I Vest-Europa har vi ikke hatt fokus på energipolitikk som sikkerhetspolitikk selv om mange østblokkland har varslet om det, forteller dansk forsker.
I Vest-Europa har vi ikke hatt fokus på energipolitikk som sikkerhetspolitikk selv om mange østblokkland har varslet om det, forteller dansk forsker.

Forsker etter gass-sabotasje i Østersjøen:
– Sikkerhets­politikk har blitt overlatt til tekniske eksperter

At energipolitikk også er sikkerhetspolitikk, er barnelærdom, ifølge forsker.

Omfattende sabotasje av gassledningene Nord Stream 1 og 2 i nærheten av Bornholm viser hvor sårbar den kritiske infrastrukturen – som består av datakabler samt gass- og strøm-ledninger – i Østersjøen er.

– Kritisk infrastruktur er vidt forgrenet. Den ender rett i innbyggernes hjem, så det er blodårene i samfunnet vårt, forklarer Trine Villumsen Berling, som forsker på energiinfrastrukturen på Østersjøen.

Likevel har Danmark og EU i flere tiår forsømt å se disse kilometerlange forsyningslinjene som et sikkerhetspolitisk anliggende, påpeker hun. Og nå står landene i en situasjon der sårbarheten ser ut til å ha overrasket alle.

Men slik burde det ifølge Berling ikke ha vært:

– At energi er et maktmiddel, er ikke en ny oppdagelse. Det er barnelærdom for internasjonal politikk, forteller Berling, som er seniorforsker ved Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS).

Tekniske eksperter har overtatt sikkerhetspolitikken

Kritikken kommer på bakgrunn av Berlings forskning på prosessen bak Nord Stream-gassledningene, som nå er rammet sabotasje.

Hun viser at forhandlingene om Nord Stream har vært så godt som blottet for sikkerhetspolitisk ekspertise. Det fikk Berling til å sperre opp øynene:

– Jeg har tenkt at det er ett eller annet riv ruskende galt her. Det er noe vi ikke har oppdaget, sier forskeren.

Berling omtaler det som en «teknifisering av den sikkerhetspolitiske autoriteten».

– Det har vært en klar tendens til at sikkerhetspolitikk har blitt overlatt til tekniske eksperter. Beslutninger bør ligge hos Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet. Men det gjør de faktisk ikke, forklarer DIIS-forskeren.

Fra europeisk side har det vært tekniske eksperter – særlig ingeniører – som har tenkt ut og forhandlet om hvordan de 1.224 kilometer lange gassledningene som går fra Russland til Tyskland, skulle legges.

I Danmark sto Energistyrelsen og ingeniørfirmaer, som konsulentbyrået Rambøll, for en stor del av jobben. I stedet for å se på sikkerhetsaspektene har de regnet på hvilken betydning gassrørene ville få for fiskeri og båttrafikk.

Selv etter den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014 er det ingen sikkerhetspolitiske alarmklokker som har ringt angående Nord Stream-prosjektet, påpeker Berling.

I begynnelsen av 2017 – seks år etter at Nord Stream 1 ble anlagt – får det danske utenriksdepartementet myndighet av Folketinget til å involvere seg i prosessen rundt Nord Stream 2. Dermed ble sikkerheten i prosjektet endelig et tema for den danske stat.

Ren idyll? Den franske statsministeren François Fillon, den tyske kansleren Angela Merkel og den russiske statsministeren Dmitrij Medvedev markerer åpningen av Nord Stream 1.
Ren idyll? Den franske statsministeren François Fillon, den tyske kansleren Angela Merkel og den russiske statsministeren Dmitrij Medvedev markerer åpningen av Nord Stream 1.

Vi trodde handel ga fred

– Så vi har gjort for lite for å demme opp for angrep på den kritiske infrastrukturen, noe som nå avsløres med sabotasjen av Nord Stream?

– Ja. I Danmark og Tyskland og mange deler av EU har vi ikke hatt fokus på energipolitikk som sikkerhetspolitikk, selv om mange østblokkland har varslet om det. Det har vært veldig stor forskjell på synet på energi som våpen i Europa og Asia.

– Det er ikke opplagt at en gasslinje skal bli sentrum for en krig. Siden Russland invaderte Ukraina, har det vært en lang og bratt læringskurve for Vest-Europa om hva det kan bety, forteller Berling.

– Hvorfor tror du at det har endt opp på denne måten?

– I Danmark har vi sett alt sammen fra sidelinjen fordi vi har vært selvforsynt på olje og gass og hatt vindkraft. Og så har vi vært under press fordi Nord Stream-ledningene, og senere Baltic Pipe, skulle ligge i våre farvann. Så vi har ikke tatt stilling til det, selv om vi begynte å våkne da Nord Stream 2 skulle legges.

– Kan man si at det er et skjedd en politisk svikt?

– Jeg vet ikke om man kan kalle det en svikt. Det er nok en strukturell årsak til at vi ikke har handlet. I Vesten har vi siden 1990-årene og slutten på Den kalde krigen trodd at handel, samarbeid og gjensidig avhengighet var en vei til fred. Men Russland har aldri kjøpt teorien om gjensidig avhengighet. Gjennom 20 år med Putin har Russland hatt en drøm om å være en stormakt og om et nytt Stor-Russland.

Gassen siver ut fra Nord Stream-ledningene og opp til overflaten. Kunne det ha vært unngått?
Gassen siver ut fra Nord Stream-ledningene og opp til overflaten. Kunne det ha vært unngått?

Politisk blindhet

Ved Center for Militære Studier ved Københavns Universitet sitter militæranalytiker Jens Wenzel Kristoffersen.

Han er helt enig i at den danske energipolitikken i to tiår har vært blottet for sikkerhetspolitiske perspektiver:

– Vi har levd i en fredstidsmentalitet siden Den kalde krigen. Fokuset har vært på å bygge opp velferdssamfunnet og energisystemene. Men vi har ikke tenkt på å beskytte disse tingene mot angrep.

Kristoffersen mener det er en «politisk blindhet», og han tordner særlig mot kuttene på forsvarsområdet siden 2004.

– I iveren for å bygge opp et velferdssamfunn har vi hatt krav om innsparinger på forsvarsområdet og en samtidig svak forsvarsledelse, sier Kristoffersen.

Han mener det var feil av Danmark å selge sine ubåter og minesveipere.

– Den kapasiteten skulle vi ikke ha avskaffet, mener Kristoffersen, som er tidligere marineoffiser.

Naive tyskere

Også Håkon Lunde Saxi, førsteamanuensis ved det Forsvaret Høgskole i Norge er «absolutt enig» i analysen.

Han mener at spesielt Tyskland har vært naive i forhandlingene om Nord Stream-forbindelsen, som har blitt kritisert av Polen og de baltiske landene:

– Tidligere ble østeuropeerne oppfattet som hysteriske og til dels russofobiske. I dag er det tydelig hvem som hadde rett, påpeker Saxi, som forsker på forsvarspolitikk og historie.

– Prosjektene har enorm geopolitisk og sikkerhetspolitisk betydning, og tyskerne betaler nå prisen for at de ikke tok høyde for det, konkluderer han.

Nord Stream-selskapets flagg vaier i Greifswald i Tyskland. Den russiske olje- og gassbedriften Gazprom er hovedaksjonær i aksjeselskapet.
Nord Stream-selskapets flagg vaier i Greifswald i Tyskland. Den russiske olje- og gassbedriften Gazprom er hovedaksjonær i aksjeselskapet.

– Kan vi i det hele tatt forsvare de gigantiske gassledningene?

Hvis den kritiske infrastrukturen er blodårene i samfunnet, kan Vesten se sabotasjeaksjonene i nærheten av Bornholm som en advarsel om at blodårene våre er blottet. At samme sabotasje kan utføres på de data- og strømkablene som forgreiner seg under vannet i Østersjøen.

Angrepene på Nord Stream-ledningene skjedde samme dag som den 850 kilometer lange Baltic Pipe-gassledningen, som går fra Norge til Polen, ble åpnet. Baltic Pipe skal gjøre Polen uavhengig av russisk gass.

Men hva kan de nordiske landene gjøre for å sikre de milelange gassledningene under havoverflaten?

– Vi kan ikke passe på hver eneste centimeter. Men vi har en beredskap for de kritiske områdene. Det vil si at de sørger for at det ikke kommer uvedkommende inn på området. Vi kommer også til å se flere overflyvninger av området, mener Trine Villumsen Berling.

– Men er det nok til å beskytte den kritiske infrastrukturen?

– Et annet redskap som kan brukes, er en total-tilnærming til sikkerheten som går ut på å involvere innbyggerne i å beskytte samfunnet. Folk må si ifra hvis de ser noe mistenkelig. Vi kjenner det fra terrorsikringen. Og det ble særlig brukt i USA etter terrorangrepet 11. september 2001.

Både Sverige og Norge har brukt den tilnærmingen nylig. I 2018 sendte det norske Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap ut brosjyrer til hele befolkningen som informerte om hva man skulle gjøre hvis krigen eller krisen skulle komme.

Det samme gjorde svenske myndigheter.

Det kom like etter Krim-krigen, og etter at Russland hadde vært svært provoserende overfor det svenske luftrommet, forklarer Berling, som imidlertid ikke ser det som en opplagt løsning i Danmark:

– Å involvere innbyggerne på det nivået er ikke noe vi har tradisjon for. Så jeg er ikke sikker på at det er en god idé.

Nord Stream 1 og 2

Nord Stream 1 og 2 er to parallelle naturgassledninger som går fra Vyborg i det nordvestlige Russland gjennom Østersjøen til Lubmin i Tyskland.

De 1.224 kilometer lange ledningene passerer russisk, finsk, svensk, dansk og tysk farvann.

Nord Stream 1 ble anlagt 8. november 2011.

Nord Stream 2 ble anlagt 8. oktober 2012.

Nye trusler mot strømkabler

En ting er imidlertid gassen og spesielt Baltic Pipe. Den kritiske infrastrukturen i Østersjøen består også av kabler som forsyner de tidligere sovjetlandene i Baltikum med elektrisitet fra Skandinavia.

Det går altså strømkabler fra Sverige til Litauen og Polen og fra Finland til Estland for bare å nevne et par eksempler.

Det har fått begrenset oppmerksomhet, påpekte Berling konkluderte i en artikkel fra januar 2021.

Og det er ikke fordi strømledningene er mindre viktige.

– For Baltikum har strømledningene vært en løsrivelse fra Sovjetunionen. Så det er i like høy en grad uavhengighetskamp fra Russland.

– Nå er det mye fokus på Baltic Pipe, men er ikke strømledningene i Østersjøen truet?

– Jeg ganske sikker på at noen holder oppsyn med dem. For å si det på den måten.

– Så det er et ja?

– Et klart ja. Men jeg synes det er viktig at vi ikke overdriver med skremmebildene, avslutter Berling.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS