Hønene trives best når de får gjøre mer som de vil.
Hønene trives best når de får gjøre mer som de vil.

Selv høner kan stresse ned med et godt bad

Stressede høner har det vondt, blir sykere og legger færre egg. Det er både mat og dyrevelferd på spill når forskerne skal hjelpe høner med stressmestring.

Et godt bad er gjerne en mirakelkur mot stress. Det gjelder mennesker, men det gjelder høner, også.

Høner som får gjøre som de vil, blir mindre stresset. – Vi ga dem et stort brett for å sandbade, og det liker de veldig godt, forteller Janicke Nordgreen.

Hun er førsteamanuensis på Veterinærhøgskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Der forsker hum på å gjøre livene til hønene bedre sammen ved hjerneforskere.

Gjøre som de vil

Kronisk stressede høner lider. Men det er vanskelig å måle. Nå måler hjerneforskerne hvor mange nye nerveceller som voksne fugler danner.

Janicke Nordgreen samarbeider med hjerneforskerne for å finne ut hva som skal til for å hjelpe høner med å stresse ned.
Janicke Nordgreen samarbeider med hjerneforskerne for å finne ut hva som skal til for å hjelpe høner med å stresse ned.

– Hvis de går og er kronisk stresset, blir det færre nye nerveceller. Vi har prøvd å ta fugler fra forskjellige bakgrunner med forskjellige miljøberikelser og se på nydannelsen av nerveceller, sier Nordgreen.

Når forskere og eggprodusenter snakker om «miljøberikelse», så er det slike ting som hakkesteiner, høy og sandbad – alt som hjelper hønene med å gjøre det de vil og å oppføre seg omtrent slik som de ville gjort ute i naturen.

Europeisk samarbeid

– Vi gjør også andre tester og ser på atferd. Da ser vi for eksempel hvordan det påvirker dem hvis de vokser opp i ett miljø og skal produsere i et annet, forteller Janicke Nordgreen.

Forskningsrosjektet heter Chickenstress, og akkurat nå arbeider 14 doktorgradsstudenter rundt i Europa med å ta doktorgrader på stressede høner. Hovedmålet er å hjelpe hønene til å ha gode liv uten for mye stress, forklarer Nordgreen.

En gang var egg sesongvare som vi drev og hermetiserte.

Annechen Bahr Bugge

– Det er både forskere som arbeider med grunnforskning på fuglehjernen, med genetikk og med bioinformatikk og forskere som meg som jobber mer med anvendt forskning, direkte med dyrevelferd og høner. Vi bruker det som de kan om hjernen og kobler det på praktisk dyrevelferd, sier hun til forskning.no.

Tøff og frittgående

Det viser seg at det beste for fuglene er å leve i et miljø som ligner på det de vokser opp i. Men selv de som startet livet i bur, har det bedre når de får miljøberikelse som voksne.

Lucille Dumontier arbeider med doktorgrad på hønevelferd.
Lucille Dumontier arbeider med doktorgrad på hønevelferd.

Så langt bygger Nordgreen det på atferden deres. På NMBU Veterinærhøgskolen er Lucille Dumontier ferdig med doktorgraden sin til sommeren – innen den tid er også nevrofysiologien på plass og nervecellene telt opp.

– De som vokser opp i frittgående system, ser ut til å ha blitt mer robuste enn de som har vokst opp i bur. Det er ikke så rart at du blir mer robust når du opplever mer av forskjellige ting, sier hun.

Øker dødeligheten

Hvorfor forske på stressede høner? Det handler om dyrevelferd, men også om mat og penger:

– Vi spiser masse egg. Egg er en kjempeviktig proteinkilde. Det er viktig å bidra til at velferden blir bedre og bedre her, og så kan vi dele den kunnskapen i større deler av verden for å løfte dyrevelferden generelt, sier Nordgreen.

– Kronisk stress og dårlig velferd går også ut over produktiviteten. Stress og frykt påvirker hakking og fjærplukking. Det gir dårligere helse og øker dødeligheten, og er absolutt ikke gunstig for økonomien, slår Janicke Nordgreen fast.

Hun er klar over at forskerne må finne løsninger som ikke bare egner seg i akademiske tekster. Eggprodusentene må kunne ta rådene bruk i praksis. Derfor samarbeider Chickenstress-forskerne med både avlsbedrifter og eggprodusenter, og mange av doktorgradsstudentene er utplassert i bedrifter.

Bekymret for dyrevelferd

Flere enn før er opptatt av dyrevelferd, forteller forsker Annechen Bahr Bugge ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på Oslomet.

Forbruksforsker Annechen Bahr Bugge skulle gjerne åpnet fjøsdørene – i overført betydning – slik at flere kunne lære mer om den maten de spiser.
Forbruksforsker Annechen Bahr Bugge skulle gjerne åpnet fjøsdørene – i overført betydning – slik at flere kunne lære mer om den maten de spiser.

Seks av ti bekymrer seg for dyrevelferden når de skal kjøpe mat. En av fem forteller at de har endret kostholdet på grunn av dyrevelferd de siste to–tre årene, viser en fersk undersøkelse fra Sifo.

Men folk kan lite om temaet, og de gjør heller ikke alltid de mest dyrevennlige valgene.

– En gang var egg sesongvare som vi drev og hermetiserte. Nå skal det bare flomme i butikken i alle sesonger, og det skal være utrolig billig, sier hun.

Effektiv eller dyrevennlig?

Billig mat betyr at produksjonen må være effektiv. Den mest effektive produksjonen er ofte ikke den mest dyrevennlige.

– Særlig unge mennesker uttrykker stor usikkerhet. Når vi spør om matproduksjon, er det veldig store «vet ikke»-kategorier, sier Bugge til forskning.no.

Hun skulle ønske at det gikk an å åpne fjøsdøra og gi flere mer kunnskap om hvordan maten produseres, enten det er epler eller egg. – Når mange svarer dumme ting eller direkte feil, handler det faktisk om at de aller fleste av oss er så langt unna der maten produseres, slår hun fast.

Avstanden til virkeligheten der ute på gården, den strekker seg langt inn i forskermiljøene, også:

– På seminar traff jeg en forsker som aldri hadde sett en levende ku. Ikke før hun kom til Norge, røper Annechen Bahr Bugge.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Referanse:

Lucille Dumontier, Andrew M. Janczak, Tom V. Smulders, Randi O. Moe, Judit Vas og Janicke Nordgreen: Early life environment and adult enrichment: Effects on fearfulness in laying hens. Applied Animal Behaviour Science, november 2022, doi: 10.1016/j.applanim.2022.105750

Annechen Bahr Bugge og Alexander Schjøll: Miljø- og dyrevelferdsspørsmål knyttet til produksjon og forbruk av fisk og kjøtt – hva er forbrukernes betraktninger og betenkeligheter? Sifo-rapport nr. 6–2021. ISBN 978-82-7063-526-9

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS