Folk flest skjønner mer om energi enn politikerne tror, og etter prisøkningene den siste tiden, er de mer bevisste enn noen gang.
Folk flest skjønner mer om energi enn politikerne tror, og etter prisøkningene den siste tiden, er de mer bevisste enn noen gang.

Særlig menn lar seg styre av følelser når de skal spare strøm

Folk velger også oftere fornybare energi­løsninger hvis det synes på sosiale medier.

Byråkrater i de fleste offentlige dokumenter tror at du mangler informasjonen du trenger for å ta de riktige valgene. Det har forskere og bransjefolk fra åtte europeiske land funnet ut.

Strømkundene er ikke bare forbrukere – de er også medborgere, ifølge Christian A. Klöckner.
Strømkundene er ikke bare forbrukere – de er også medborgere, ifølge Christian A. Klöckner.

Menn med følelser

Men det er endringer på gang, forteller Christian A. Klöckner. NTNU-professoren har koordinert det treårige prosjektet Echoes.

Forskerne i prosjektet har sett på alt fra smarte strømmålere til energieffektive bygninger.

– Situasjonen som vi har beskrevet, var basert på policydokumenter for tre–fire år siden. Det er en del som har skjedd siden, og det er ikke bare på grunn av Echoes, sier han til forskning.no.

Forskerne fastslår at det er følelsene som avgjør hvordan du velger når du skal prøve å spare strøm. Myndighetene og energiselskapene investerer stort i teknologi som utnytter energien mer effektivt.

Men det er ikke alltid like enkelt å få deg til å velge de nye løsningene. Valgene til folk flest er ikke alltid like rasjonelle. Spesielt menn lar følelsene styre.

Og, ikke helt overraskende: Folk har en tendens til å engasjere seg mer i fornybare energiløsninger hvis det de gjør, synes på sosiale medier.

Ikke bare forbrukere

Christian A. Klöckner forteller hvordan EU-institusjonene i Brussel har begynt å snakke om strømkundene mer som «medborgere» enn som «forbrukere». Den norske politikken har gått i samme retning.

– Du er mer enn bare en person som kjøper tjenester, og det har betydning for hvordan beslutningene tas, sier han.

Noen ganger er du riktignok forbrukeren som velger mellom forskjellige tilbud, men du er også medborgeren som prøver å si meningene dine om politikken og påvirke dem som bestemmer.

– For ti år siden var mennesket, medborgeren, et litt forstyrrende element. Det ble satt opp tekniske systemer og økonomiske modeller. Hva folk gjorde, hvordan de bestemte seg og hvordan de opplevde modellene og teknologien, var stort sett ukjent for beslutningstagerne, ifølge Klöckner.

Politikerne oversetter

– Politikerne har en jobb med å oversette det som er komplekst slik at du slipper å kjenne til alle detaljene, forklarer Asgeir Falch-Eriksen.
– Politikerne har en jobb med å oversette det som er komplekst slik at du slipper å kjenne til alle detaljene, forklarer Asgeir Falch-Eriksen.

– Vi må ta folk på alvor, istemmer Asgeir Falch-Eriksen på OsloMet. Han forsker på demokrati og borgeres tillit til staten.

Så helt enkelt er det likevel ikke å vite hvordan folk flest tenker når de tar avgjørelser.

Falch-Eriksen mener det er viktig å spørre folk hva de mener. Når det først er gjort en undersøkelse som spør befolkningen, er det viktig å ta svarene på største alvor, sier han.

– Offentlige tjenester skal svare ut folks behov, som han formulerer det.

Likevel trengs det oversettelse mellom det komplekse og det enkle. Vi har politikere for at folk flest skal slippe å sette seg inn i alle detaljene, sier han.

Folkeavstemninger

– Det er en del av fundamentet i demokratiet at alle skal kunne være en politisk representant. Vi må ta folk på alvor. Samtidig er det en avveining hvor komplekst vi skal gjøre det, ifølge Falch-Eriksen.

Han trekker frem folkeavstemninger som et eksempel. Én ting er å stemme over alkoholsalg i hjemkommunen. Ja eller nei til EU, for eksempel, er noe helt annet og mer komplekst.

– Burde ikke en så komplisert ting egentlig vært opp til Stortinget å beslutte? Noen sier ja, andre sier nei, peker han på.

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Referanser:

Stephan Schwarzinger mfl.: Identifying Consumer Lifestyles through Their Energy Impacts: Transforming Social Science Data into Policy-Relevant Group-Level Knowledge. Sustainability, november 2019. Doi: 10.3390/su11216162

Jed Cohen mfl.: Q-complementarity in household adoption of photovoltaics and electricity-intensive goods: The case of electric vehicles. Energy Economics, september 2019. Sammendrag. Doi: 10.1016/j.eneco.2019.08.004

Mehmet Efe Biresselioglu mfl.: Examining the barriers and motivators affecting European decision-makers in the development of smart and green energy technologies. Journal of Cleaner Production, oktober 2018. Sammendrag. Doi: 10.1016/j.jclepro.2018.06.308

Mehmet Efe Biresselioglu mfl.: Electric mobility in Europe: A comprehensive review of motivators and barriers in decision making processes. Transportation Research Part A: Policy and Practice, mars 2018. Sammendrag. Doi: 10.1016/j.tra.2018.01.017

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS