I juni 2021 var andelen norske husholdninger som sa at de hadde økonomiske utfordringer, på syv prosent.

Nå i mars 2023 svarte 18 prosent det samme.

Forskerne ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på Universitetet OsloMet ser tydelig hvordan tøffere økonomiske tider får konsekvenser for ganske mange nordmenn.

les også

Det kan gjøre fysisk vondt å tjene mindre enn naboen

Dusjer mindre og kjøper billigere mat

Når forskerne spør folk, får de til svar at mange har strammet inn livreima betydelig for å møte økte kostnader. 

Regjeringens strømstøtte kan også ha hjulpet en god del, ifølge forskerne.

Da strømmen ble dyrere og økonomien trangere, skrudde mange ned innetemperaturen. Flere dusjet også mindre.

Langt flere nordmenn har også begynt å handle billigere matvarer.

18 prosent sliter betydelig

Noen har i tillegg måttet ty til mer inngripende sparetiltak.

– Vi ser at vi får tydeligere forskjeller. På den ene siden har vi opp mot tre firedeler som klarer seg greit eller veldig godt, sier forsker Christian Poppe ved SIFO til NTB.

– Men på den andre siden har vi opp mot 18 prosent som sliter betydelig.

Andelen nordmenn som sier de har kuttet ned på forbruket sitt for å ha råd til mat, økte fra 11 prosent i fjor sommer til 28 prosent nå i mars.

Andelen som har vært på en matstasjon, har økt fra to til fire prosent de siste seks månedene.

Samtidig er økte bokostnader eller økte kostnader for å leie bolig, blitt en alvorlig belastning for mange.

Rammer de som har minst

Forskerne Christian Poppe og Elaine Kempson ser en forverring i nesten alle indikatorer på det som kalles SIFOs økonomiske trygghetsbarometer.

Tiden vi er inne i nå, der levekostnadene blir dyrere og dyrere, rammer i uforholdsmessig grad dem som har minst å gå på, påpeker forskerne i rapporten. 

Blant dem med lavest økonomisk trygghet, har 17 prosent vært på en matstasjon.

Ber om hjelp med lån

Flere har bedt om hjelp med de nye utgiftene.

For eksempel har ett av ti norske hushold kontaktet minst én kreditor i løpet av de siste seks månedene.

Blant disse var det fire av ti som fikk hjelp til å håndtere betalingsproblemene sine.

Bankene som gir boliglån, har vært mer behjelpelige. De fleste av dem som har kontaktet banken om boliglånet, har fått til en refinansiering eller en alternativ betalingsplan. 

Uten denne imøtekommenheten fra boliglånbankenes side ville økningen i andelen hushold med betalingsproblemer sannsynligvis vært større, påpeker forskerne.

Går ut over helsen

Det er særlig enslige forsørgere som sliter, ifølge forskerne.

Den økonomiske situasjonen går også ut over helsen.

I mars i år svarte 22 prosent at den økonomiske situasjonen innvirker negativt på den psykiske helsen deres.

Forskerne Poppe og Kempson mener å se at et økende økonomisk, sosialt og helsemessig skille vokser fram i det norske samfunnet.

Om lag halvparten av alle nordmenn opplever livet som økonomisk trygt. Livet deres går stort sett som før, på tross av vanskeligere økonomiske tider.

I den motsatte enden ser forskerne en voksende minoritet på rundt 18 prosent av de norske husholdningene. Disse befinner seg i motsatt ende av det økonomiske trygghetsspekteret. 

For disse menneskene er økonomiske problemer nå vanlige, til tross for de omfattende utgiftskuttene de har gjort over lengre tid og fortsatt gjør, ifølge forskerne.

SIFO-rapporten kan du lese her.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Christian Poppe og Elaine Kempson: «Dyrtid III. Husholdenes økonomiske trygghet i mars 2023», rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, 20. juni 2023.

les også

Derfor synker den norske kronen som en stein:
– Regjeringen har delvis skylden, mener professor

les også

Høyeste vekst i matpriser siden 80-tallet