
Rød, gul eller grønn? Disse situasjonene er mest koronarisikable
Når har du størst risiko for å få korona? En ny studie gir deg tips for å unngå de mest risikable situasjonene.
Hold minst en meters avstand. Vask hendene. Bruk munnbind på offentlig transport.
Du har sikkert hørt koronareglene (kanskje litt for) mange ganger nå, men vet du når du bør være aller mest oppmerksom på å følge dem?
En ny analyse i forskningstidsskriftet British Medical Journal gir deg et grafisk overblikk.
– Vi har lært å holde avstand, men nå begynner noen kanskje gå lei. Derfor er det bra med noen tommelfingerregler for når det er ekstra viktig å passe på, sier Torben Sigsgaard, som er professor ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet.
Han har ikke vært medforfatter for den nye studien, men han mener at det er en god idé å gi et mer nyansert bilde av når det er ekstra viktig å være forsiktig.
En god tommelfingerregel
– Modellen er rimelig grov, og den må leses med forsiktighet, for det er mange faktorer som ikke er med. Men den gir noen gode tommelfingerregler, sier Sigsgaard.
Lege og professor Lars Østergaard er enig.
– Vi har ingen beinhard evidens på området, så man må lese det med forbehold. Men det gir det god mening å formidle hvilke situasjoner som er verst, sier Østergaard, som selv forsker på koronavirus ved Institut for klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.
– Det er ingen tvil om at det gjelder å unngå å være mange mennesker sammen i et lite, lukket rom. Og hvis folk samtidig synger og roper uten maske, er det enda verre, legger han til.
Slik har forskerne gjort
Du kan se skjemaet fra British Medical Journal under.
Skjemaet bygger på en gjennomgang av den tilgjengelige forskningslitteraturen.
Selv om noen felter i skjemaet er grønne, betyr det ikke at situasjonen er uten smittefare, understreker forskerne.
– Grønn betyr ikke at det er null risiko, men at risikoen er lavere, forklarer Lydia Bourouiba, som er en av hovedforfatterne av studien og professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).
Forskerne har blant annet tatt med forskning på hvordan dråper fra hosting og nysing kan spre seg gjennom luften.

Snakke, rope, synge
Skjemaet tar også høyde for om du er omgitt av mennesker som er stille, snakker, roper og synger.
– Når vi lager kraftige lyder, øker spredningen av virus, forklarer Torben Sigsgaard, som selv har forsket på feltet.
At det kan være ekstra risikabelt å synge, ble særlig tydelig da historien om en korsangøvelse i Skagit County i USA gikk verden rundt.
En studie som beskriver episoden, forteller at en av korsangerne var rammet av covid-19 og hadde symptomer på sykdommen under korøvelsen 17. mars 2020. Selv om kordeltakerne holdt avstand og brukte håndsprit, nesten alle de 61 deltakerne smittet: 33 tilfeller av covid-19 ble bekreftet – og 2 døde – mens 20 personer «antagelig» ble smittede.
Forskning på andre sykdommer indikerer samtidig at det kan øke spredningen av virus når vi snakker – kanskje særlig hvis man snakker høyt.
Rop ved fabrikker
Den nye studien i British Medical Journal viser også til at spesielle miljøer skaper ekstra smittefare.
Det har vært en rekke koronautbrudd ved slakterier og kjøttpakkerier. «Utbruddene har blitt tilskrevet kombinasjonen av høye nivåer av smitte fra arbeiderne, dårlig ventilasjon, trange arbeidsforhold, bakgrunnsstøy (noe som fører til roping) og lite maskebruk.»
I Danmark ble et slakteri i Ringsted nylig også tvunget til å stenge midlertidig på grunn av koronasmitte.
Forskerne understreker at det er vanskelig å finne ut hvilke situasjoner og miljøer som er mest risikable, og de påpeker at vi bør overholde myndighetenes anbefalinger.
Tid og tetthet av personer
Som du kan se i skjemaet, tar modellen også høyde for om du bruker maske. Hvis du vil ha mer kunnskap om bruken av masker, kan du lese artikkelen Hvilken type munnbind virker best? Forskere filmet hosting og nysing.
En annen viktig faktor er ifølge den nye studien tettheten av personer.
Et tettpakket område kan være en konsert, et diskotek eller en kantine.
Forskerne understreker at det er vanskelig å gi klare grenser.
Kort eller lang tid?
Vi har også forsøkt å få professor Lydia Bourouiba til å utdype hva «kort» og «lang» tid betyr. Hun svarer i en e-post at forskerne fortsatt ikke vet nøyaktig hvor grensen går.
– Men hvis du bruker en effektiv maskebeskyttelse, er det sjelden virus blir overført i løpet av minutter, skriver hun.
Hun legger til at forskerne ikke har med spesifikke tall for tid og tetthet fordi de ikke vil gi folk «en falsk trygghetsfølelse».
Torben Sigsgaard kan heller ikke levere faste regler.
– Det er ikke mulig å gi faste grenser for persontetthet og tid. Det skyldes at man må å ta hensyn til alle parametere, så det vil være feil å sette på nøyaktige tall, sier han.
Som eksempel påpeker han imidlertid mennesker man sitter med på kontoret hele dagen. Det er selvsagt lang tid.

Innendørs eller utendørs?
En siste viktig faktor for risikoen er om du befinner deg utendørs eller innendørs. Flere forskere har understreket at det er tryggere å møte andre mennesker utendørs.
Hvis du oppholder deg innendørs, er ventilasjonen viktig, påpeker Torben Sigsgaard.
– Det bør være utlufting med åpne vinduer og gjennomtrekk, eller styrt ventilasjon der luften trekkes ut av rommet og fjernes. Noen ventilasjonsanlegg gjenbruker luften fra rommet, men det skal man helst unngå, sier Sigsgaard, som er med i en arbeidsgruppe som utvikler retningslinjer om ventilasjon og smittefare.
– En vanlig vifte på skrivebordet teller ikke. Den kan faktisk gjøre situasjonen verre fordi den er med på å blande luften i rommet, legger han til.
Les mer om hvordan du skaper god ventilasjon i boksen under artikkelen.
Andre viktige faktorer
Selv om den nye modellen tar høyde for flere ulike faktorer og situasjoner, understreker forskerne at det viktigste er at du bruker sunn fornuft. Det er flere viktige faktorer modellen ikke tar høyde for:
- Hvor mottakelig du er for smitte
- Hvor mye virus en smittet person skiller ut
- Luftstrømmer i innendørs lokaler
- Hvor du er plassert i forhold til den smittede personen
– Luftfuktighet kan også være viktig, men det er fortsatt ikke fastslått entydig, skriver forskerne.
Referanse:
Nicholas R Jones mfl: Two metres or one: what is the evidence for physical distancing in covid 19?, British Medical Journal, 2020. https://doi.org/10.1136/bmj.m3223
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.