Kong Olav var Norges andre konge etter kolonitid og svenskeallianse. I fjor utkom tredje bind i verket om kongen.
Kong Olav var Norges andre konge etter kolonitid og svenskeallianse. I fjor utkom tredje bind i verket om kongen.

Hva var viktig og bra innen forskning på norsk språk, kultur og historie i 2022?

Vi spurte sjefene for forskningen.

På forskning.no kan du ofte lese om forskningsresultater fra humaniora, det vil si fagfelt som språk, kultur, historie, religion, arkeologi og filosofi.

Vi trekker fram det vi synes er mest spennende og viktigst for våre lesere.

Men hva mener de som selv driver med humaniora-forskning?

Vi ba sjefene for de humanistiske fakultetene på universitetene her i landet om å peke på de beste, flotteste, mest oppsiktsvekkende og/eller viktigste resultatene fra fjoråret.

Skipsvrak i Mjøsa

Anne Kristine Børresen og Terje Lohndal er henholdsvis dekan og prodekan for forskning og formidling på Det humanistiske fakultetet på NTNU.

De valgte funnet av skipsvraket i Mjøsa som godt forskningsarbeid i 2022.

Forskere fra NTNU og Forsvarets forskningsinstitutt lette sprengstoff og ammunisjon, som ble dumpet i Mjøsa rett etter krigen. På mer enn 400 meters dyp fant de skipsvraket. Foreløpig vet de lite om skipet, men de tror det kan gi oss kunnskap om skipsfarten på Mjøsa i tidligere tider, ifølge NTNU-magasinet Gemini.

Skipsvraket på bunnen av Mjøsa ble funnet med ubåt.
Skipsvraket på bunnen av Mjøsa ble funnet med ubåt.

Flere av forskningssjefene trakk fram prosjekter som handler om krig før eller nå.

Krigen i nord

På humaniora ved UiT Norges arktiske universitet har de satset på andre verdenskrig. Historikere der har skrevet tre bind om krigen i nord.

Halvparten av de rundt 350.000 tyskerne som var stasjonert i Norge under krigen, befant seg i Nord-Norge, med bare 12 prosent av landets befolkning.

Spenningen mellom sivil motstand og samarbeid med tyskerne er ett av temaene i bokverket Andre verdenskrig i nord, som kom ut i fjor.

– Dette er det første større bokverket fra krigen i Norge på cirka 30 år, skriver prodekan for forskning, Marie-Theres Federhofer, ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning på UiT.

I tillegg peker Federhofer på et annet brennhett tema.

Putins taler

Professor i russisk lingvistikk, Laura Janda og kollegaer har brukt en ny metode for å undersøke hvordan Putin i sine taler bruker ordene «Russland», «Ukraina» og «Nato».

Den vitenskapelige artikkelen har blitt lastet ned 1.100 ganger siden den ble publisert 25. oktober. Det er unikt for forskning innenfor humaniora, ifølge Federhofer.

Også ved Universitetet i Agder blir det forsket på krig.

Slik husker vi krigen

Dekan Hans Hodne og prodekan for forskning, Gunhild Kvåle ved Fakultetet for humaniora og pedagogikk på UiA trekker fram et stort prosjekt om andre verdenskrig som startet opp i 2022.

Det kommer stadig nye bøker, filmer, tv-serier og utstillinger om andre verdenskrig. Og krigen fortelles om på mange ulike måter. Professor i litteraturvitenskap, Unni Langås, som leder prosjektet, ga ut fagbok om krigsminner i samtidslitteraturen.

Boka Maktens nervetråder kom ut i fjor.
Boka Maktens nervetråder kom ut i fjor.

Forskningen hennes tar for seg hvordan litteratur om krigen viser til virkelige hendelser og sørger for at vi husker dem i framtiden. Men hva blir glemt? Litteraturen kan også forklare hvorfor vi reagerer som vi gjør i kritiske situasjoner.

