Amerikanske forskere tror de kan ha funnet en årsak til at long covid hos noen fører til plager som hukommelsestap og hjernetåke.

Stoffomsetningen i kroppen til 58 personer med long covid ble sammenlignet med 30 personer som hadde blitt helt friske etter covid-19. Testene viste at pasientene med long covid hadde lavere nivåer av serotonin i kroppen.

På tidspunktet da blodprøvene ble tatt, fortalte de fleste av long covid-pasientene at de opplevde kronisk utmattelse, kognitive problemer, manglende utholdenhet, hodepine, søvnproblemer, angst og hukommelsestap.

Jo flere symptomer pasientene hadde, jo mindre serotonin.

Signalstoffet serotonin er kanskje mest kjent for sin rolle i å regulere humøret, men er også viktig for søvn og hukommelse.

Virusrester i kroppen

Funnet kan være et bindeledd mellom andre kjente teorier om årsakene bak long covid, mener forskerne ved University of Pennsylvania som står bak studien.

Flere studier har funnet rester av SARS-CoV-2 viruset i kroppene til pasienter med long covid. Analyser av avføringsprøver fra noen av pasientene i studien viste at de inneholdt virus.

Slike virusrester antas å føre til en vedvarende immunrespons, selv om situasjonen ikke lenger er akutt. Kroppen lager hormonet interferon som skrur ned cellenes aktivitet så de ikke skal reprodusere viruset. Men det reduserer også kroppens evne til å ta opp aminosyrer som for eksempel tryptofan – et helt nødvendig råstoff når tarmen skal lage serotonin.

Long covid-pasientene hadde høye nivåer av interferon og lave nivåer av tryptofan.

En kronisk infeksjon i tarmen

Noe av serotoninet i kroppen vår lages i hjernen, men mesteparten, 95 prosent, lages i tarmen. Det er dette serotoninet som påvirkes av long covid, ifølge forskerne.

Personer med long covid hadde altså ikke klart å kvitte seg med viruset. De hadde i stedet fått en kontinuerlig kronisk infeksjon i tarmen som førte til lave nivåer av serotonin, ifølge forskerne.

Dette i sin tur fører til at signalene mellom tarmveggen som går via vagusnerven og opp til hjernen, blir dårlige, ifølge forskerne. Vagusnervens jobb er blant annet å stimulere kognitiv adferd og hukommelse.

Forskerne knytter også funnet til andre symptomer som koagulering av blodet. Serotonin lagres og fraktes rundt i kroppen med blodplater. En covid-infeksjon kan dermed ikke bare redusere produksjonen av, men også evnen til å sirkulere serotonin i kroppen.

Studien må gjentas på flere pasienter

Immunolog Anne Spurkland følger med på det som publiseres om long covid i gode tidsskrifter, slik som den nye studien publisert i Cell forrige uke. Hun synes den er interessant.

– De har tatt utgangspunkt i stoffomsetningen i kroppen til personer med og uten long covid og gjort en analyse som undersøker «alt». Dette er den moderne måten å forske på, å se helhetlig på genuttrykk og stoffomsetning. Da kan man oppdage ting som tidligere ble oversett. Men man oppdager også mye støy, så det kan være vanskelig å sammenlikne fra studie til studie, sier professoren.

– Konklusjonen deres er at langvarige covidsymptomer må tenkes på som en slags kronisk vedvarende infeksjon et eller annet sted i kroppen som holder ved like sykdomsprosessen, i alle fall det som påvirker aminosyrer og serotonin.

Det gjenstår å se om teorien holder, påpeker Spurkland. Studien er liten og bør gjentas av andre og på større utvalg, mener hun.

Hvis det stemmer at long covid kommer fra en kronisk infeksjon i tarmen, kan det åpne opp for mulige behandlinger.

– Det er foreslått før at man kan behandle folk med langvarig covid ved å fjerne viruset, forteller Spurkland.

– Men det er variable resultater fra dette. Det er ikke opplest og vedtatt at det er vellykket for alle, sier hun.

Ikke ett, men flere svar

Spurkland peker på en annen studie som kom tidligere i år, der forskerne også fant spor etter long covid i kroppen – her i form av påfallende lave nivåer av stresshormonet kortison.

– Alt dette er interessant og viktig for å forsøke å forstå, her bygger man sten på sten, sier immunologen.

