Risikerer vi i fremtiden å måtte forsvare oss mot genredigerte supersoldater eller terrorister?

FFI-forskerne Ingunn Helene Landsend Monsen og Susanne Glenna har sett på hvilke mulige bruksområder genredigering har og hvilke implikasjoner kan det få for Forsvaret hvis ulike typer genredigering tas i bruk.

Forsøker å se det store bildet

Kunnskapen om genredigering utvikles i dag gjennom samfunnsnyttig og nødvendig forskning, blant annet innen forskning på sykdommer og medikamenter. Men temaet er etisk omstridt.

Da Monsen og Glenna så på militær bruk av teknologien, forsøkte de å unngå å vurdere i hvilken grad dette er rett eller galt.

– Vi har ikke skrevet om hva som er etisk riktig, men har forsøkt å analysere hva som ligger av muligheter og risikoer i teknologien, forteller Monsen.

– Det handler om å prøve å forstå de tingene som kan treffe oss litt uavhengig av om det er noe som er interessant å bruke for det norske Forsvaret.

Glenna arbeider for tiden med en doktorgrad i bioinformatikk ved FFIs avdeling Totalforsvar. Monsen jobber i et prosjekt som ser på hvilken betydning teknologiske trender kan få for Forsvaret.

Kan plukke ut soldater med «gode» gener

Redigering av genomet er en av mange teknologier for menneskelig forbedring som kan bli brukt i militær sammenheng. Ekspertene mener at det først vi vil få følger for Forsvaret på lang sikt, kanskje 20–30 år frem i tid.

En av de mindre kontroversielle sidene ved DNA-teknologi er gensekvensering – altså å kartlegge genene til en soldat for å finne ut om han eller hun har bestemte styrker eller sårbarheter.

Dette kan for eksempel brukes når man skal velge ut soldater til tjeneste.

Min mikropartner

Men det er ikke bare menneskelige gener som kan «hjelpe» soldater.

Forskerne ser for seg at man i fremtiden kan redigere mikroorganismer som lever i symbiose med soldater og gjøre dem mer motstandsdyktige mot farlige stoffer og sykdommer.

Mikroorganismer kan også brukes som såkalte biologiske markører, for å varsle om farlige stoffer i omgivelsene.

Forskerne ser også for seg at det blir mulig å redigere enkle egenskaper direkte i mennesker.

Ulike typer genredigering kan potensielt gi:

• økt konsentrasjon
• større fysisk yteevne og utholdenhet
• mindre søvnbehov
• motstandsdyktighet mot ekstreme temperaturer
• beskyttelse mot sykdommer og angrep med farlige stoffer
• evne til å overleve lenger uten logistikkstøtte

– Før man kan få til dette, kreves det bedre teknikker for redigering og bedre forståelse av genomet enn vi har i dag, understreker Glenna.

En av flaskehalsene for utviklingen av teknologien er at vi kvier oss for å teste det på mennesker. Risikoen er for høy. Vi vet for lite om konsekvensene.

– Men ved hjelp av kunstig intelligens og kvanteteknologi kan vi kanskje i fremtiden kartlegge og beregne resultatene av genredigering uten å teste direkte på mennesker, sier Monsen.

I den mest kontroversielle og inngripende enden av skalaen finner du redigering av kjønnsceller for å fremme visse egenskaper.

Dette er kontroversielt fordi disse endringene vil følge blodslinjen og gå i arv til alle etterkommere til individet som blir redigert.

Tar med seg krigen hjem

I fremtiden risikerer vi at motstandere tar i bruk teknologi for genredigering før vi selv er klare eller villige til å bruke det, påpeker Monsen og Glenna.

Det kan være stater, terrorgrupper eller private militære selskaper.

Å redigere genomet til et individ kan gi ukjente og uheldige langtidseffekter. Forskningslitteraturen på området diskuterer dessuten om det kan få negativ innvirkning på militær kultur og samhold at noen soldater er «forbedret» gjennom genredigering, mens andre soldater er «normale».

Forskerne er også bekymret for at militær bruk av genredigering skal få uheldige konsekvenser for sivilsamfunnet.

– Det er et prinsipp at militær teknologi og våpen ikke skal bli en del av sivilsamfunnet. Men hvis man først går inn og endrer genene til en soldat, vil vedkommende ta med seg de egenskapene hjem når han eller hun er ferdig med tjeneste, sier Monsen.

– Hvis det først er risiko forbundet med å gjøre redigeringer i utgangspunktet, er det igjen særlig risikabelt å skulle reversere slike endringer. Det er dessuten ikke klart om det i det hele tatt lar seg gjøre.

Referanse:

Ingunn Helene Landsend Monsen, Susanne Glenna og Mats Rjaanes: Genome Editing for Soldier Enhancement – trends and implications. FFI-notat, 2020

Hør hele episoden her: