Det var kanskje med de beste intensjoner da Kina våren 2021 forbød bitcoin-gruvedrift.
Blant årsakene var de enorme utslippene av drivhusgasser det forårsaker, for ifølge Al Jazeera har Kina som mål å være klimanøytrale i 2060.
Dessverre ser det initiativet ut til å ha forverret utslippene.
Det skriver en gruppe forskere i en kommentar i tidsskriftet Joule.
Hva er bitcoin og hvorfor forurenser det så mye?
Bitcoin er en digital valuta som bare finnes på digitale enheter.
Når man må gjennomføre transaksjoner med bitcoin, noteres det i den store regnskapsboken, en «blockchain».
Den kan bare oppdateres ved at private tar i bruk datakraft.
De som lager «blockchainen», får 12,5 bitcoins som betaling. Det svarer per 1. juni 2022 til over tre millioner danske kroner.
Det har satt i gang et kappløp om å lage den neste blokken i «blockchainen» og dermed opprette nye bitcoins.
Hvis 10.000 grupper av bitcoin-«minere» bruker enorme datakrefter i kampen om å lage en «blockchain», er det bare én av dem som får tilslaget.
De 9.999 har altså sløst bort energi på absolutt ingenting. Dette gjentar seg igjen og igjen.
Dette designet kalles for «proof-of-work» – mekanismen.
0,5 prosent av verdens energiforbruk
For strømmen til gruvedriften, spesielt de i provinsene Sichuan og Yunnan, kom først og fremst fra vannkraft. Nå har gruvedriften flyttet til andre områder i verden med mindre bærekraftige energikilder.
– Vi mener at andelen av fornybare elektrisitetskilder som driver bitcoin-nettverket, kan ha falt fra et gjennomsnitt på 41,6 prosent i 2020 til 25,1 prosent i august 2021, skriver forskerne i kommentaren sin.
Samtidig har ikke mengden gruvedriften falt.
Globalt regnes det ifølge Bitcoin Energy Consumption Index med at bitcoin-gruvedrift hvert år bruker rundt 204,5 TWh elektrisitet, noe som er nesten seks ganger så mye som energiforbruket til Danmark.
Det er rundt 0,5 prosent av verdens energiforbruk ifølge Arctic Portal, 66 ganger så mye som i 2015.
Spillover til USA og Kasakhstan
– Etter de nye reglene i Kina flyttet virksomheten til andre land, som Kasakhstan og USA. Derfor ble andelen gass i strømforbruket nesten fordoblet fra 15 prosent til 30,8 prosent ifølge beregningene våre, skriver forskerne i kommentaren sin.
I USA har miljøorganisasjoner advart om at opp mot 30 fossile kraftverk i New York, som har sett en betydelig stigning i bitcoin-produksjon i kjølvannet av forbudet i Kina, kan bli gjenopplivet på grunn av bitcoin-gruvedrift, skriver ABC News.
Dessuten betyr den økende etterspørselen etter elektrisitet at produksjonen av grønn energi ikke kan holde følge.
I stedet blir det brukt mer forurensende alternativer, noe som videre betyr at den økende etterspørselen etter energi har en uforholdsmessig effekt på klimaavtrykket, står det i forskernes kommentar.
I Kasakhstan er det en stigning i bitcoin-gruvedrift.
Forskerne påpeker at kullkraftverkene i Kasakhstan er mer forurensende enn i Kina:
– Det skyldes blant annet at Kasakhstan hovedsakelig brenner steinkull. Dessuten bruker landet mange ineffektive kullkraftverk.
USA og Kasakhstan står ifølge Cambridge Bitcoin Electricity Consumption Index for henholdsvis 38 prosent og 13 prosent av verdens samlede bitcoin-gruvedrift per juni 2021.
Ingen bitcoin-gruvedrift i Danmark
Bitcoin-gruvedrift vil ikke påvirke klimaregnskapet i Danmark, mener Peter Sestoft, som er leder av IT-universitetets institutt for informatikk:
– Man må være en komplett idiot hvis man driver slik virksomhet i Danmark. Strømprisene våre er rett og slett for høye, sier han.
I Norden vil det bare være lønnsomt å drive bitcoin-gruvedrift i Nord-Norge, forteller Peter Sestoft.
Derfor mener han ikke at man bør se på en eventuell lovgivning mot kryptogruvedrift i Danmark, som det for eksempel har blitt diskutert i Sverige.
– Hvis man skulle regulere kryptovaluta, så bør det være fordi det brukes til hvitvasking og annen kriminalitet. Det er klart at det også har en effekt på klimaet, men i Danmark har vi allerede CO2-avgifter til å regulere det. Ytterligere lovgivning ville ikke hjelpe, forteller Sestoft.
Europa har diskutert forbud
Et forbud mot bitcoin-gruvedrift var ifølge Independent til avstemning i EU-parlamentets økonomi- og valutautvalg. Det ble stemt ned med 30 mot 23 stemmer.
Men utvalget la den mest forurensende kryptovaluta-gruvedriften til EUs taksonomi for bærekraftig finansiering. Dette er et klassifikasjonssystem for økonomiske aktivitet som skader miljø og klima.
Systemet gir bedrifter, investorer og politiske beslutningstakere oversikt over økonomiske aktiviteter som er skadelige.
Karen Melchior, medlem av Europaparlamentet for det danske Radikale Venstre, mener at det er riktig vei å gå.
– Det må være dyrt å gjøre ting som er belastende for klima, som bitcoin, NFT-er eller oljeutvinning, sier hun.
– Mange har et dårlig inntrykk av kryptovaluta og vil forby det. Men også for eksempel datasentre har et enormt energiforbruk. Derfor er det viktig at vi lager rammer som også får dem med i regnskapet.
Hun forteller at selv om hun er glad for at bitcoin-gruvedrift antagelig blir en del av EU-taksonomi-systemet, bør vi også se på andre initiativer som kan regulere forurensning fra krypty-gruvedrift:
– Det er et stort problem at vi utvikler mekanismer som fører til så store utslipp. Vi bør se på krav til utviklerne og industrien slik at de må ta stilling til hvor mye de belaster klimaet, sier Melchior.
Ingen raske løsninger
Det blir stadig viktigere å gjøre krypto-industrien bærekraftig, konkluderer forskerne i kommentaren sin.
For selv om visse initiativer er satt i verk, som for eksempel Krypto-klimaavtalen, er det langt fram:
– En rask løsning på klimaavtrykket for bitcoin er ikke rett rundt hjørnet, skriver forskerne. De legger til at det ikke er håp for at bitcoin skifter fra den svært forurensende proof-of-work-mekanismen til mer grønne alternativer som du kan lese mer om i denne artikkelen fra Videnskab.dk.
– For at kryptovalutaer skal lykkes i vanlig finans, må brukere, investorer og andre interessenter kollektivt flytte insentiver mot bruken av flere fornybare strømkilder for å overvinne klimaproblemene. Hvis denne overgangen lykkes, kan kryptovalutaer gi verdifulle erfaringer for andre industrier og prosesser som står overfor lignende miljøproblemer, sier forskerne.
Hvem er forskerne som står bak kommentaren?
- Alex de Vries er forsker ved School of Business and Economics ved Vrije Universiteit Amsterdam. I 2014 grunnla han digiconomist.net, som er best kjent for å ha bitcoin-energi-indeksen.
- Ulrich Gallersdörfer er forskningsassistent i avdelingen for informatikk ved Det tekniske universitetet i München.
- Lena Klaaßen er ph.d.-student i Climate Finance and Policy-gruppen ved det Føderale teknologiske instituttet i Zürich.
- Christian Stoll er forskningspartner ved Senter for energi- og miljøpolitisk forskning ved Massachusetts Institute of Technologi og ved Senter for energimarkeder ved Münchens tekniske universitet.
Referanse:
Alexde Vries mfl.: Revisiting Bitcoin’s carbon footprint. Joule, 2022. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.joule.2022.02.005
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
