– Klimaendringer fører til større sannsynlighet for naturkatastrofer, som blir kostbart, og er en negativ impuls til økonomien som helhet.

Det sier førsteamanuensis ved BI, Leif Anders Thorsrud. Han forklarer at det er gjort mye forskning på hvordan klimaendringer påvirker selskaper og aksjepriser, og mye på hvordan naturkatastrofer og ekstremvær påvirker økonomisk vekst.

Er den norske krona klimautsatt?

Selv har Thorsrud forsket på hvordan klimaendringer kan påvirke valutakursen til råvarerike land som Norge.

Valutakurser kan høres litt abstrakt ut. Men prisen på den norske krona har en reell innvirkning på lommeboka og levestandarden din.

– Valutakursene reflekterer jo på en måte egentlig hvordan finansmarkedet, litt forenklet, ser på hvor profitabelt et land er, forklarer Thorsrud.

Han forteller at da oljeprisen falt i 2014, så falt forståelig nok også norsk valuta. Men da prisen løftet seg på oljen, hang den norske kronen igjen mer enn forventet. Det satte i gang en leting etter årsaker.

– En av de potensielle grunnene som ble nevnt, var at såkalt klimarisiko kunne vært en årsak, sier Thorsrud.

«Nå vil vi ikke ha mer olje»

Han forklarer at det finnes mange virkninger, direkte og indirekte, som klimaendringer og klimarisiko kan ha på økonomien.

– Én ting er økt risiko for naturkatastrofer, som flom og jordskred, og så videre. Det er fysisk klimarisiko. Men så er det også noe som kalles «omstillingsrisiko», og disse kan det være nyttig å skille mellom, sier førsteamanuensisen.

– Omstillingsrisiko er for eksempel en økt risiko for at politikerne eller velgerne sier at «nå vil vi ikke har mer olje». Hvis den sannsynligheten øker, så vil det også ha økonomiske konsekvenser.

Norge er tross alt et land som er svært avhengig av såkalt «karbonintensiv» produksjon og eksport. Thorsrud forklarer at dersom vi går vekk fra dette, kan vi forvente en strukturell endring i den norske økonomien, og at økonomisk teori da tilsier at kronen vil svekkes.

Derfor kan det kortsiktig slå negativt ut på kronen i lommeboken din, dersom vi går ut og kunngjør at vi skal avvenne oss fra oljen.

– Og det vil jo være dumt for alle som kjøper varer fra utlandet. Eller hvis du skal til Syden, sier Thorsrud.

Vinnere og tapere

Om valutakursen går ned, betyr det at vi må betale mer for varene vi skal kjøpe. Og Norge er avhengig av å importere en hel rekke varer.

– Samtidig er det på en måte bra for annen industri som eksporterer, men problemet er bare at oljen nå er den dominerende eksportindustrien, forklarer forskeren.

Toppmøtet i Glasgow er typisk noe som kan tenkes å kunne øke denne «omstillingsrisikoen», mener Thorsrud. Samtidig understreker han at ingenting er svart-hvitt.

– En økt sannsynlighet for tiltak som reduserer den globale oppvarmingen vil jo være bra for klima, og bra for de som driver med for eksempel vindmøller. Så at andre sektorer vil kunne dra nytte av det, det er helt klart.

– Det er alltid vinnere og tapere. Det vil helt sikkert på sikt komme andre sektorer som gjør det veldig bra, men det skjer ikke over natten, så det kan være litt tøffe tider i overgangen, tror Thorsrud.

Er svenske lønninger krise for Norge?

Halvor Mehlum er professor ved UiO, og forsker på utviklingsøkonomi og norsk makroøkonomi. Han er enig i at oljeslutt kan slå ut på norske lønninger og kjøpekraft, men at det antagelig ikke vil være helt krise. Han mener vi er rustet til å tåle også en bråstopp i oljeproduksjonen.

– At lønningene går ned, det vil måtte skje på en eller annen måte, for norske arbeidere må være konkurransedyktige med arbeidere i Sverige eller Danmark. Og da må lønninger ned på nivået til Sverige, forklarer Mehlum.

– Men det er absolutt noe vi bør belage oss på. Og så kan man si, er det noe offer å gå tilbake til det nivået som Sverige har? Nei, det syns ikke jeg. Det er fortsatt svært rike samfunn vi snakker om.

Mehlum vektlegger at alternativet åpenbart er langt verre for medmennesker født andre steder på kloden.

Er BNP feil mål?

Forskeren tegner et fremtidsscenario der planeten har blitt et par–tre grader varmere, og bruker det samtidig til å vise hvordan makroøkonomisk analyse ikke alltid fanger den menneskelige dimensjonen.

– Noen steder vil bli mer produktive og andre mindre produktive. Men selv om det blir ekstremvær og tørker, så har det antagelig ikke all verdens betydning for evnen til å produsere på kloden som helhet, forklarer han.

Men noen kommer til å bli veldig skadelidende, selv om vi kanskje skånes litt for det verste her i nord. Og nød, sult og migrasjon er tross alt også økonomiske effekter.

– Det kan være at noen steder blir totalt ulevelige, og det er jo ekstremt drastisk for de som bor der, og derfor alvorlig for verden som helhet.

– Samtidig slår det ikke ut i verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Så det forteller meg at BNP ikke er et så veldig interessant mål egentlig, sier UiO-professoren.

Bruttonasjonalprodukt (BNP) er kort fortalt den samlede økonomiske verdien av alt et land (eller verden som helhet) produserer.

– Det er noen plusser og noen minuser som legges sammen og blir omtrent til null. Men for alle de minusene så er det jo millioner av folk som risikerer tidlig død. Og noen av de plussene er folk som allerede er gode og mette som blir enda litt mettere.

Utrivelig i nord også

Selv om vi i nord muligens er mer skånet mot det verste av klimaendringer, betyr ikke det velferden vår ikke vil rammes, sier Mehlum.

For selv om produksjonsnivået i verden holdes likt, kan det hende at vi må bruke større deler av verdiskapingen for å holde hodet over vann.

– Man må bruke den til å bygge diker, møte nye infrastrukturbehov, bygge nye hus som tåler høyvann – og samtidig går forsikringspremiene opp. Så det er nok et eksempel på at kun det å måle produksjon ikke er svaret, men det man bruker produksjonen til, sier Mehlum.

I tillegg til økt usikkerhet og utrygghet, vil også problemene på den globale arenaen før eller siden dukke opp på dørstokken vår, for eksempel i form av migrasjon fra ulevelige landområder. Og selv om vi skulle forsøke å se på den lyse siden og øyne nye businessmuligheter, er det en mager trøst.

– At man kan frakte ting over polhavet, eller at man kan dyrke to avlinger i året i Tyskland, virker litt trivielt når man trekker inn det menneskelige aspektet. Særlig hvis vi går ut fra at et menneske i Namibia eller på Maldivene er like viktig som et i Europa.

Les også:

Norsk olje­produksjon mot «all time high»

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?