Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.
Når det er kaldt og vindstille vil luftforurensingen kunne bygge seg opp over tid. Det gjelder også det som kommer ut av pipa.(Foto: NILU)
Mer svevestøv når det er kaldt og vindstille. Slik kan du bidra til mindre luftforurensning
Kaldt og klart vær med lite vind har også ført til økt luftforurensing mange steder i landet. Forsker Susana Lopez-Aparicio har et par gode råd til de som varmer opp hjemmene sine.
Susana Lopez-Aparicio leder NILUs gruppe for utslippskartlegging. Hun forteller at det alltid er mer luftforurensning i vinterhalvåret i Norge.
Det er delvis fordi kulda bidrar til høyere utslipp fra lokale kilder som vedfyring, og delvis fordi forurensningen kan bli værende over lengre tid ved bakken.
Luftforurensning er mye forskjellig, men i hovedsak er det nitrogendioksid (NO2) og fint og grovt svevestøv som er hovedproblemet i norske byer og tettsteder per i dag.
– Vi vet at høye utslipp av fint svevestøv kan føre til dårligere luftkvalitet og dermed dårligere helse, sier forsker Susana Lopez-Aparicio.(Foto: StudioF2, Ingar Næss)
Svevestøv fra vedfyring kan blåse bort
Når det er så kaldt som det har vært på Østlandet i det siste, fyrer mange i ovnen.
Vedfyring betyr ikke nødvendigvis at luftkvaliteten blir dårligere, men vedfyring fører til høyere utslipp av det fine svevestøvet som kalles PM2,5. Grovt svevestøv har betegnelsen PM10.
Grunnen til at høyere utslipp ikke nødvendigvis betyr dårligere luftkvalitet, handler om meteorologi.
Hvis det fyres opp i alle de over 135.000 ildstedene i Oslo samtidig som det blåser kraftig, blir partiklene som kommer ut av pipa, blåst vekk lenge før de når bakkenivå. Da er sjansen for at vi puster dem inn, mindre, og de blir heller ikke fanget opp av luftmålestasjonene.
Det samme skjer dersom det regner eller snør. Da blir luftforurensningen «vasket ut» av lufta og havner på bakken i stedet for i lungene våre.
Er det imidlertid lite vind, vil ikke partiklene bli transportert bort like effektivt. Da vil utslippene kunne bygge seg opp over tid.
Utslipp i Oslo
Målinger viser at i Oslo har NOx-delen av eksosutslippene for perioden 2009-2022 sunket til omtrent en tredjedel av nivåene fra 2009.
I samme periode har partikkeldelen av eksosutslippene gått ned til bare en tiendedel.
Vedforbruket har over tid sunket litt. Det varierer normalt med temperaturen i fyringssesongen.
Men siden 2019 har forskerne sett en kraftig oppgang i utslipp av partikler fra vedfyring til tross for relativt milde år. Dette indikerer en økning i utslippet grunnet økt vedfyringsaktivitet.
Her er figuren som viser utviklingen i Oslo:
Utslipp i Oslo for perioden 2009-2022.(Figur: NILU)
Værfenomen fanger forurensningen ved bakken
Sjansen for at vi får et problem med luftforurensning, er altså størst hvis det er pent vintervær uten vind og snø.
Annonse
– Om vinteren oppstår av og til såkalte inversjoner. De kan føre til at luftkvaliteten blir veldig dårlig på kort tid, forklarer NILU-forsker Henrik Grythe.
Inversjon betyr «omvendt». Det er et værfenomen der temperaturen øker jo høyere du kommer i troposfæren. Det er omvendt av normalen, der det blir kaldere jo høyere opp du kommer
Når bakken er kald, blir også lufta nærmest bakken kaldere. Siden kald luft er tyngre enn varm luft, blir den kalde lufta blir liggende i lavere områder – som for eksempel i Bergen eller i Oslo.
Et luftlag med en inversjon er svært stabilt, og fungerer som et lokk over byen. Uten vind, nedbør eller sol som varmer opp bakken og kan bryte opp inversjonen, blir forurensning som slippes ut nede ved bakken, fanget der. Hvis inversjonen varer over flere dager, blir forurensende utslipp samlet opp under luftlaget, og luftkvaliteten vil stadig bli dårligere.
År med mange og lange inversjonsepisoder vil typisk ha høyere forurensningsnivåer enn år med få inversjonsepisoder.
Vi har nevnt Oslo, men også i Bergen blir det tidvis målt høye nivåer av partikkelforurensning. Der er det oftere bare og tørre veier om vinteren, mens det på Østlandet som regel er snø og is som forhindrer oppvirvling fra veiene i vintermånedene.
Når de store veistøv- og fyringsutslippene skjer samtidig med det forskerne kaller «dårlig atmosfærisk transport» – det vil si lite vind – i området, vil luftforurensningen bygge seg opp svært fort.
Slik forurenser vedfyring
Luftforurensning fra vedfyring er hovedsakelig fint svevestøv.
Men dette slippes også ut: Grovere svevestøv, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-er, organiske forbindelser som særlig dannes etter ufullstendig forbrenning) og karbonmonoksid (CO, ofte kalt kullos).
Vedfyring bidrar med om lag 75 prosent av de totale utslippene av fint svevestøv og kan bidra til over halvparten av svevestøvet i lufta i norske byer om vinteren.
Fyr fornuftig
Vanligvis er elektrisk oppvarming med strøm fra norske vannkraftverk en god og utslippsfri løsning som luftforskere gjerne anbefaler. Når det er så kaldt som nå, forstår Susana Lopez-Aparicio likevel at mange tyr til vedfyring for å holde varmen.
– Vi vet at høye utslipp av fint svevestøv kan føre til dårligere luftkvalitet og dermed dårligere helse. Særlig sårbare grupper som folk med astma og KOLS, spedbarn og eldre kan påvirkes negativt når luftforurensningsnivåene blir høye, sier forskeren.
For å holde utslippene av fint svevestøv så lave som mulig anbefaler Lopez-Aparicio å fyre med tørr ved. I tillegg bør du følge peisprodusentenes og brannvesenets gode råd om riktig fyring.
Hovedkilder til lokal luftforurensning i norske byer
De viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer, er nitrogenoksider (NO og NO2, omtalt som NOx) og svevestøv. Svevestøvet deles inn i to fraksjoner etter størrelse: PM2,5 og PM10.
NOx er reaktive gasser som dannes ved forbrenning. Eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende lokale kilden.
PM10 er partikler mindre enn 10 mikrometer og består hovedsakelig av partikler fra piggdekkslitasje på vei, oppvirvling av veistøv, langtransport og et lavere bidrag fra eksos. Vedfyring utgjør også et vesentlig bidrag til PM10 i byer om vinteren.
Blant PM10-partiklene finner vi også finere partikler.
PM2,5 er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter. Dette fine svevestøvet har mange kilder. Rundt halvparten av det vi finner i byer og tettsteder, føres dit med vind og vær fra andre steder, såkalt langtransportering. Resten står lokale kilder for. Blant dem er vedfyring den viktigste i vintermånedene, fulgt av eksos og veistøv.
