Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Så mange jerv er det i Norge nå

Overvåkingen viser at den største nedgangen var i Hedmark. 

Viltkamerabilde av jerv
Jerv viser seg på viltkamera.
Publisert

Rovdata står for den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge, Sverige og grenseområdene i de nordlige deler av Finland.

I perioden fra 1. januar til 1. juni hvert år samles det inn ekskrementer, hår, sekret og urin fra jerv i Norge og Sverige for DNA-analyser. 

Publikum gjør en viktig jobb i innsamlingsarbeidet. Det tas også vevsprøver fra døde dyr.

På samme nivå som i 2024

Metoden med identifisering av individer gir et minimumstall på antall jerver i Norge og Sverige. 

Informasjon fra den DNA-baserte overvåkingen brukes til å beregne størrelsen på bestanden i begge land.

 – Det ble i 2025 påvist 328 jerver på DNA i Norge. Det er 43 færre jerver sammenliknet med året før. Regionalt ser vi til dels større endringer, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Men når de brukte en fangst-gjenfangst metode til å beregne bestanden, der noen individer blir fanget, merket og sluppet tilbake igjen, tydet den på at det var 352-400 individer i Norge i 2025. Det er på samme nivå som året før.

878 påviste jerver

I fjor ble det samlet inn og analysert 4419 prøver med antatt opphav fra jerv i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland. 

Det er en betydelig reduksjon fra rekordåret 2024, men fortsatt et høyt antall prøver sammenlignet med tidligere år.

– Ut fra 3194 fungerende prøver er det påvist til sammen 878 jerver i disse områdene i fjor. Det er omtrent på samme nivå som året før. Da ble det påvist 915 jerver, sier Kindberg.

Nedgang i Hedmark

Størst endring i antall påviste jerver i Norge var i rovviltregion 5 Hedmark. Der var det en nedgang på 12 prosent fra året før.

– Færre innsamlede prøver i fjor kan forklare nedgangen i antall påviste jerver i region 5. Uttak av 36 jerver i regionen i 2024 kan imidlertid også være en forklaring på nedgangen i antall individer i 2025, sier Kindberg.

I Norge og Sverige ble hver jerv i gjennomsnitt fanget opp av 3,6 prøver. Det var variasjon mellom områder og høyest snitt var det i Nordland med 5,8 prøver per jerv.

– Vi ser at innsamlingen har vært god i regioner og len med jerv i Skandinavia, med to eller flere prøver per individ for de fleste regioner og len med en viss jerveforekomst i Skandinavia, sier Kindberg.

1040-1118 jerver i Norge og Sverige

Det brukes romlig fangst-gjenfangst modellering til å beregne hvor stor den norske, svenske og skandinaviske bestanden av jerv er. 

Med denne metoden tas det hensyn til at det også er individer som ikke oppdages fra DNA.

Mens bestanden i Norge beregnes til 352 til 400 individer, er den i Sverige mellom 675 og 731 individer. 

Bestanden som helhet er beregnet til å være mellom 1040 og 1118 jerver.

Resultater stemmer godt overens

De aller fleste døde jerver på to år eller eldre var kjent fra før, som viser at den DNA-baserte overvåkingen er god.

Jervebestanden i Norge overvåkes også gjennom en årlig registrering av jervekull. I 2025 ble det påvist 51 kull i Norge, 10 færre enn året før. 

Ut fra disse tallene ble bestanden beregnet til å bestå av 308-431 voksne individer tidlig på våren i februar, før årets unger ble født. 

– Som vi ser, stemmer resultatet godt overens med tallene fra den DNA-baserte overvåkingen, sier Kindberg.

Referanse:

Oddmund Kleven mfl.: DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2025. NINA Rapport, 2026.

Overvåkingen av jerv i Norge

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år, og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer, hår og urin fra arten.
  • Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står også for innsamlingen av prøver i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
  • DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved genetikklaboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
  • Det brukes en fangst-gjenfangst metodikk for å estimere bestanden i prosjektet RovQuant, som ledes fra Norges Miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Powered by Labrador CMS