Tar vi med årets forsøk med stemmerett for 16-åringer har alderen for stemmerett krøpet nedover fra 25 til 16 år siden 1920.

Utenom forsøket er stemmerettsalderen 18 år, slik som i mange andre land.

– Det viktigste med å slippe til 16-åringene, er at det rett og slett er en demokratisk nødvendighet. Høyere valgdeltakelse er ikke det viktigste poenget, mener professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen, overfor forskning.no

Han grunngir standpunktet med at det norske samfunnet trenger en større andel unge som kan stemme, siden levealderen i befolkningen stadig stiger.

- Andelen velgere som er pensjonister blir stadig større. Da blir det et viktig poeng å ha nok unge mennesker i velgermassen, slik at politikerne finner det interessant å prioritere saker som angår ungdom, sier Aarebrot.

- Vi skal stemme

De fire tenåringene forskning.no møter i biblioteket i nyoppussede Austevoll videregående skole på Storebø, er klare på at de vil bruke stemmeretten i høst.

- Ja, ingen tvil, det er jo en sjanse til å si hva man mener. De ville vært litt dumt ikke å stemme, når muligheten byr seg, sier Agathe Serine Eikedal (15).

- Jeg vil være med å påvirke hvordan kommunen skal styres de neste fire åra, skyter Kim-André Veivåg inn.

Han er i likhet med Agathe, og medelevene Åsmund Fagerbakke (16) og Andreas Veivåg (16), opptatt av at ungdomstilbudet styrkes på øya rett sør for Bergen.

- Det har blitt litt bedre, men fortsatt skjer det for lite, lyder melodien til de fire, som ikke er i tvil om at samtlige 16-åringer bør få stemmerett ved kommende valg.

- Vi er modne nok og har peiling, sier Kim-André.

Litt historie

Nå får kvartetten fra denne kommunen en historisk mulighet.

Stemmerettsalderen har vært 18 år i Norge siden slutten av 1970-tallet. Før 1978 var den 20 år, og de første to tiårene av 1900-tallet var den 25 år.

Selve aldersgrensen er én ting. Da den norske grunnlov ble utformet, og i tiårene etter, var også allmenn stemmerett høyst upløyd mark.

I 1814 hadde bare embetsmenn, medlemmer av borgerskap og selveiende bønder over 25 år lov til å putte stemmeseddel i urnene.

Både dagens stemmerettsalder, og at alle skulle få legge sedler i urnene, ville nok ha blitt møtt med hoderisting - om noen en gang hadde våget å ymte frampå om noe slikt.

Allmenn stemmerett

I dag ses denne handlingen som en grunnleggende og ufravikelig rettighet i et velfungerende demokrati.

I grunnlovens barndom gjaldt rettigheten under halvparten av den voksne befolkning.

I 1884 lempet man ørlite på kravet, da også personer som hadde betalt skatt eller hadde en viss inntekt ble inkludert i det gode selskap.

Først i 1898 ble stemmeretten allmenn for menn, mens det skulle gå enda en del år, til 1913 før de samme rettigheter ble gitt kvinner.

Første aldersnedgang i 1920

Forsatt var imidlertid stemmerettsalderen 25 år. Første reduksjon i alderen kom i 1920, da ned til 23 år. Da var man ennå fem år unna dagens alder på 18.

Rett etter krigen ble det bestemt at 21-åringene var voksne nok til å få bestemme hvem som skulle styre landet.

Et par tiår senere, i 1967, våget man seg til å senke stemmerettsalderen til 20 år, til samme aldersgrense som for kjøp av brennevin.

18-åringene fikk først lov til å stemme i 1978.

- Behov for mer kunnskap

I motsetning til den frittalende professor Frank Aarebot i vest, som mener alle 16-åringer bør ha stemmmerett, ønsker ikke den Oslo-baserte valgforsker Bernt Aardal å mene om forsøket med 16-åringene bør gjøres permanent eller ikke.

- Poenget med å gjøre forsøk er å tilfredsstille et behov for mer kunnskap, og for å se om dette er noe som engasjerer ungdom. Så har det noen sider å senke stemmerettsalderen, sier Aardal

- Sett at man gjør det ved alle valg - ville det ikke da være logisk å senke myndighetsalderen, slik at det også følger med noen plikter? resonnerer professoren ved Institutt for samfunnsforskning videre.

Han tror det er viktig med en åpen holdning, hva angår forsøket med 16-åringene.

- Hvis argumentet er at man vil øke valgdeltakelsen, så finnes det resultater fra andre steder i verden som peker i motsatt retning.

Mobliseringer

Aardal mener det er nødvendig at noe mobiliserer dem, at det settes i verk tiltak rettet mot denne aldersgruppen.

- Sammenhengen mellom å stemme, og politikken som utføres etterpå, må tydeliggjøres. Dette må kobles slik at de unge ser poenget med å stemme, sier professoren.

Historisk sett har slike koblinger vært viktig for alle nye grupper som har fått stemmerett; det være seg bønder, arbeidere eller kvinner.

- De fikk alle rettigheter på et tidspunkt, men brukte dem ikke i så stor grad i starten. Så ble imidlertid bøndene involvert i politiske saker som statsgjeld og skatter, og andelen som stemte økte.

- For arbeiderne var kampen for åttetimersdagen en inngangsbillett, og for kvinnene særlig forbudsavstemmingene om alkohol, sier Aardal.

Raskere endring i lokalvalgene

Det har gjerne vært slik at endringer har skjedd litt tidligere i lokalvalgene. Kvinner fikk for eksempel allmenn stemmerett ved slike valg tre år før stemmeretten ble gjort gjeldende også for stortingsvalg.

Dersom forsøkene med 16 års grense ved årets kommunevalg anses vellykket, er det ikke helt usannsynlig at dette blir den nye stemmerettsalder om et par valg.

Frank Aarebrot  tror at verdien av forsøksordningen med stemmerett til 16-åringer er redusert som følge av 22/7.

- Omstendighetene rundt et valg bør være så normale som mulig når man har med en forsøksordning å gjøre, som senere skal evalueres.

- Det har de på ingen måte vært normalt denne gangen. Det kan hende myndighetene vil gå en runde til med et nytt forsøk før man evaluerer, sier Aarebrot.

Kilder: Store norske leksikon, Kommunal- og regionaldepartementet, Wikipedia

Les mer:

Brosjyre rettet mot ungdom (pdf-fil)

Ofte stilte spørsmål om valg