Da koronakrisen var på sitt verste, var det stor bekymring for at nedstengningen ville gå hardt utover den mentale helsen, særlig for de unge.

Men var det grunn til å være bekymret?

I en dansk studie har forskerne spurt en stor gruppe 18-23-åringer om tanker om selvmord og selvskading både før og etter pandemien. De unges svar er oppløftende, forteller forskerne.

– Vi hadde fryktet mer selvmordstanker, selvmordsforsøk, selvskading og spiseforstyrrelser. Men det er ingen stigning, snarere det motsatte, sier Stine Danielsen. Hun er hovedforsker bak den nye studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Human Behavior.

Likevel kan koronakrisen ha vært en belastning, påpeker førsteamanuensis Mette Bliddal.

LES OGSÅ

Unge er mindre tilfredse med livet

Motstridende resultater

Andre studier peker nemlig i stikk motsatt retning.

En ny studie i tidsskriftet JAMA Psychiatry viser at det blir skrevet ut mer medisiner for psykiske lidelser i gruppen fra 5 til 24 år. Bliddal har selv ledet denne studien.

– Det var en stigning på 18 prosent i antallet nye brukere av psykofarma. Det blir skrevet ut flere resepter mot ADHD, depresjon og søvnmedisiner, særlig i gruppen fra 12 til 17 år, forteller Bliddal. Hun arbeider ved Klinisk institut på Syddansk Universitet.

Likevel mener hun den andre studien er solid. Hun påpeker at de to studiene måler mistrivsel på ulike måter og i ulike grupper.

Resultatene av studien

I den nye studien har forskerne med to ulike tilnærminger.

• De har stilt spørsmål til rundt 25.000 18-åringer. Noen ble spurt før nedstengning, andre i ulike perioder fram til våren 2021. Det var ingen økning i symptomer på spiseforstyrrelse, selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk.
• En annen gruppe på rundt 7.500 18-åringer svarte på spørsmål før nedstengning og igjen ett år senere. Forskerne fant et lite fall på flere områder – for eksempel falt andelen jenter som sa de hadde utført selvskading, fra 14 til 8 prosent. Men forskerne mener resultatet likevel var ganske uendret.

Lockdown var et pusterom for noen

Stine Danielsen påpeker at det er en styrke at studien har to metoder som peker i samme retning.

– Mange unge sliter med den mentale helsen, og det var bekymring for om isolasjonen ville forverre problemene. Men det ser ikke ut til å ha skjedd, sier Stine Danielsen, som erdoktorgradsstudent ved Dansk Forskningsinstitutt for Selvmordsforebyggelse.

– For noen har kanskje nedstengningen vært et pusterom, med mindre press om å prestere på skolen, gå på fester og være sosial.

Unikt datamateriale

Hun påpeker at forskerne har vært «veldig heldige». De gjorde første del av undersøkelsen like før nedstengningen.

Den var en del av annen stor studie som har fulgt omkring 96.000 personer fra de var fostre i mors mage til begynnelsen av voksenlivet. De som deltok, var født mellom 1996 og 2003.

– Det er et helt unikt datamateriale. Men man må være oppmerksom på at det er en spesiell gruppe som deltar i studien, sier Mette Bliddal.

– De som har overskudd til å svare på et spørreskjema, er kanskje ikke de som har det tyngst.

LES OGSÅ

Forsker om dataspill: – Et gedigent sosialt eksperiment vi ikke vet konsekvensen av

Flere unge tok medisiner

Bliddal påpeker at hun har gjennomført en såkalt registerstudie. Det betyr at hun ikke har intervjuet noen, men har brukt data som allerede var samlet inn. Studien tok for seg alle barn og unge i Danmark mellom 5 og 24 år.

Hun sammenligner antallet resepter på psykiatriske legemidler og registrerte psykiatriske diagnoser før og etter nedstengningen. Spesielt hos dem mellom 12 og 17 år fant forskerne en klar økning. Hos dem gikk bruken av medisiner mot psykiske lidelser opp med 37 prosent.

– Studien vår finner mer psykisk mistrivsel. Vi fokuserer på dem som får behandling av lege. Her ser vi en klar stigning, i tillegg til den generelle stigningen fra før korona-nedstengningene, sier Bliddal.

Selv om studien ikke kan si noe om årsaken til økningen, er Bliddal overbevist om at nedstengningene bidro negativt.

Flere ringte barnetelefon

En rapport fra den danske interesseorganisasjonen Børns Vilkår tyder også på at pandemien har satt spor. For eksempel hadde BørneTelefonen, som de driver, 1.387 flere samtaler om selvmord etter nedstengningene i 2021.

– En av de positive tingene ved pandemien var at det ble mer fokus på psykisk helse, og det ble opprettet en rekke tilbud der barn og unge kunne søke hjelp, sier Stine Danielsen.

Ifølge forskningsleder Erik Christiansen finnes det fortsatt ingen klare svar på om det ble flere selvmord eller selvmordsforsøk etter nedstengningene.

– Selvmord er veldig sjeldne blant barn og unge, så det er vanskelig å si noe statistisk, sier Christiansen.

– Vi måler også selvmordsforsøk, men dessverre ble praksis rundt registrering endret samtidig med pandemien.

Forskerne som står bak den nye studien, påpeker at det kan være store individuelle forskjeller på hvordan de unge ble påvirket av pandemien.

– Men det er viktig at vi får mer kunnskap om det, slik at vi kan hjelpe de unge, sier Stine Danielsen.

Mindre spiseforstyrrelser og selvskading?

I den ene delen av den nye studien har rundt 7.500 unge svart på et spørreskjema.

De samme svarte på spørsmål før nedstengningen, da de var 18 år, og igjen i april til mai 2021. De unge var mellom 19 og 23 år under nedstengningene.

Resultatet var at:

• Andelen med spiseforstyrrelses-symptomer falt fra 14 til 12 prosent blant kvinnene, mens den var uendret, 3 prosent, blant mennene.
• For begge kjønn falt andelen med selvrapportert selvskading. For kvinner falt andelen fra 14 til 8 prosent, mens tallet for menn falt fra 6 til 3 prosent.
• Andelen med selvmordstanker falt fra 25 til 18 prosent blant kvinner og fra 18 til 15 prosent blant mennene.
• Andelen med selvmordsforsøk var uendret blant kvinnene, mens den steg 0,4 prosent, fra et utgangspunkt på 0,5 prosent, blant menn. Stigningen er usikker fordi antallet selvmordsforsøk var lavt, særlig for menn.

Forskerne understreker at fallet kanskje kan forklares med at «unge med større overskudd er mer tilbøyelige til å delta flere ganger».

– Derfor må man være forsiktig å konkludere med at færre hadde symptomer på spiseforstyrrelse eller selvskadende atferd og selvmordstanker, sier Stine Danielsen.

LES OGSÅ

Dette skjer i kroppen ved long covid, ifølge ny oppsummering av forskning

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.