– Denne studien fastslår at hørselstap er blant de viktigste risikofaktorene for demens, sier forsker Christian Myrstad ved Aldring og helse. 

– Men med funnene våre er ikke hørsel helt så viktig som vi har trodd, og kanskje ikke lenger på førsteplass blant risikofaktorene for demens, fortsetter Myrstad.

En million med svekket hørsel

Forskerne har fulgt med på over 7.000 trøndere gjennom mer enn 20 år. Myrstad selv omtaler forskningen som enestående, også med tanke på hvor lenge den har vart.

Han forteller at det er en million bare i Norge som er rammet av redusert hørsel.

– Redusert hørsel er regnet som den tilstanden som gir størst risiko for demenssykdom. Dersom vi kan redusere risikoen for demens bare litt gjennom forebyggende tiltak for hørselstap, så vil det kunne bety mye for den enkelte og samfunnet, sier han.

Å få redusert hørsel påvirker både det sosiale og den psykiske helsen. Begge deler kan ha påvirkning på risikoen for demens.

Henger tydelig sammen

Undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom målt hørselssvekkelse og demens for dem under 85 år. 

Da den startet, hadde 15 prosent av deltakerne nedsatt hørsel. Det vil si at de hadde en såkalt høreterskel på 25 desibel (dB). – Ved oppfølging kunne vi konstatere at 15 prosent av dem under 85 år hadde fått diagnosen demens, sier Myrstad.

– Vi fant at det er 36 prosent større sannsynlighet for å få demens blant dem med svekket hørsel enn dem med normal hørsel, sier Myrstad.

Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom hørselstap og demens i den eldste aldersgruppen, som var 85 år eller eldre.

– Fraværet av sammenheng i den eldste aldersgruppen mener vi skyldes at mange med redusert hørsel og demens ikke levde lenge nok til å bli med helt til slutten av studien. Hadde de blitt undersøkt og inkludert før de døde, ville sammenhengen vært sterkere også blant de eldste, sier Myrstad.

Viktig med tidlige tiltak

Myrstad mener studien bidrar betydelig til forskningen på risikofaktorer for demens, siden mye av usikkerheten i tidligere studier av redusert hørsel og demens er fjernet.

– Det er fordi vi har korrigert for mange andre ting som kunne ha spilt inn på demensrisikoen, som høyt blodtrykk, røyking og alkohol, og fordi oppfølgingstiden i tidligere studier har vært for kort, sier han.

Han understreker behovet for økt bevissthet om effekten av hørselstap på den aldrende befolkningen. Christian Myrstad er opptatt av tidlige tiltak, som kan redusere risikoen for demens knyttet til hørselssvekkelse.

– Her må samfunnet stille opp, samtidig som den enkelte også kan gjøre noe, sier han.

Referanse:

Christian Myrstad mfl.: Hearing impairment and risk of dementia in The HUNT Study (HUNT4 70+): a Norwegian cohort study. eClinicalMedicine, 2023. Doi.org/10.1016/j.eclinm.2023.102319

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  Tanntråd gir lavere risiko for hjerneslag

• 

  Tre sykdommer vil koste Norge milliarder i årene som kommer

• 

  Sen overgangsalder knyttes til lavere risiko for demens

• 

  Får man bedre helse av å føle seg ung?

• 

  Slik kan unge mestre foreldres demens bedre

• 

  Nytt verktøy kartlegger svekket orienteringsevne. Det kan bidra til tidligere oppdagelse av demens

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER