For noen år siden var det rundt hundre ledere i det offentlige som hadde høyere lønn enn statsministeren. I dag er det trolig over 300 offentlig ansatte ledere som får bedre betalt enn statsminister Jonas Gahr Støre og hans godt og vel 1,7 millioner i året.(Foto: Foto: Terje Bendiksby / NTB)
Minst 300 ledere i staten tjener mer enn statsministeren, ifølge ny undersøkelse
Ledere i det offentlige har hatt en lønnsvekst på 64 prosent.
Ledere i offentlig sektor – det vil si staten og kommunene – er de lønnstakerne i Norge som har hatt aller sterkest lønnsvekst i perioden 1997-2020, konkluderer Jørgen Tveit Sandberg i en mastergradsoppgave han har levert hos Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO).
Aller mest lønnsøkning er blitt gitt til topplederne i staten.
Mest lønnsøkning for lederne
Lønnsveksten til ledere i offentlig sektor generelt var disse årene på 64 prosent.
Det er betydelig mer enn for øvrige ansatte i staten og kommunene. Det er også betydelig mer enn lønnsøkningen til ledere i privat sektor, finner Sandberg.
I den samme undersøkelsen ser han at forskjellen i lønn mellom de best betalte lederne i staten og andre mindre godt betalte offentlige ledere, økte markant i løpet av de samme årene 1997-2020.
Tjener mer enn statsministeren
Antallet offentlig ansatte ledere i Norge som tjener mer enn statsministeren har altså på noen år økt fra rundt 100 til rundt 300.
Dette tallet er langt høyere enn for eksempel Nettavisen dokumenterte da de i 2019 skrev om offentlige lederlønninger. Nettavisen kom til at det fantes 14 statlige toppledere som tjente mer enn statsministeren.
– Forskjellen skyldes trolig at Nettavisen begrenset seg til å se på de rundt 250 lederne som er registrert i Statens lederlønnssystem, sier Jørgen Tveit Sandberg til forskning.no.
Statsministeren tjener i dag rundt 1,7 millioner kroner i året.
– Jeg har med rundt 45.000 ledere i offentlig sektor i utvalget mitt. Derfor finner jeg langt flere med høyere lønn enn statsministeren, forklarer Sandberg.
Han påpeker at datagrunnlaget for gruppen «Ledere med høyere lønn enn statsministeren» har visse usikkerheter fram til året 2015. Men datagrunnlaget for årene 2015-2020 mener han er veldig godt.
Ikke alle offentlige ledere
Medianlønnen til offentlig ansatte ledere har stort sett fulgt den samme lønnsutviklingen som statsministerens lønn.
Det er altså de som tjener aller best i staten som har fått økt lønnen sin mest.
Det hører med å nevne at noe av endringen i lønnsforskjeller som Sandberg finner skyldes endringer i alder og utdanning hos personene i de ulike gruppene.
Det er skattebetalerne som betaler offentlig ansattes lønninger. Det gjør trolig at det er ekstra stor interesse for hva offentlig ansatte ledere tjener.(Illustrasjonsfoto: Matej Kastelic / Shutterstock / NTB)
Skulle gjerne visst årsaken
Annonse
Manudeep Bhuller er forsker ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO) og var Sandbergs veileder under arbeidet med masteroppgaven hans:
– Jeg synes det Sandberg finner er oppsiktsvekkende, sier Bhuller til forskning.no.
– Funnet hans er veldig interessant. Men vi skulle gjerne ha visst mer om årsaken til hvorfor det er blitt slik. Er dette en ønsket utvikling eller finnes det andre årsaker? spør Bhuller.
Førsteamanuensen ved UiO ser at det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til offentlige lederlønninger.
Særlig høy lønnsøkning rett etter finanskrisen
Jørgen Tveit Sandberg peker i mastergraden sin på som særlig bemerkelsesverdig at ledere i offentlig sektor fikk så markant høyere lønnsvekst enn andre i årene rett etter finanskrisen i 2008.
Det var en periode da andre lønnstakere måtte finne seg i å få dempet lønningene sine, sammenlignet med tidligere år.
Politiske ledere gikk på denne tiden også ut og manet til lønnsmoderasjon for ledere i privat sektor.
Vil sette på bremsen
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier til Dagbladet at han vil «sette på bremsen med full kraft» for å stanse utviklingen i statlige lederlønninger.
Vedum og Senterpartiet vil fryse lønna til ledere i staten som tjener over 1,5 millioner kroner. Det er rundt 200.000 kroner under statsministerlønna.
I den nye regjeringsplattformen som Arbeiderpartiet og Senterpartiet er blitt enige om, slås det i mer moderate vendinger fast at partiene skal
Annonse
«fremme fellesskapets interesser knyttet til … moderasjon i lederlønninger.»
Men i Hurdalsplattformen er det åpenbart ledere i helt eller delvis offentlig eide selskaper Ap og Sp er mest opptatt av, ikke lederne som er ansatt i staten og kommunene.
Har nedsatt utvalg
Mudassar Kapur, Høyres finanspolitiske talsperson fram til for få dager siden, sa i september ifølge Dagbladet Børsen at Senterpartiet «slår inn åpne dører» når de går til kamp mot høye lederlønninger i staten.
Kapur viste til at den borgerlige regjeringen har opprettet et utvalg som skal se på lederlønnssystemet i staten.
Men Jørgen Tveit Sandberg fant altså når han gransket mange tusen offentlige ledere, at det er langt flere enn de rundt 250 som omfattes av Statens lederlønnssystem som tjener godt.
940 prosent til direktørene og 12 prosent til de andre
En rapport fra den venstreorienterte amerikanske tenketanken Economic Policy Institute i 2019 slo fast at lønningene til administrerende direktører i USA økte med 940 prosent i årene 1978-2018. Gjennomsnittsarbeideren i USA fikk de samme årene en lønnsøkning på 12 prosent.
Mishel og Wolfe, EPI, 2019
Statens lederlønnssystem
For om lag 250 toppledere i staten fastsettes lønnen på en annen måte enn for andre statsansatte. Statens lederlønnssystem ble etablert i 1991 og målet er å koble lønn og resultater, og slik tiltrekke seg de dyktigste lederne. Blant lederne som omfattes er departementsråder, fylkesråder og toppledere i større etater og institusjoner.
Resultatorienterte lederlønninger
Det forskes mye på lederlønninger.
En dominerende del av denne forskningen har sett på lederlønninger i private selskaper. Færre forskere har studert offentlige lederlønninger.
Mye forskning er også blitt gjort på mekanismene bak økte topplederlønninger i private selskaper. Hvorfor øker disse lederlønningene stort sett mye mer enn vanlige lønninger?
En vanlig forklaring er at så mange topplederlønninger er blitt resultatorienterte. Det vil si at lederne får bonuser som øker lønna dersom en virksomhet kaster av seg i form av penger til eierne. Bruken av resultatorientert lønn for ledere har økt voldsomt i USA. Også i Norge er dette blitt vanligere.
Annonse
Forskerne mener dette påvirker offentlige topplederlønninger. Her kan lederne argumentere med at lønningene deres må være konkurransedyktige i forhold til private lederlønninger.
