Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Slik ser det ut når reinsdyrene på Svalbard feter seg opp om sommeren og høsten.

Forskerne har fulgt reinsdyrene på Svalbard i 30 år

Reinsdyrene på Svalbard klarer seg bra – til tross for at klimaendringene skjer fire ganger raskere her enn i resten av verden.

Da forskningen på reinsdyrene startet, var ikke klimaendringer et like stort og omdiskutert problem som i dag. Derfor var prosjektet visjonært mener forsker Stefaniya Kamenova ved Universitetet i Oslo.

– Jeg har en enorm beundring for kollegene mine som startet prosjektet, sier hun.

Selv har hun jobbet på prosjektet i tre år og har vært på Svalbard flere ganger, men hittil bare om sommeren og høsten.

Stefaniya Kamenova har jobbet på prosjektet i tre år og har vært på Svalbard flere ganger.

Startet med parasitter og populasjonsstørrelse

Steve Albon ved The James Hutton Institute omtales av kollegene som en av grunnleggerne av prosjektet. Han forteller prosjektet bygger videre på to tidligere studier. De gjorde at de ville utføre en langsiktig undersøkelse. 

Klimaendringer var ikke en del av den opprinnelige planen.

Den første studien av Nick Tyler tydet på at vinteroverlevelse og påfølgende kalveantall hos reinsdyrene enten var veldig høyt eller veldig lavt. 

Den andre studien, utført av Odd Halvorsen, viste at parasitter bidrar til at det ikke blir for mange reinsdyr ved at de virker på reproduksjonen. Parasitter tar altså ikke livet av reinsdyrene, men de gjør at det blir født færre kalver.

– Derfor bestemte vi oss for å teste dette gjennom eksperimenter, forklarer Albon.

Slik startet reinsdyrprosjektet som de skulle klare å holde gående i 30 år.

– I 1994 fikk vi midler fra Forskningsrådet sammen med Odd Halvorsen og Rolf Langvatn for å utføre et prosjekt. Der gav vi halvparten av hunnene anti-parasitt-medisin. Den påfølgende vinteren fanget vi dem og fant ut at de av dem som fikk medisin, var tyngre og hadde høyere sannsynlighet for å være gravide, forteller Albon.  

Han sier at det i tillegg viste seg at parasittene bidro til å regulere antall dyr. 

Reinsdyrene feter seg opp til vinteren.

De første forsøkene tok seks år

På grunn av variasjoner i vinterforholdene tok det forskerne seks år å få nok data til å påvise parasitt-effekten.

Mengden snø er kritisk for hvor mange rein som overlever vinteren. Videre har det betydning for hvor mange som får kalver påfølgende vår. Dette må skilles fra effekten av parasitter.

– Derfor fortsatte vi vår forskning med å se på effekten av klimaendringer. Nå vet vi at Barentsområdet varmes opp raskere enn resten av Arktis, forteller Albon.

Han forteller videre at det er to ting som er kritiske for å kunne holde et prosjekt gående over så lang tid: entusiastiske samarbeidspartnere og finansiering.

Han understreker at de har vært heldige som har fått mange års sammenhengende finansiering fra Forskningsrådet og UK Natural Environment Research Council, i tillegg til sjenerøs støtte fra deltakerorganisasjonene.

Det er mye utstyr som skal være med på feltarbeid, selv om sommeren.

Reinsdyrene på Svalbard er ikke som andre reinsdyr

Reinsdyrene på Svalbard er en egen underart av rein. Kamenova forteller at genetiske tester viser at de har kommet fra Eurasia for noen tusen år siden. Nå har de tilpasset seg forholdene på Svalbard.

– Vi ser at de er mindre og har tegn på det vi kaller insular dwarfism. Det ser vi ofte på dyr som lever på øyer, sammenliknet med tilsvarende arter på fastlandet. De er mindre og har kortere bein. Det gjelder også reinsdyrene på Svalbard. De er den minste underarten av reinsdyr, forklarer Kamenova.

I 7 til 8 måneder av året lever de i kulde og delvis i mørke. Kamenova forteller at det bare er 10 til 15 prosent av arealet på Svalbard som har vegetasjon. Resten er stein og isbreer. 

Det betyr at det ikke er spesielt mye å spise for en planteeter, men disse reinsdyrene spiser det de finner. For å overleve vinteren har de en enorm evne til å lagre fett.

– De migrerer mindre enn fastlandsreinen og lever alene eller i svært små flokker. Dette er sannsynligvis en tilpasning til at det er lite mat til en hel flokk, og at de må spare på energien, sier Kamenova.

Reinsdyrene på Svalbard har kortere bein enn fastlandsreinen. De har også bedre evne til å lagre fett.

Døgnrytmen kan ikke følge mørket eller lyset

Selv om reinsdyrene har korte bein og forflytter seg lite, kan de være svært raske hvis de må:

– De er veldig raske, sier Kamenova. Selv om de ser ut som små fettballer.

I vinter- og sommermånedene svekkes reinsdyrene på Svalbards døgnrytme slik at de fortsetter å spise selv om det er konstant mørke eller lys. Andre dyr kan ofte basere døgnrytmen på lys. Det kan ikke disse dyrene ettersom store deler av året er mørkt eller har midnattssol.

– I tillegg ser de bedre i skumringslys enn mange andre dyr. De kan se ultrafiolett lys. Det kan være at det hjelper dem å se lav i snøen, forteller Kamenova.

Allsidig diett

For å klare seg kan ikke disse dyrene være kresne. Dietten deres består av planter, polarvier, blomster, mose og sopp. Kamenova forteller at de foretrekker blomster. Disse inneholder mer energi.

– Vi vet ikke om mosespisingen er en tilfeldighet eller om de får næring ut av det. I tillegg vet vi at de også kan spise tare, men dette er også noe vi vet lite om, sier hun.

Forskerne har blant annet sett på innholdet i svalbardreinens tarm. Der fant de overraskende mange bakterier som de ikke kjenner til fra før.

Kamenova forteller at det var et enormt mangfold. Mye av det de fant, var helt ukjent og ubeskrevet.

Derfor er det mulig at disse bakteriene bidrar til at svalbardreinen kan spise andre ting enn reinsdyrene på fastlandet.

Varmere klima kan gjøre maten mindre tilgjengelig

En av utfordringene med klimaendringene er at det regner mer, ifølge Kamenova. Regnet og snøen kan komme om hverandre og danne islag som reinsdyrene ikke klarer å grave forbi. 

Tidligere var ikke dette et problem. Stort sett kom bare snø slik at reinsdyrene kunne grave seg ned til lav om vinteren. Det er ikke alltid mulig lenger.

– Vi ser også at det er hetebølger om sommeren. Det gjør at dyrene søker seg til snøflekker for å kjøle seg ned i stedet for å spise, sier hun.

Kamenova forklarer at temperaturen har økt fire ganger raskere på Svalbard enn i resten av verden.

– Når isen låser inn maten for resten av vinteren, kan det være katastrofalt. Da er det mange rein som sulter i hjel, forklarer hun.

I prosjektet har de fulgt noen av dyrene med GPS-merking.

– Vi forventet at de ville flytte på seg for å finne mat til å overleve. Unge individer med mindre erfaring gjorde imidlertid ikke nødvendigvis det, sier Kamenova.

De lever alene eller i svært små grupper. De blir kanskje ikke eldre enn 12–13 år. Generelt vil de ikke migrere. 

Kamenova forklarer at noen individer likevel flytter på seg uten at forskerne vet hvorfor noen gjør det, men ikke andre. 

Reinsdyrene på Svalbard er ofte alene eller i små flokker.

Reinsdyrene har noe hun kaller for buffer-oppførsel. Den resulterer i at populasjonen har større overlevelse. Noen klimaendringer kan også bidra i reinsdyrenes favør:

– Hvis det regner og så fryser tidlig om høsten, mens plantene fremdeles er grønne og fulle av næringsstoffer, kan det kapsle dem inn og holde dem friske. På denne måten har reinsdyrene tilgang til friske, men frosne grønne planter. De har det samme næringsinnholdet som om sommeren. Vi trenger mer forskning for å forstå den fulle effekten av klimaendringene, forklarer hun.

Tallene bekrefter dette. Ettersom forskerne har fulgt med på antall rein i flere år, kan de si at det foreløpig ikke ser ut som at klimaendringene har fått konsekvenser for antallet.

– På et tidspunkt var de nesten utryddet, men i dag er det rundt 22.000 individer, sier hun.

Positive sider ved et varmere klima

Det er også andre effekter av klimaendringene som kan være positive for reinsdyrene.

– Når sommeren blir lengre og varmere, ser vi at plantenes produktivitet øker. Vi kaller det klimaendringsparadokset – at det blir hardere vintre, men bedre somre. Reinsdyrene ser foreløpig ut til å være klimavinnere. En av de tingene reinsdyrene spiser mye av for å lagre fett til vinteren, er polarvier. Den er det mer av om høsten, enn tidligere.

Selv om det er hardt arbeid å være på feltarbeid på Svalbard, er det ikke noe å si på utsikten.

Som en del av prosjektet har de ikke bare fulgt med på reinsdyrene, men også overvåket vegetasjonen.

– Det er en økning i biomasse i arktiske områder, sier Kamenova.

Foreløpig ser det bra ut for reinsdyrene

– Fremtiden for reinsdyrene ser lys ut akkurat nå. Men endringene skjer fort, og det er mange endringer, så dette kan også endre seg, advarer Kamenova.

En av endringene de har fulgt med på, er mengden parasitter. Foreløpig har ikke dette vært et stort problem, men det kan det bli. Varmere klima vil kunne gi flere parasitter.

– Lange tidsserier med biologiske data kan gjøre det lettere å forutsi og forstå konsekvensene av klimaendringer i arktiske strøk, sier hun.

Albon tror det viktigste funnet de har gjort gjennom arbeidet er at kroppsmassen er den ultimate faktoren. Den avgjør om et individ overlever og reproduserer. 

Om prosjektet

Prosjektet har pågått i 30 år og startet i 1994. Forskerne har fulgt med på antall dyr, vegetasjon, diett, parasitter, hvor mye og hvordan dyrene beveger seg, kroppstemperatur, vekt og mye annet. I tillegg følger de noen enkeltindivider tett som har blitt veid og målt og hvor de vet mye om livshistorien slik som antall kalver.

Disse institusjonene har bidratt til reinforskningsprosjektet: 

  • Universitetet i Oslo
  • Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitetet
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitetet 
  • Norsk Polarinstitutt
  • Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)
  • Hutton Institute

– i tillegg til flere bidrag fra internasjonale partnere.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS