Denne artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø - les mer.

Mange landskilpadder er i dag truet av at de mister leveområder og er lett tilgjengelig kjøtt.

Truer handel landskilpadder?

Eksperter har vurdert tolv arter av landskilpadder som er inn- eller utført fra Norge siden 2010.

Eksperter ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har undersøkt om internasjonal handel med landskilpadder utgjør en trussel for artenes overlevelse i naturen. 

De har vurdert de tolv artene av landskilpadder som er inn- eller utført fra Norge siden 2010. De har også sett på to andre arter som er gjenstand for betydelig internasjonal handel. 

At arter er inn- eller utført, betyr at de er kjøpt og solgt som kjæledyr i Norge. Det kan også bety at de er importert/eksportert til for eksempel dyrehager eller til bruk i forskning.

Landskilpadder

Landskilpadder er en reptilfamilie i ordenen skilpadder, som omfatter omkring 56 nålevende arter fordelt på 18 slekter. Familien er kjent i alle verdensdeler unntatt Oseania, men finnes bare i tempererte og tropiske strøk. Hit hører også kjempeskilpadder. Fire arter forekommer i Europa.

Kilde: Store norske leksikon

Trues av jakt og utbygging

– Mange landskilpadder er i dag truet av at de mister leveområder og er lett tilgjengelig kjøtt. VKMs vurderinger bidrar til å sikre at den internasjonale handelen med kjæledyr foregår på forsvarlig vis.

Det sier faglig leder Eli Knispel Rueness. Hun har ledet arbeidet for VKM.

For hver av de 14 artene som er vurdert, har komiteen konkludert med i hvilken grad internasjonal handel utgjør en trussel for artens videre overlevelse i naturen. 

Konklusjonene er basert på kunnskap om artens biologi, miljø, bruksområder og forvaltning. 

For åtte av artene er det ikke skadelig med handel over landegrensene. Bestanden for fire av artene trues av lovlig internasjonal handel. For to av artene var det for lite informasjon til å kunne konkludere.

For noen arter vet man for lite om størrelsen på de ville bestandene og om nivået av ulovlig handel og forvaltning i utbredelseslandene. Det er dermed noe usikkerhet forbundet med disse vurderingene.

Beskytter truede arter 

VKM gjør vurderingen på oppdrag for Miljødirektoratet. Dette som et ledd i det såkalte CITES-samarbeidet.

CITES er en internasjonal avtale som overvåker og regulerer handel med arter av ville planter og dyr for å hindre at de utryddes. Konvensjonen trådte i kraft i 1975 og har rundt 180 medlemsland.

CITES fordeler arter av ville planter og dyr på tre lister, avhengig av hvor mye beskyttelse de trenger.

Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet for CITES i Norge. De har ansvar for at konvensjonen etterleves. Miljødirektoratet gir blant annet tillatelse til eksport og import av CITES-listede arter. VKM er Norges uavhengige vitenskapelige myndighet og har ansvar for å utarbeide vurderingene direktoratet trenger for å fatte sine vedtak.

Konklusjon for artene

Handel er ikke-skadelig: Aldabrachelys gigantea, Centrochelys sulcata, Chelonoidis carbonarius, Chersina angulata, Stigmochelys pardalis, Testudo graeca, Testudo hermanni og Testudo marginata

Skadelig: Chelonoidis denticulatus, Indotestudo forstenii, Kinixys homeana og Manouria emys

Ikke konkludert: Kinixys spekii og Testudo horsfieldii

Lenke til rapporten.

Referanse:

Eli K. Rueness mfl.: Scientific assessment of risk to the populations of tortoises listed by CITES as a result of trade (PDF). VKM-rapport, 2024. 

Dette er VKM

  • Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vurderer risiko for Mattilsynet og Miljødirektoratet, som bruker vurderingene til å utarbeide råd, gi tillatelser, utvikle regelverk og gi innspill til departementene.
  • VKM sikrer at myndighetene får uavhengige vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig trygg mat og for miljøet.
  • VKM består av et sekretariat, og cirka 120 medlemmer med bred tverrfaglig kompetanse.

Artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Vitenskapskomiteen for mat og miljø er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS