Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Det et varsel om at noe er galt med økosystemet når tilstanden for gribber ikke er god. Her en gåsegribb i Castilla-La Mancha, Spania.
Det et varsel om at noe er galt med økosystemet når tilstanden for gribber ikke er god. Her en gåsegribb i Castilla-La Mancha, Spania.

Det kan få uante konsekvenser for oss mennesker om gribbene forsvinner

Gribber er ofte symboler på død, men nå står flere gribbearter selv i fare for utryddelse. Hva kan gribbenes skjebne fortelle oss om samspillet mellom mennesker og natur i vår tid?

Da gribbebestanden i India holdt på å kollapse ved årtusenskiftet, fikk det uante konsekvenser. Villhunder tok over fuglenes jobb med å spise dyrekadaver, hundebestanden eksploderte og mange mennesker ble bitt og fikk rabies. 

En gruppe forskere fra University of Bath og Institute of Economic Growth i India konkluderte at tapet av gribbene kostet det indiske samfunnet over 30 milliarder dollar (dn.no).

Den sjette utryddelsen

– Aldri før har mennesker påvirket jordkloden og endret så mye som under vår tid. Vi befinner oss midt i det mange kaller den sjette utryddelsen, sier Sara Asu Schroer.

Til forskjell fra de andre fem store masseutryddelsene som skjedde gjennom millioner av år gjennom geologiske tidsperioder, så foregår den sjette menneskeskapte utryddelsen i løpet av noen hundreår.

– Det er viktig å forstå at når arter, som gribben, av ulike årsaker forsvinner fra økosystemet, kan det få uante konsekvenser, også for mennesker, sier Schroer. 

Dramatisk nedgang i dyrebestander

Schroer leder prosjektet Livet med gribber i den sjette utryddelsen hvor hun utforsker de sammensatte koblingene mellom mennesker og gribber og hva som gjøres for å bevare dem i Europa.

Verdens dyrebestander har stupt med 69 prosent siden 1970, ifølge WWFs Living Planet report 2022.

Blant de som det står dårlig til med, er verdens gribbebestander. Flere steder har de dødd ut.

Dårligst står det til for bestandene i Asia og Afrika. Europa betegnes som en av de siste høyborgene for gribber. Det er mye takket være ulike initiativ for bevaring.

Varsler at noe er galt

– Gribber er åtseldyr som lever av å spise kadaveret til både ville dyr og husdyr. Det at de har så tett forbindelse med mennesker og husdyr, gjør dem til en interessant case for å undersøke hvordan forholdet mellom mennesker og ville dyr påvirkes av at landskapet mer og mer formes av menneskelige aktiviteter, sier Schroer.

Gribber er også såkalte sentinel-arter. Det vil si at dersom deres tilstand ikke er god, er det varsel på at noe er galt med økosystemet som helhet.

Sara Asu Schroer studerer hvordan forbindelsen mellom mennesker og ville dyr endrer seg i vår tid.
Sara Asu Schroer studerer hvordan forbindelsen mellom mennesker og ville dyr endrer seg i vår tid.

Schroer ønsker å forstå ideene, verdiene og motivasjonen til de som er involvert i vernetiltak.

– Siden klima- og naturkrisen er menneskeskapt, er det svært viktig å bringe inn perspektivene fra samfunnsvitenskap og humaniora for å forstå miljøproblemene, påpeker hun.

Vellykket gjeninnføring av lammegribb i Alpene

Det finnes over 20 gribbearter i verden. Blant dem er kondorer som kun lever i Nord- og Sør-Amerika. I Europa hekker fire arter: åtselgribb, gåsegribb, munkegribb og lammegribb.

Så langt har Schroers forskning først og fremst dreid seg om forvaltning av lammegribb og gåsegribb.

Lammegribb oppholder seg i avsidesliggende fjellområder som Alpene og Pyreneene. Der livnærer de seg av å spise bein og marg. Gåsegribbene hekker i store kolonier. Disse kan bestå av hundrevis av fugler og holder gjerne til i åpne landskap. 

– Fordi gåsegribbene opptrer i store flokker og oppholder seg i nærheten av bebodde områder, er de langt mer synlige enn lammegribbene. Begge er blitt jaktet på og har vært truet i de fleste av deres utbredelsesområder, sier Schroer.

Siden slutten av 1970-tallet har det vært flere programmer for avl og gjeninnføring i Europa. De har hatt som mål å bringe fuglene tilbake til steder der de har dødd ut.

Bestanden av lammegribb i Alpene har økt de siste tiårene takket være vellykkede avlsprogrammer.
Bestanden av lammegribb i Alpene har økt de siste tiårene takket være vellykkede avlsprogrammer.

– Historien om lammegribb i Alpene er et ikonisk eksempel på vellykket gjeninnføring av en art gjennom å slippe ut fugler avlet i fangenskap. Det er imidlertid ikke lett å avle gribber i fangenskap. Fuglene har en lang modningsperiode. De vil kanskje ikke knytte seg til avlspartneren sin og har bare en eller to unger per år. Så avl krever mye innsats, forklarer Schroer. 

Hva truer gribbene?

Historisk har gribbene gjerne blitt sett på som en trussel av jegere og bønder. De har vært utsatt for både lovlig og ulovlig jakt. 

På 1970-tallet ble lovene for miljøvern i Europa styrket. Det har også kommet gribbene til gode, blant annet ved at jakt ble forbudt.

Men i dag har nye trusler kommet til. 

– Et stort problem i Europa er indirekte forgiftning gjennom fôring av forgiftede kadavre som er satt ut for å drepe rovdyr som ulv. Veterinærmedisiner, ulike giftstoffer og blyammunisjon er også trusler.

Grunnen til at gribbebestanden i India var i ferd med å kollapse, var at de begynte å gi det betennelsesdempende middelet diclofenac til husdyr på 1990-tallet. Gribbene tålte ikke medisinen de fikk i seg, da de spiste kadavrene og døde kort tid etter. 

Forgiftede kadavre er et stort problem for gribber i Europa. Bildet viser gåsegribber på en fôringsstasjon, en såkalt gribberestaurant.
Forgiftede kadavre er et stort problem for gribber i Europa. Bildet viser gåsegribber på en fôringsstasjon, en såkalt gribberestaurant.

– Et annet stort problem er den raskt utviklende infrastrukturen for fornybar energi, som vindturbiner og kabler, sier Schroer. 

Denne trusselen er ikke bare for gribber, men for fuglelivet generelt.

Menneskers og dyrs helse henger sammen

Tap av areal ses på den viktigste driveren for tap av biologisk mangfold i dag. En konsekvens av at ville dyr mister og fordrives fra sine naturlige leveområder, er at de kommer tettere innpå mennesker. 

– Dette betyr at helsen for mennesker og tamme dyr og helsen for ville dyr ofte er tett forbundet. Et godt eksempel på det er sammenhengen mellom utbruddet av kugalskap og nedgangen av gribbebestanden i Europa, sier Schroer. 

Kugalskap ble først oppdaget i Storbritannia på midten av 1980-tallet. Det antas at kugalskap skyldes at innvoller og knokler fra sauer og andre husdyr ble oppmalt og blandet i dyrefor. I etterkant ble det innført forbud mot at bønder kunne la dyrekadaver ligge fordi det kunne være en smittekilde. 

Det var ingen som tenkte på hvilke konsekvenser loven fikk for gribbene. De begynte å sulte. Noen bønder påsto også at sultne gribber begynte å angripe buskapen deres. 

Loven ble endret

Etter press fra blant annet miljøvernorganisasjoner ble lovgivningen endret. Det ble åpnet for at bøndene kunne la skrottene ligge etter spesielle regler. Det ble også etablert fôringsstasjoner, såkalte gribberestauranter. 

– Jeg synes dette eksemplet illustrerer hvordan vi må lære å tenke at alt henger sammen med alt i naturen. Det er ikke mulig å finne bærekraftige levemåter hvis vi tenker i separate kategorier, som for eksempel folkehelse og miljøvern hver for seg. Det er covid-19 et godt eksempel på. Vi mennesker står ikke utenfor økosystemet. Vi er en del av det, mener Schroer. 

Sjøfugl flytter til byen

Å studere sameksistensen av gribber og mennesker i Europa på nært hold gir kunnskap om vår tids generelle problemer, argumenterer Schroer. 

– For eksempel er det i Norge en alarmerende nedgang i sjøfugl. 

Matmangel regnes som den viktigste årsaken. Det kan knyttes til klimaendringer og overfiske. Et resultat av det er at krykkjer har flyttet inn i byene. De bruker hustak som klipper og lager reir der. 

– Dette fører til nye konflikter og utfordringer i menneskedominerte miljøer, sier Schroer. 

Om forskningen

Sara Asu Schroer er forsker ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO og tilknyttet Oslo School of Environmental Humanities (OSEH).

Hennes pågående forskningsprosjekt Livet med gribber i den sjette utryddelsen er finansiert av Marie Skłodowska-Curie Actions under EUs Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprogram. 

Et viktig forskningfelt i både sosialantropologi og miljøhumaniora er forholdet mellom mennesker, miljø og andre arter. De sosiale og kulturelle dimensjonene av vern av biologisk mangfold er et annet, og Schroers forskning kombinerer disse to.

Powered by Labrador CMS