For 80 000 år siden, levde det en gruppe neandertalere ytterst ved kysten i det som nå heter Le Rozel i Normandie, Frankrike. I dag er dette en strand, men i neandertalernes dager var kystlinjen lenger ut. Sandbanken var omringet av skogkledde områder og sletter med gress og urter. Klipper i bakgrunnen beskyttet den lille gruppen som holdt til her mot vær og vind.

Dette forteller førsteforfatteren bak en ny studie, Jérémy Duveau, ved det nasjonale museet for naturhistorie i Paris, til nettstedet Gizmodo.

Her, på Frankrikes nordspiss, samlet våre nære slektninger seg mat, laget enkle redskaper og jaktet. Barn og ungdom gikk eller kanskje løp over sandbanken og sporene deres skulle bli bevart i mange tusen år.

Boplass ved foten av klippen

Siden 2012 har arkeologer undersøkt området i Le Rozel i Frankrike. Her har de avdekket 257 fossilerte fotspor etter neandertalere. I tillegg har de funnet åtte avtrykk etter noen som satte hendene i den sølete sanden. Seks dyr hadde også vandret over sandbanken før sporene raskt ble dekket over av sand og bevart for ettertiden.

I det samme jordlaget fant forskerne steinredskaper, kokeplasser og flintrester. Fotavtrykkene ble laget for omtrent 80 000 år siden. På denne tiden var neandertalerne den eneste menneskearten i Europa.

Flest barn og ungdommer

Tidligere forskning tyder på at neandertalere levde nokså isolert i små grupper med 10 til 30 individer. Analysen av fotsporene peker mot det samme. De er blitt satt ned av 10 til 14 individer. Det som var noe mer uventet er at de fleste tilhører barn og ungdommer. Den yngste var bare to år. Det var også en høy, voksen mann blant dem. Duveau sier til Gizmodo at det var overraskende at de fleste var så unge.

– Det er vanskelig å vite hvorfor, spesielt siden det er veldig lite data tilgjengelig på størrelsen og sammensetningen av grupper med neandertalere. Vi kan bare tenke oss en hypotese: kanskje var de voksne et annet sted, men det er usannsynlig siden gruppen var på stedet i sesonger, det er lite trolig at de voksne var borte så lenge, sier Duveau.

– Den høye andelen barn og ungdommer kan også forklares med høyere dødelighet blant voksne. Det er ikke mulig å vite den eksakte grunnen til sammensetningen.

Kanskje er forklaringen så enkel som at barna lekte i søla, mens de voksne holdt seg på tørrere grunn i utkanten.

Fremdeles mye vi ikke vet

Forskere vet ikke så mye om hvordan neandertalerne fordelte oppgaver innad i gruppen og hva som var barnas rolle.

Erik Tunstad har i en kommentar på forskning.no tidligere i år foreslått at både kvinner og menn jaktet, og at kjønnsrollene ikke var spesielt markerte. Kanskje var til og med barna med på jakt.

Neandertalere var langt mindre kreative enn moderne mennesker, de brukte de samme redskapene i tusener av år, og arkeologer finner lite tegn til teknologiske fremskritt. Vi vet ikke om de hadde noen form for språk eller ritualer. Enkelte studier peker mot at de kanskje pyntet seg og laget enkle hulemalerier, men dette er ikke bevist med sikkerhet.

• Les også: Hadde neandertalerne språk?

I 2017 fant forskere skjelettet til en neandertalermann med store funksjonsnedsettelser. Likevel levde han til han ble 40 - 50 år. Det kan tyde på at neandertalere tok vare på sine svake og syke.

Fremtidige arkeologiske funn vil kanskje kunne fortelle oss mer om neandertalernes sosiale struktur.

Referanse:

Jérémy Duveau, Gilles Berillon, Christine Verna, Gilles Laisné, og Dominique Cliquet: «The composition of a Neandertal social group revealed by the hominin footprints at Le Rozel (Normandy, France)». PNAS, 9. september 2019. Sammendrag.