Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Vedekspert Simen Gjølsjø (til venstre) deler sine beste vedtips. Her er han sammen med kollega Eirik Nordhagen.
Vedekspert Simen Gjølsjø (til venstre) deler sine beste vedtips. Her er han sammen med kollega Eirik Nordhagen.

Kløyve, stable, tørke. Her får du ekspertenes beste råd for å lage egen ved

Det er mye penger å spare på å lage sin egen ved.

– Bjørk for eksempel er mye tørrere på rot enn gran. På den annen side tørker grana raskere enn bjørk.

NIBIOs vedekspert Simen Gjølsjø forklarer hva som er så bra med ved, og hva du bør velge om du vil hogge, kløyve, stable og tørke veden selv.

Gjølsjø er opptatt av å snakke frem alternativer til bjørk.

Bjørketømmer er populært til ved, men det finnes både bedre og billigere alternativer.
Bjørketømmer er populært til ved, men det finnes både bedre og billigere alternativer.

– For det må jo ikke være bjørk – alt brenner.

– Med en pris per kubikkmeter bjørkeved på 700 kroner pluss merverdi og transport er det mye penger å spare på å velge ved av andre treslag, sier Gjølsjø.

Han forteller at det særlig på Sørlandet er mye løvskog – og at det i Larvik-traktene for eksempel er en del bøk.

– Disse harde treslagene har svært høy brennverdi, sier han.

Som sagt er bjørkeveden i utgangspunktet tørrere enn granved, men granveden tørker mye raskere enn bjørkeved.

Med en pris per kubikkmeter bjørkeved på 700 kroner pluss merverdi og transport er det mye penger å spare på å velge ved av andre treslag.
Med en pris per kubikkmeter bjørkeved på 700 kroner pluss merverdi og transport er det mye penger å spare på å velge ved av andre treslag.

Granveden holder seg dessuten tørrere enn bjørkeveden. Så det kan være mange fordeler ved å velge andre treslag enn bjørk – som ofte er førstevalget for mange.

Tørr ved er tyngre å kløyve

Gjølsjø forklarer at en vesentlig forskjell mellom bartrær, som gran og furu, og løvtrær, som bjørk og osp, er at både grana og furua har det som kalles kjerneved.

I furu er den døde kjerneveden rødlig og lett synlig. Den er innsatt med naturlige tjærestoffer som beskytter mot råte.

Det som ligger utenfor kjerneveden kalles yteveden.

Siden vanntransporten for det meste foregår i yteveden, kan det være tyngre å kløyve granved og furuved fra lenger ned på stokken. Grunnen er at andelen tørrere kjerneved er større der.

– Men er det slik at det er lettere å kløyve fersk ved enn tørr ved?

– Ja, fersk ved eller ved som er frosset, er mye enklere å kløyve enn tørr ved, forklarer Gjølsjø.

Vann i frossen tilstand utvider seg, så frossen ved vil også være lettere å dele. Tørr ved derimot er sterkere og tyngre å kløyve. Men om du bruker vedkløyvemaskin blir det kanskje hipp som happ.

Tørr ved er tyngre å kløyve enn fersk ved.
Tørr ved er tyngre å kløyve enn fersk ved.

– Det blir også hevdet at man skal kløyve bjørkeveden før sevja stiger, men er dette riktig?

– Nei, sevja har ikke noe å si for hvor lett det er å kløyve bjørkeveden. Rådet om å hogge og å kløyve bjørkeved før sevja stiger, kommer nok mest at det er viktig å komme i gang med vedtørkinga i løpet av mars og april, forklarer Gjølsjø.

Kløyv kubben flere ganger

Jo større overflate, desto bedre tørk.

– Du halverer lett tiden det tar for veden å tørke om du gir vedkubben en ekstra kløyv. Veden tørker mye raskere om den deles i flere biter, sier Gjølsjø.

– Og hvordan skal veden stables – skal barken vende oppover eller nedover?

– Tørkeforsøk viser at det ikke spiller noen rolle om du stabler veden med barken opp eller ned. Vi anbefaler å stable så godt som mulig – uavhengig av hvorvidt barken vender opp eller ei.

Gjølsjø forteller om et forsøk fra våren og sommeren 1907.

Den svenske vedforskeren Thorstein Grinndal rapporterte i det svenske Skogvårdsföreningens tidsskrift at «Mina undersökningar tyda på, att barkens uppåt- eller nedåtvänding icke har något väsentligt inflytande på torkningen».

Forsøk viser at veden tørker mye raskere dersom den kløyves i flere biter.
Forsøk viser at veden tørker mye raskere dersom den kløyves i flere biter.

– Du kan jo la det øverste omfaret ligge med barken opp. Det viktigste er at du ikke stabler for tett mellom rekkene. Det er viktig at luft slipper til.

For å oppnå perfekt tørking av veden mener Gjølsjø det er viktig å finne en åpen, vindfull og solrik plass.

– Sol og varme har mye å si, men det er vinden som frakter fukten vekk fra vedens overflate.

Vedeksperten forklarer at så lenge omgivelsene er tørrere enn innsiden av veden, vil fuktigheten i veden strømme ut av kubben. Vinden vifter på en måte vannet vekk.

Den beste tørketiden er perioden april-juni.

Det har lite å si om veden stables med barken opp eller ned.
Det har lite å si om veden stables med barken opp eller ned.

– Om du hogger, kløyver og stabler i mars-april, er veden tørr i slutten av juni. Og får du to–tre uker med skikkelig bra tørkevær, kan du godt dekke til vedstabelen og si deg fornøyd med årets fangst.

Og skulle du ikke få gjort klar stabelen i løpet av april, ikke fortvil.

– Det er ikke for seint selv om du venter til juni. To–tre uker med godvær i juli og august gir veldig bra tørk, og du er i mål med ved til vintersesongen.

Samarbeid med naboen om vedhogsten

– Gå gjerne sammen to og to eller tre og tre. Kontakt en grunneier og hør om dere kan få kjøpe noen tømmerstokker som dere kan dele opp og kløyve.

– Husk verneutstyr og sikkerhetskurs, sier Gjølsjø.

Skogkurs har dessuten et eget skjema som de som hogger ved, kan fylle ut.

Når man skal arbeide med ved er det viktig å ha utstyret i orden - også verneutstyret.
Når man skal arbeide med ved er det viktig å ha utstyret i orden - også verneutstyret.

Kanskje finnes det en kommuneskog der du bor?

Da kan du kontakte kommunen og høre om dere kan få lov til å hogge eller tynne. Noen ganger vet også de som kjører tømmerbil om hvor det pågår hogst. Der kan det hende at dere får kjøpt tømmer til ved.

Det er mye penger å spare på å lage sin egen ved.

– Ja, furu for eksempel kan du få kjøpt for 400 kroner per kubikkmeter. Det tilsvarer over 2000 kWh til 20–25 øre per kWh, forteller Gjølsjø.

Unngå å transportere vann

Om du ikke får tørke veden i skogen, trenger du plass til tørking i egen hage eller lignende.

– Det er lurt å kappe og kløyve veden så nær skogen som mulig. Det er mye vann i ved. Om du lar veden tørke i skogen, sparer du utgifter til transport.

En kubikkmeter bjørkeved veier rundt 950 kilo før tørking. Etter tørking veier veden rundt 600 kilo – en reduksjon på 350 kilo.

En pent stablet vedstabel er et prektig syn.
En pent stablet vedstabel er et prektig syn.

– Det er dumt å transportere vann. Hvis du lar veden tørke i skogen, kan du spare 300–350 kilo per kubikkmeter, sier Gjølsjø.

Vedfyring er dessuten beredskap. Med vedovn har man varme selv i perioder når strømmen er borte.

Så om du ikke har tenkt å hogge og kløyve på egen hånd, er rådet å kjøpe veden om sommeren. Da er prisen lavere.

Litt forberedelser gir tryggere vedsjau

Om du ikke er vant til hogstarbeid, eller bare ønsker å friske opp gammel kunnskap om felling av trær, bruk av verneutstyr samt bruk og stell av motorsag: Skogbrukets helse-, miljø- og sikkerhetsutvalg har utarbeidet brosjyren Riktig og sikker hogst og Skogkurs har utarbeidet en serie videoer.

Powered by Labrador CMS