Boka Maktens nervetråder kom ut i fjor. Også der er krig tema. Den er skrevet av historikere ved USN og handler om politiske kulturer i Europa fra middelalderen til andre verdenskrig.

Krig nå

I februar 2022 invaderte Russland nabolandet Ukraina. Mange flyktet, også til Norge. På NTNU videreutviklet de et kurs i norsk for utlendinger til ukrainsk språk.

Kurset er gratis. Norsk grammatikk er forklart på ukrainsk. Ordliste finnes på begge språk. Målgruppen er ukrainske flyktninger og lærere som skal undervise dem, ifølge Universitetsavisa.

– Dette ser vi på som en veldig viktig del av samfunnsoppdraget vårt, og vi er veldig glade for at dette kunne la seg realisere så raskt, skriver dekan Anne Kristine Børresen ved NTNU, i en e-post til forskning.no.

Skole før og nå

På Universitetet i Sørøst-Norge kobles humaniora med samfunnsvitenskap og pedagogikk.

Visedekan for forskning, Nils Asle Bergsgard, ved USN peker på 2022-resultater som nettopp kobler fagfeltene.

I fjor kom fagboka Å forstå fortiden og formidle for framtiden av professor Merethe Roos. Den handler om hva lærere kan gjøre for å få elevene sine interessert i historie. For eksempel kan de sjekke ut gamle utgaver av lokalavisa eller dra på tur til lokale gravhauger. Roos startet i fjor et nytt nasjonalt nettverk om skolehistorie.

Språkforskning er en viktig del av humaniora.

Prodekan for forskning, Marie-Theres Federhofer, peker på et språkteknologisk gjennombrudd ved UiT i fjoråret.

Fra samisk tale til tekst

Det handler om automatisk talegjenkjenning for nordsamisk. Det vil si å legge inn tale og få ut tekst. Enheten Divvun utvikler verktøyet, i samarbeid med Senter for samisk språkteknologi.

Verktøyet kan brukes på teksting av forelesninger, tv-program og filmer. Samiske lydarkiv kan konverteres til tekst og bli mer tilgjengelige.

Teknologien kan også brukes til å diktere tekster og som hjelpemiddel i sammenhenger der det er vanskelig å skrive.

Forskning på tegnspråk

Ole Thomassen Hjortland er prodekan for forskning og formidling ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Bergen. Han kaller Vadim Kimmelmans forskning på tegnspråk for banebrytende.

– Tegnspråk brukes av døve over hele verden, men de er ikke blitt forsket mye på, sier Kimmelman i en artikkel på Senter for grunnforskning (CAS). Der har han fått ekstra midler til tegnspråkforskningen sin.

Kimmelman forsker på grammatikken i tegnspråk, særlig russisk og nederlandsk. Han er opptatt av hvordan tegnspråk og språk som snakkes, ligner og skiller seg fra hverandre.

Tegnspråk har sin egen grammatikk.
Tegnspråk har sin egen grammatikk.

Konge og pandemi

Fra Universitetet i Oslo svarer dekan Frode Helland om fjorårets resultater på Det humanistiske fakultet.

Han peker på Tore Rems tredje bind om kong Olav som kom ut i fjor,

– Det er et viktig verk, som inneholder mye nytt stoff i tillegg til nye vinklinger på viktige sider ved moderne norsk historie og styreform, skriver Helland i en e-post til forskning.no.

Vi har lagt en pandemi bak oss. Den ga mat til forskning i alle forskningsfelt.

Helland tar fram en vitenskapelig artikkel av Karin Kukkonen om hvordan boklesing under pandemien. Folk leste mer under pandemien. Og lesingen hjalp dem med å takle nedstenging og pandemi.

I fjor kom første publikasjon fra et nytt senter for fremragende forskning.

Hvem styrer livene våre?

Forskerne på Senter for digitale fortellinger ved Universitetet i Bergen undersøker hvordan samfunnet og livene våre blir påvirket av algoritmer.

De spurte 228 elever på 8. trinn om kritisk lesing. Forskerne mener det er behov for å øke forståelsen hva kritisk tekstkompetanse er i norskfaget. Det kan være på plass å utvikle nye metoder for hvordan elevene skal jobbe med kritisk tilnærming til tekster de møter i hverdagen, ifølge studien.

Litteratur kan endre framtida

Frode Helland på Universitetet i Oslo trekker fram forskningskonferansen om science fiction som ble holdt i fjor sommer.

Forskerne jobber med bøker, filmer og serier om framtida. Samtidig er de aktive i kriseberedskap for den verden vi lever i nå. Forskerne har blant annet deltatt i seminarer i FN.

– Der jobber vi med ulike fremtidsbilder. Vi utfordrer tradisjonelle metoder for planlegging og beredskap for kriser, sa forsker Bodhisattva Chattopadhyay til forskning.no.

Dagens forfattere av science fiction er opptatt av klimaendringer og vannmangel.
Dagens forfattere av science fiction er opptatt av klimaendringer og vannmangel.

Science fiction-forskerne er ikke de eneste som krysser grensen fra humaniora og over i andre fagfelt.

Frode Helland forteller at filosofer ved UiO gjør fremskritt på naturviternes områder. Professor i filosofi, Øystein Linnebo, fikk pris for og midler til sin forskning i filosofisk logikk og matematikkens filosofi.

På Universitetet i Stavanger er det miljøhumanioriaen, og satsingen på denne, som særlig utmerker seg, skriver kommunikasjonsrådgiver Kristin Vestrheim Cranner. I fjor ble Greenhouse Center for Environmental Humanities etablert. De arrangerer faglige forumer for kunstnere, forfattere og akademikere fra hele verden.

Humaniora ut til folket

Flere av fakultetslederne trekker fram tiltak for å få forskningen ut til et bredere publikum. Mange av disse er fortsatt tilgjengelige.

Under Demokratidagene - Humaniorafestivalen 2022 kunne folk høre foredrag om hvem som bestemmer hva som er vår kulturarv, kansellering og krenkelser og den politiske situasjonen i Norge og Frankrike. Opptak finner du her.

Fjorårets Aarebrot-forelesning ble holdt av Lars Fredrik Händler Svendsen. Den er en 200 minutters forelesning om frihet. Hvordan kan du leve et meningsfullt liv? Er frihet mulig? Du kan se hele forelesningen her.

Hva er frihet? Og er det mulig? Filosof Lars Fredrik Händler Svendsen svarer.
Hva er frihet? Og er det mulig? Filosof Lars Fredrik Händler Svendsen svarer.

NTNU-dekanen anbefaler Podcasten Det europeiske kvarter handler om EU, europeisk samarbeid og Norges plass i Europa.
– Den viser hvordan undervisning kan gjøres på nye måter, hvordan humaniora kan formidle i nye kanaler, og hvordan fersk forskning kan kommuniseres ut til et stort publikum, skriver Anne Kristine Børresen i eposten.
Du kan høre podcasten her.

USN arrangerer lørdagsuniversitet på lokale biblioteker. Tilbudet er for alle. Et av fordragene i fjor var Karl Christian Alvestad om skeiv historie gjennom 3.000 år.

Også på Universitetet i Agder bringer de filosofi ut til et større publikum.

Einar Duenger Bøhns filosofipod har gode lyttertall. Den mest populære episoden om filosofen Jean-Paul Satre er lastet ned nær 10.000 ganger. Alle episodene finnes her.

Ellers deltar forskere i humaniorafag på UiS med foredrag og dialog med publikum utenfor akademia. På Steffens salong diskuterte politikere, forskere og kulturfolk akademisk frihet, folkehøgskoler og moderne medisin.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS