En gruppe ulver i Ungarn er godt vant med mennesker. En ny studie viser at de reagerte på samme måte som hunder da mennesket de kjente godt forsvant ut av syne i en fremmed situasjon.(Foto: Ádám Leéb)
Ulver kan knytte seg til mennesker på samme måte som hunder, ifølge studie
Det var liten forskjell på hvordan ulvene og hundene reagerte da de ble forlatt av mennesket de kjenner best.
Forskere ved Eötvös Loránd-universitetet i Ungarn har undersøkt om ulver som er oppvokst hos mennesker kan få samme bånd til «eieren» sin som hunder.
De 11 ulvene var flasket opp av mennesker. De bodde sammen med sine forsørgere hjemme hos dem. De hadde vært med på daglige aktiviteter, kjørt bil, og sett nye plasser og folk. Siden ulvene var 3-4 måneder gamle har de levd sammen i flokk ute.
Etter at ulvene ble voksne har de fortsatt vært i daglig kontakt med trenerne sine.
Flere kriterier
Det er godt kjent at hunder knytter seg til eieren og familien sin. Ifølge en studie fra i fjor er det på samme måte med katter.
Tilknytningen måles ofte ved å se på kriterier som dette:
Dyret kjenner igjen og foretrekker et menneske over et annet
Mennesket ses på som en trygg base, dyret utforsker mer når eieren er tilstede
Dyret viser stressreaksjoner ved ufrivillig separasjon og prøver å få kontakt igjen
Det søker beskyttelse hos mennesket sitt ved fare
Viser hilseadferd ved gjenforening
- Vi lurte på om intensivt sosialiserte ulver også viser noen av disse trekkene av tilknytning rettet mot deres trenere, sier en av forskerne bak den nye studien, Rita Lenkei i en pressemelding.
Atferden måles ofte i et eksperiment der dyr og eier først er sammen i et ukjent område, så forsvinner eieren i noen minutter og kommer tilbake. Forsøkene ligner en modell som brukes for å studere tilknytningsmønster hos små barn.
Så hvordan ulvene reagerte
I den nye studien var 11 ulver og ni familiehunder med i et forsøk.
Testen med ulvene ble gjort i et skogsområde som var ukjent for dem. Hundene var på en parkeringsplass ved universitetet, der de ikke hadde vært før.
Ulvene og hundene skulle stå i bånd sammen med en kjent og en fremmed person.
For ulvene var den kjente personen en som har kjent alle ulvene siden de var små og som også var forsørgeren for fire av valpene. Etter ulvene ble voksne har hun fortsatt å besøke og trene dem på daglig basis.
For hundene var den kjente personen eieren deres.
I eksperimentet gikk den kjente eller den fremmede fra området og ut av syne. Så ventet personen tre minutter og kom tilbake.
Forskerne filmet seansene og analyserte i etterkant hvordan hundene og ulvene reagerte.
Ulvene hadde vokst opp sammen med mennesker. Her sammen med Rita Lenkei, en av forfatterne av studien.(Foto: Paula Pérez Fraga)
Lite forskjell
Annonse
- Vi ble overrasket over hvor liten forskjell det var mellom ulvenes og hundenes oppførsel under testen, sier lederen av studien Tamás Faragó i pressemeldingen.
Når det kjente mennesket gikk og forsvant, dro både hundene og ulvene i båndet og var søkte mot gjemmestedet.
Begge arter viste tegn på separasjonsstress som å bevege seg, pese, klynke og slikke seg rundt munnen når eieren var ute av syne.
- Men når den ukjente forsvant, var det nesten ingenting av denne oppførselen, sier Faragó.
Når det var den fremmede personen som gikk, var både hundene og ulvene mer opptatt av å utforske omgivelsene. De snuste rundt og var roligere. Det indikerer at eieren og treneren fungerte som en trygg base for både ulvene og hundene, ifølge forskerne.
Sosiale bånd mellom flokkmedlemmer
Den nye studien viser at ulver som er sterkt sosialiserte kan forme bånd med mennesker, ifølge forskerne. Det inkluderer trekk ved tilknytning som separasjonsstress, kontaktsøking og «sikker base», skriver de.
Videre mener de at det er mer sannsynlig at oppførselen stammer fra sosiale bånd blant flokkmedlemmer enn mellom valper og moren.
Ulver er sosiale dyr som lever i en kompleks sosial struktur, skriver forskerne.
Kan studien gi hint om hvordan mennesker og ulv først fant tonen?
Nei, egentlig ikke, skriver Tamás Faragó på epost til forskning.no. Han er forsker ved avelingen for atferdsbiologi ved det ungarske Eötvös Loránd-universitetet.
- Fra vårt resultat, kan vi umulig finne ut hvordan domestiseringen startet. Om våre forfedre drepte ulv og tok valpene, om de bare fant dem i naturen, eller om det allerede var en populasjon av ulver som næret seg på rester fra menneskelige bosetninger.
Annonse
- Det resultatene våre antyder, er at hvis mennesker fostret opp ulveunger (ettersom dette fremdeles ofte skjer med forskjellige ville dyr i urfolksstammer) og disse overlevde til voksen alder, kunne de vise en viss tilknytning til mennesker som tok vare på og samhandlet med dem.
En av ulvene som var med i det ungarske forsøket.(Foto: Adam Leeb)
Litt ulike resultater
Et par tidligere studier har vist litt blandede resultater når det gjelder om ulver kan knytte seg til mennesker.
I en studie publisert i tidsskriftet Animal Behaviour fra 2005, var det ingen forskjell på hvordan 16 uker gamle ulvevalper forholdt seg til fremmede sammenlignet med sin forsørger.
Hundevalper var til forskjell tydelig opptatt av eieren. Testen var en såkalt «Strange Situation Test» som har samme prinsipper som i den nye studien.
En tidligere ungarsk studie viste at ulver logret, hoppet og hilste mer når de møtte mennesker de kjente godt.
Ikke noe kjæledyr
Rita Lenkei sier i pressemeldingen at det er viktig å understreke at ulvene som var med i den nye studien var flasket opp og sterkt sosialisert.
- Uten denne prosessen ville de aldri vist denne oppførselen mot mennesker, sier hun.
Hunder er i motsetning til ulver i stand til å lett forme tilknytning til mennesker fra de er unge valper og utvikle det gjennom hele livet. Det er et resultat av genetiske endringer, ifølge Lenkei.
- Vi må huske at selv om ulver og hunder i løpet av testen viste lignende oppførsel, snakker vi om separate arter. Hunden er ikke bare en tam ulv, mens ulven aldri blir et kjæledyr.
