Hvordan vil klimaendringene endre økosystem og fiskeriressurser i de nordiske havområdene?

Den nye rapporten «Klimaendringer og effekten i de nordiske havområdene» gir et overblikk. Den ble publisert denne uken.

– Vi presenterer hva som vil skje på kort og lang sikt, dersom vi fortsetter med klimagassutslipp som nå, sier forsker Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet (HI) til forskning.no.

Havområdene i nord er ekstra sårbare for klimaendringer. Det får tre store følger: Stigende havnivå og varmere hav, og helt i nord, at havisen forsvinner.

Ottersen leder prosjektet der en rekke havforskere fra HI og nordiske samarbeidspartnere har bidratt.

les også

Nå må vi satse alt på vindkraft og solenergi, mener forskere

Ser allerede endring – rammer torsk

Rapporten viser ulike scenarioer over hva som skjer mot slutten av århundret om klimautslippene fortsetter som til nå. Eller om vi klarer å redusere noe eller mer.

Men – noen av endringene har allerede skjedd og gitt konsekvenser. Det kan Havforskningsinstituttet slå fast.

– Raudåte er truet. Det har vi observert i Nordsjøen over tid, sier Ottersen til forskning.no.

Dyreplanktonet raudåte er viktigste mat for de yngste nordsjøtorskene. Raudåten trives ikke så godt som før på grunn av varmere hav.

Det gir mindre næring til nyklekket ungtorsk. Dermed kan det bli færre torsk i havet av den sorten som vi kjøper i butikken hele året.

Mindre næringsrik mat

Dyreplanktonet Raudåte, eller Calanus finmarchicus, blir sakte, men sikkert utkonkurrert av sin egen fetter – Calanus helgolandicus.

Den sistnevnte trives bedre når havet blir varmere.

De ser veldig like ut, men endringene kan likevel få enorme ringvirkninger, forklarer Ottersen. Av to grunner:

– Raudåta er viktigste mat for nyklekket torsk. «Fetteren» har lavere næringsverdi. Og den dukker opp for sent i sesongen til å være en like god niste for småtorsken, sier han.

Tidspunktet for når torsken gyter, klaffer ikke lenger med når det er mest tilgjengelig mat i havet. De små torskebarna har ikke tid til å vente på denne maten og sulter i hjel.

– Det er bekymringsfullt fordi denne torskebestanden får enda dårligere odds. Den er allerede sårbar fra før på grunn av overfiske, sier forskeren.

Torskebestanden vil gå ned

De voksne torskene er bedre i stand til å sulte noen dager eller uker.

Men i våre sørlige områder har også voksen torsk hatt det varmere enn den har godt av, i det siste.

Ottersen sikter særlig til Nordsjøen, men også langs kysten hele veien fra svenskegrensen til og med Vestlandet.

– Noen av de siste somrene har det vært veldig varmt i sjøen utenfor Norskekysten, så det er trøblete, sier Ottersen.

Skreien vil klare seg

Hvert år i januar/februar er det feststemning når skreien kommer inn til Lofoten og Vesterålen for å gyte. Skrei, lever og rogn er et festmåltid for mange av oss.

Skreien lever til vanlig i Barentshavet. Hva vil skje med den?

– Skreien regner vi med at det går bra med, beroliger Ottersen.

Den har en fordel av at havet blir varmere enn i dag, og vil få det bedre enn nå.

– Da kan den gå lenger nord i Barentshavet for å beite. Den tåler og trives med en del høyere vanntemperatur i tiden fremover, forklarer han.

Når den kan gå lenger nord, får den større beiteareal å boltre seg på.

Skreien vandrer fra Barentshavet inn til Lofoten og Vesterålen for å gyte om våren. I motsetning til sin artsbror kysttorsken, som er langs kysten hele året.

Det er altså stor forskjell på effekten varmere vann har på «vanlig» torsk og skrei.

Polartorsk sliter

En annen art som virkelig sliter, er polartorsk. Denne holder til oppunder isen i Barentshavet og trues nå fordi isen smelter.

– Dette er mest bekymringsfullt på grunn av artsmangfoldet, forklarer forskeren.

Vi har ikke kommersiell fangst på denne arten, men russerne har drevet noe fangst på den.

Både den og flere andre arktiske fiskearter er allerede truet.

Lakseoppdrett får utfordringer i sør

Den høyere sjøtemperaturen kan også få følger for oppdrettsnæringen.

– Det kan bli for varmt for lakseoppdrett i den sørlige delen av landet, som i Rogaland, sier Ottersen.

Her må de kanskje prøve ut andre arter.

Fra Møre- og Trøndelagskysten og oppover vil varmere sjø neppe få problematiske følger.

– I Troms og Finnmark vil temperaturstigningen tvert imot bli mer gunstig for laksen, og havbruk vil kunne ekspandere, mener forskeren.

Så langt nord var det for kaldt vann i oppdrettsnæringens barndom på 70- og 80-tallet.

Havnivået vil stige mer i vest

Havet vil stige av to grunner. Fordi varmt vann tar mer plass enn kaldt, og fordi isen på land vil smelte. Blir deler av Norge oversvømt om noen tiår?

– Det som vil redde deler av Sør- og Øst-Norge, er istiden vi hadde, forteller Ottersen.

Da isen smeltet etter istiden, steg landet der isen hadde ligget. Landjorden hever seg litt fortsatt.

– I Oslo stiger landet raskere enn på Vestlandet. Der stiger landet fortsatt raskere enn vannet stiger, forteller han.

Operaen i Oslo trygg, våtere på Bryggen i Bergen

Operaen i Oslo er derfor trygg. Den vil ikke bli slukt av vannmassene.

Bryggen i Bergen er mer utsatt. Der vil havnivået stige mer enn nå.

– Bergensere må også regne med at regnskyll oftere vil føre til kraftigere bølger som skyller innover Bryggen. Kombinasjonen av kraftig pålandsvind og høyere vannstand kan bli skummel.

Bygninger vil også bli rammet, men det er først et stykke frem i tid.

Ottersen understreker at klimaendringenes innvirkning på arter og biologisk mangfold er vanskelig å forutsi sikkert, fordi det er så mange variabler som virker inn.

– Vi er derimot mer sikre på fysikken, for eksempel det som har med havets nivåstigning å gjøre. Det er noe enklere å forutsi, sier Ottersen.

Ekstra sårbare

Men langt frem i tid er det usikkerhet om hvor mye is som vil smelte og dermed også stigningen i havnivå.

De nordiske havområdene har egenskaper som skiller seg ut fra andre havområder og gjør dem ekstra sårbare.

– Derfor er det avgjørende at vi undersøker hvordan klimaendringene vil arte seg her i Norden, og hvilke konsekvenser det vil få, forklarer Ottersen.

Referanse:

G. Ottersen mf: Observed and expected future impacts of climate change on marine environment and ecosystems in the Nordic region. Rapport fra havforskningen, 28. februar 2023.

les også

Blir folk mer interessert i å bevare naturen av å se denne mannen på TV?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.