Disse kjærlighetsbrevene ble aldri lest. Nå er de endelig åpnet etter 250 år
– Jeg innså etter hvert at jeg var den første personen som leste disse svært personlige beskjedene. De tiltenkte mottakerne fikk ikke den sjansen. Det var veldig emosjonelt, forteller forskeren.
Publisert
Over 100 brev ble sendt til sjømenn på det franske krigsskipet Galatée under sjuårskrigen på 1700-tallet.
Brevene var skrevet av koner, kjærester, foreldre og søsken.
Men de ble aldri levert.
Ifølge professoren som åpnet de over 250 år gamle brevene for første gang, gir de svært sjeldne og rørende innsyn i livene til elskere og familie – alt fra fattige bondefamilier til rike offiserkoner.
Kjærlige hilsener fra kvinner
«Jeg kunne skrevet til deg natten lang. Jeg er for alltid din trofaste kone. God natt, min kjære venn. Nå er det midnatt. Jeg tror det er på tide å legge seg nå», skrev Marie Dubosc til ektemannen sin som var løytnant på det franske krigsskipet Galatée for over 250 år siden.
Hun visste ikke hvor ektemannen, Louis Chambrelan, var eller at skipet hans hadde blitt tatt til fange av britene.
Marie og Louis traff hverandre aldri igjen. Hun døde i den franske byen Le Havre året etter at brevet ble skrevet. Like etterpå kom ektemannen hjem fra krigen, og Louis fikk aldri lest brevet hun sendte.
«Din lydige kone Nanette»
Et annet eksempel er brevet fra offiserkonen Anne Le Cerf.
«Jeg kan ikke vente til jeg får eie deg» skrev hun til ektemannen sin, som var en frivillig offiser på det samme skipet. Professoren som har lest brevene, tror Anne mente «omfavne deg» eller «elske med deg».
Mange av brevene var nemlig skrevet med dårlig rettskriving og nesten uten tegnsetting eller store bokstaver.
Anne signerte uansett brevet med «din lydige kone Nanette», noe som mest sannsynlig var et kjærlig kallenavn.
Jean Topsent, som var fengslet et sted i England, mottok heller aldri Nanettes kjærlighetsbrev.
Franske sjømenn ble arrestert
Hvorfor nådde aldri brevene fram til sjømennene om bord på krigsskipet Galatée? Og hva skjedde med mennene om bord?
Under syvårskrigen mellom 1756 og 1763 hadde Frankrike noen av verdens fineste skip. Men de manglet erfarne sjømenn.
Dette utnyttet Storbritannia ved å angripe skipene og fengsle så mange franske sjømenn de kunne.
I 1758 ble en tredjedel av til sammen 60.137 franske sjømenn arrestert av britene. I løpet av syvårskrigen totalt ble 64.373 franske sjømenn fengslet i Storbritannia.
Noen av disse mennene døde av sykdom og underernæring, men mange ble også løslatt. I mellomtiden ventet familiene deres som gjentatte ganger forsøkte å kontakte dem.
Dette lyktes sjelden. På 1700-tallet var det svært vanskelig og ikke minst upålitelig å sende brev fra Frankrike til et skip, et mål som var i konstant bevegelse.
Noen ganger sendte folk flere kopier av brevene til forskjellige havner i håp om å nå en helt spesiell sjømann.
Krigsskipet Galatée
Alle brevene som ble funnet, hadde adresse Galatée. Dette var et krigsskip som seilte fra Bordeaux til Quebec da det i 1758 ble tatt til fange av det britiske skipet Essex og sendt til Portsmouth.
Mannskapet ble fengslet og skipet solgt.
Det franske postvesenet forsøkte å levere brevene til skipet, men kom altså for sent.
Da de hadde hørt at skipet var tatt, sendte de brevene videre til England, hvor de ble overlevert til admiralen i London.
– Det er fælt å tenke på hvor nærme de faktisk kom, sier professor Renaud Morieux ved Cambridge University i en pressemelding.
Studien hans om de franske brevene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Annales Histoire Sciences Sociales.
Halvparten av brevene var signert kvinner
Over halvparten av brevene til krigsseilerne var signert kvinner.
– Disse brevene knuser den gammeldagse oppfatningen om at krig handler om menn, sier Morieux i pressemeldingen.
– Mens mennene deres var borte, drev kvinner husholdningsøkonomien og tok avgjørende økonomiske og politiske beslutninger, sier han.
Som for eksempel søsteren til marinepilot-eleven Nicolas Godefroy. Da han ble arrestert, ba han familien om å søke om løslatelse fra det britiske fengselet. Det ville verken hun eller moren hans.
De fryktet at det kunne slå tilbake på ham selv, og at han ville bli tvunget til å bli på sjøen enda lenger.
«Det som ville gi meg mer smerte, er hvis du drar til øyene», skrev søsteren.
Med øyene mente hun Karibia hvor tusenvis av europeiske sjømenn døde av sykdom på 1700-tallet.
Den aller første leseren
Nå befinner hele brevsamlingen seg i en eske hos de britiske nasjonalarkivene i Kew, sørvest i London.
– Jeg bestilte bare esken av nysgjerrighet, forteller Morieux om hvordan han fant brevene.
– Det var tre bunker med brev holdt sammen med bånd. Brevene var veldig små, og de var forseglet, så jeg spurte arkivaren om de kunne åpnes. Og det gjorde han. Jeg innså etter hvert at jeg var den første personen som leste disse svært personlige meldingene. De tiltenkte mottakerne fikk ikke den sjansen. Det var veldig emosjonelt, forteller han.
Morieux identifiserte hvert medlem av Galatées mannskap fra enkle sjømenn og snekkere til overordnede offiserer, 181 menn til sammen. Brevene var adressert til en fjerdedel av dem.
Professoren gjennomførte i tillegg slektsforskning på sjømennene og deres korrespondenter for å lære mer om livene deres.
Referanse:
Renaud Morieux: Lettres perdues Communautés épistolaires, guerres et liens familiaux dans le monde maritime atlantique du xviiie siècle Annales. Histoire, Sciences Sociales, november 2023. DOI: 10.1017/ahss.2023.75
LES OGSÅ:
