Ved ordet sopp tenker nok folk flest på typiske eksempler som fluesopp, kantarell og røyksopp. Men disse artene er bare en liten del av det store soppbildet.

De fleste sopp lever nemlig mesteparten av livene sine under jorda og inne i planter. Der finnes de i mye større mengder enn de smakelige fruktene som vi plukker om høsten.

Når hus og matfat er ett

Og ett sted soppen liker seg spesielt godt, er i såkalt død ved. Det er trær som av en eller annen grunn har falt og som nå ligger og råtner i skogen. Og det blir bare mer og mer av den døde veden i norske skoger.

Men det er ikke så greit å leve både av og i død ved samtidig, for insekter og sopp spiser bokstavelig talt opp både hus og matfat.

– Etter hvert som de bryter ned veden, forsvinner jo levestedene deres, og neste generasjon må vokse opp et annet sted, sier forsker ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Rannveig Jacobsen.

Dette gjør spredning spesielt viktig for dem. Insekter som lever i døde trær, sprer seg hovedsakelig ved å fly, og de kan bruke syn og lukt til å finne et nytt oppholdssted. Men hvordan i all verden sprer sopp seg? De har ikke akkurat bein å gå på.

Vind, eller noe annet?

– Vel, vi antar at soppen i hovedsak sprer sporene sine med vinden, sier hun.

Forskerne mistenker imidlertid at dette ikke er hele sannheten. Jacobsen har brukt de siste fire årene på å undersøke om insekter kan fungere som transportvei for soppen og hjelpe dem fra en trestokk til en annen.

– Når insektene aktivt leter etter død ved, har soppen en mye bedre sjanse for å finne et godt levested ved å haike med dem, fremfor å satse på tilfeldige vindkast.

• Les Jacobsens eget blogginnlegg om soppens haiketur.

Sopp bryter ned trær

Sopp er en av få organismer som kan bryte ned cellulose og lignin i døde trær. Dette gjør dem, i samarbeid med insekter, til de viktigste nedbryterne av trær. Her brytes plantematerialet ned, og næringsstoffene resirkuleres tilbake til omgivelsene.

Uten sopp og insekter hadde blader, barnåler, døde trær og planter blitt liggende mye lenger.

– De gjør et uvurderlig stykke arbeid, sier Jacobsen

• Les også: Døde stokker er fulle av liv

Haiker med insektene

Ved å undersøke insekter som kommer til fersk død ved i norske skoger, har Jacobsen funnet ut at det er de som sprer sopp til nye jaktmarker.

Insektarter hun har sett på inkluderer blant annet soppmarihøne, glansbiller og mycelbille. I et av forsøkene sine har Jacobsen blant annet fjernet insekter fra trestokker og undersøkt hvordan det har påvirket soppene der. Det viste seg at trestokker uten insekter hadde et helt annet soppsamfunn enn trestokker med insekter.

– Trestokkene uten insekter brukte også lenger tid på å brytes ned, sier Jacobsen.

Hun påpeker at dersom antallet individer og arter av insekter som lever i døde trær på bakken blir for lavt, vil kanskje nedbrytningen av døde trær og resirkulering av næringsstoffer i skogen gå saktere.

• Les også: Død ved er mat for tusenvis av sopper

Må ta soppen med i beregningen

Mengden død ved er en nøkkelfaktor for organismene som lever i skogen, og en viktig indikator på miljøtilstanden. Arter som lever i død ved, utgjør rundt 25 prosent av alle arter tilknyttet skog i de nordiske landene, og flertallet av artene er insekter og sopp.

I doktorgraden har Jacobsen vist at insekter og sopp har et tett samarbeid, og at denne forbindelsen har store ringvirkninger for miljøet rundt. Sopp danner grunnlaget for en næringskjede med stort mangfold av arter i død ved.

– Dersom enkelte sopparter er avhengige av spredning med bestemte insektarter, må man ta hensyn til dette i forvaltningen.

– Dersom man vil bevare soppen, må man også bevare insektene, avslutter hun.

Referanser:

Jacobsen, R. M. m.fl: Wood-inhabiting insects can function as targeted vectors for decomposer fungi. Fungal Ecology, 2017. DOI: 10.1016/j.funeco.2017.06.006. CC BY-NC-ND 4.0