– Det som imidlertid er en frustrasjon med long covid, er at det sannsynligvis er en del ulike pasienter som seiler under diagnosen, så det er ikke så lett å sammenligne studiene fra det ene til det andre senteret.

De fleste eksperter tror ikke at man kommer til å finne én såkalt biomarkør – spor i kroppen – som avdekker long covid, men flere ulike indikatorer, og at disse kan variere avhengig av hva slags symptomer en pasient har. Dette skriver The New York Times i en artikkel om serotonin-studien.

I noen tidligere studier har forskere funnet lave nivåer av serotonin hos long covid-pasienter, mens andre ikke har funnet dette.

Forskeren David Putrino ved The Cohen Center for Recovery From Complex Chronic Illness i USA er en av dem som står bak kortisol-studien. Til nettavisen STAT sier han at han ikke anbefaler at leger begynner å teste pasienter for serotonin og kortisol, men at de bør ha det på radaren når de forsøker å forstå hvor problemene til long covid-pasientene kommer fra.

– Alle kommer ikke til å ha lave nivåer av serotonin. Alle kommer ikke til å ha lave nivåer av kortisol om morgenen. Alle kommer ikke til å ha utmattede T-celler. Men det er her vi skal lete etter svar, sier han.

les også

Long covid: Forskere sammenlikner symptomene med langtkommen kreft og alvorlig nyresykdom

Mus fikk bedre hukommelse

For å forstå mekanismene bak hva som forsårsaket de lave nivåene av serotonin hos long covid-pasientene, utførte forskerne også studier på mus.

Musene som ble utsatt for vedvarende virusinfeksjoner, fikk reduserte nivåer av serotonin, noe som igjen førte til dårligere hukommelse hos musene.

Så testet forskerne å gi musene prozac, også kjent under navnet fluoksetin, som brukes for å behandle angst og depresjon. Musenes serotoninnivåer ble gjenopprettet, og tapet av hukommelse ble reversert, skriver forskerne.

– Dette er en spennende studie som ønsker å øke kunnskapen om hva som forårsaker long covid, sier Erik Sveberg Dietrichs. Han er overlege ved Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet sykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Lykkepiller mot langvarig covid?

Fluoksetin tilhører en gruppe medisiner som heter selektive serotoninreopptakshemmere, forkortet SSRI. De øker serotoninet i synapser mellom nervecellene, forklarer Dietrichs, som er ekspert på nettopp denne typen legemidler.

– Det har blitt tatt til orde for at SSRI-medikamenter kan forsøkes i behandling av long covid, men på nåværende tidspunkt er det vitenskapelige grunnlaget for å starte slik behandling svært tynt, ifølge Dietrichs.

Det er stor forskjell på en musemodell og syke pasienter, påpeker han.

– Dette er et viktig arbeid for å bedre forståelse og finne mulig behandling av long covid. SSRI-medikamenter er også velprøvd og brukt av mange mennesker over hele verden. Men vi har ikke grunnlag for å si at det har effekt. Først må det gjøres store studier på long covid-pasienter, sier han.

Ifølge avisen The New York Times skal forskerne bak serotonin-studien i gang med en studie som nettopp skal teste effekten av å gi fluoksetin til long covid-pasienter. De vurderer også å teste effekten av å gi pasientene aminosyren tryptofan.

Relevant også for andre virusinfeksjoner

Forskerne mener at funnene deres ikke er begrenset til å omfatte long covid, men at de er relevante for ettereffekter av virusinfeksjoner som sådan.

Anne Spurkland er enig i det.

– Long covid er neppe så spesielt, sier hun.

– Det spesielle er at mange får dette samtidig akkurat nå. Men vi har god kjennskap til personer med langvarig tretthet, chronic fatigue syndrome og lignende fra lenge før covid. Mest sannsynlig er dette tilstander som oppstår etter en infeksjon, og det kan være forskjellige infeksjoner som utløser responsen, sier Spurkland.

– Å studere long covid-pasientene kan gi mulighet til endelig å få tak på hele dette komplekset. Og det med serotonin-nivåer kan være aktuelt å se på for andre som også har symptomer etter langvarig virusinfeksjon.

LES OGSÅ

Hjernetåke etter covid-19 sammenlignes med å bli 10 år eldre

Folk kan bli friske av ME, long covid og utbrenthet, ifølge 50 forskere og leger