komponenter fra industriavfall og PCB i miljøet.
Og det kommer hele tiden nye.
– Det er så mange kjemikalier at det er umulig å studere effektene av alle sammen. Men alt tyder på at forurensningen stiger så raskt at det fører til irreversible skadevirkninger. Det er et enormt problem fordi vi mennesker er avhengige av økosystemer som fungerer, sier Ryberg.
Fem grenser for planeten er overskredet
I den nye studien har Morten Ryberg og de andre forskerne fra blant annet Sverige, England og Sveits gjennomgått forksningen som finnes på kjemikalienes påvirkning av miljøet. Målet har vært å sette en grense for hvor mye jorden kan tåle.
Det er første gang grensen for kjemikalier blir fastsatt. Den markerer hvor mye øko- og klimasystemene tåler før det medfører uopprettelige skade på planeten.
Forskere har tidligere advart mot at fire av i alt ni grenser for planeten er overskredet. Det gjelder blant annet menneskets påvirkning av klima og biologisk mangfold.
Grensen for kjemikalieforurensning er langt mer kompleks å fastsette enn de andre, blant annet fordi det finnes så mange kjemikalier som man fortsatt ikke kjenner effektene av.
De ni grensene for planeten
I 2009 beskrev forskere for første gang ni grenser for planeten i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Grensene omfatter:
- Klima
- Biologisk mangfold
- Felling av skog (arealbruk)
- Forbruk av ferskvann
- Forurensning av luft med partikler
- Nedbrytning av ozonlaget
- Forsuring av havet
- Utslipp av reaktivt nitrogen og fosfor til miljøet
Belastningen er for høy
Så selv om det er usikkert nøyaktig hvordan og hvor mye hver av kjemikaliene påvirker jorden, er forskerne sikre på at summen er mer enn planeten kan tåle.
– Det er så mange kjemikalier at det ikke er realistisk å kunne vurdere alle sammen. Men når vi ser på den store mengden i miljøet, viser det samlede bildet at belastningen er mer enn planeten kan tåle, sier Ryberg.
– Vi synes det er viktig å fortelle om. I stedet for å si at dette er for komplisert og for usikkert, vil vi advare om at forurensningen fører til uopprettelige skader, legger han til.
Ryberg nevner mikroplast som et eksempel:
– Vi kjenner ikke alle effektene av mikroplast, men vi vet at det er et fremmedelement i økosystemet. Mikroplast kan for eksempel legge seg på alger og blokkere fotosyntese. Det kan også ramme dyr som spiser det og føler seg mette. Så spiser de ikke annen mat, og da dør de. Eller det kan sitte virus på plasten som reiser på tvers av regioner og landegrenser.
– Miljøet kan ikke håndtere mengden
Katherine Richardson, som i 2009 var med på å introdusere de ni grensene for planeten i en artikkel i tidsskriftet Nature, er positiv til den nye studien.
– Plast og andre industriproduserte kjemikalier hører ikke hjemme i det naturlige økosystemet. Det er klart at miljøet ikke kan håndtere de store mengdene som blir sluppet ut, sier Richardson, som er professor ved Københavns Universitets Center for Makroøkologi, Evolution og Klima.
– Forskerne viser at det er så store mengder fremmede kjemikalier i miljøet at det er risikabelt. Selv om vi ikke kjenner effektene av alle sammen, kan vi ikke gå ut fra at de ikke er skadelige. Da man begynte å bruke Roundup og ozonnedbrytende stoffer, visste man heller ikke at det kunne gjøre skade, legger hun til.
Nå er fem grenser overskredet
Hittil har forskere slått fast å fire av de ni grensene for planeten er overskredet. Men da grenseverdiene sist ble oppdatert i 2015, hadde ikke forskerne funnet en grense for kjemikalieforurensning.
– Vi visste at vi er på feil side av grensene for klima, biologisk mangfold, felling av skog og utslipp av nitrogen. Alle de aktivitetene påvirker jorden på globalt nivå på en måte som øker risikoen for at verden som vi kjenner den vil endre seg, sier Richardson.
– Det betyr ikke at verden vil kollapse, men risikoen stiger, legger hun til.
Med den nye studien er det altså fem av grensene som er overskredet.
Plastindustrien skalerer opp
Hvis utviklingen skal snus, er det behov for en massiv innsats. Produksjon og utslipp av plast og andre kjemikalier må kuttes, samtidig som mye mer må gjenbrukes, mener forskerne.
Dessverre går utviklingen feil vei, sier Joachim Peter Tilsted, som forsker på hvordan politiske systemer og institusjoner kan støtte en bærekraftig utvikling i industrien som bruker råolje og naturgass til å produsere kjemikalier som brukes til plast.
– Det er en industri som har oppskalert produksjonen. I den nye studien framgår det at produksjonskapasiteten steg med 80 prosent mellom 2000 og 2015. Og de årlige investeringene i produksjonen har bare steget, sier Tilsted, som er doktorgradsstudent ved Lund Universitet i Sverige.
– Industrien forventer at etterspørselen fortsetter å stige framover i takt med at inntektene i verden stiger. Derfor har bedriftene utvidet produksjonskapasiteten i de siste årene, legger han til.
Forsker: Forbruket må ned
De store mengdene plast har ikke bare konsekvenser for økosystemene hvis de ender i naturen og ikke blir gjenbrukt.
Produksjonen belaster også klimaet fordi den er basert på olje og gass.
– Etterspørselen etter olje vil stige framover på grunn av produksjonen av plast. Det er urovekkende. Det blir riktignok gjenbrukt en del, men vi må redusere forbruket, sier Joachim Peter Tilsted.
Referanse:
Linn Persson mfl.: Outside the Safe Operating Space of the Planetary Boundary for Novel Entities. Environmental Science & Technology, 2022. Doi: 10.1021/acs.est.1c04158
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
