Hver vår flyr den svarthvite fluesnapperen fra Vest-Afrika til det nordlige Europa. Målet er å ankomme når tilgangen på larver er på sitt beste i de europeiske skogene.
De bofaste kjøttmeisene er også veldig glade i de samme larvene når de skal fôre opp ungene sine. Og i de samme hekkeplassene.
Når alt fungerer perfekt, kan de to artene overlappe hverandre og dermed dele både kost og losji.
Høyere temperaturer kan føre til at fluesnapperne kommer nordover på litt uheldig tidspunkt.
Det viser en studie som har fulgt aktiviteten i over 1000 fuglekasser i en skog i Nederland over en tiårsperiode.
Bedre værvarsel
I en varm og tidlig vår vil både kjøttmeis og svarthvit fluesnapper framskynde hekkingen fordi de næringsrike larvene klekker tidligere.
Men fluesnapperen holder ikke helt tritt med larvetilgangen. Den må jo basere seg på erfaring og vage signaler om været i Europa når den letter fra sin afrikanske vinterleir.
Kjøttmeisen kan bare holde opp vingetuppen for å kjenne på vær og vind og fylle opp fuglekassene mens fluesnapperne ennå bare er underveis.
Når fluesnapperen ankommer, kan larvetilgangen kan være dårligere.
Enda verre går det når vårvarmen kommer sent.
Til venstre en kjøttmeis (Parus major). Til høyre en svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca). (Foto: Colourbox)
Med døden til følge
Siden temperaturen i Europa generelt er høyere, tilpasser fluesnapperen seg ved å fly nordover på et tidligere tidspunkt. Kjøttmeisen vurderer i større grad fra år til år når den skal legge eggene sine.
En kjølig vår vil kjøttmeisen vente. Og kanskje må den vente så lenge at den ikke er ferdig når fluesnapperen kommer.
En fluesnapper som prøver å flytte inn i en fristende fuglekasse, kan dermed få seg en overraskelse. Det er ikke ufarlig å trenge seg inn hos en kjøttmeis med unger den skal beskytte.
– Når svarthvite fluesnappere og kjøttmeiser er mer synkrone i timingen, fører dette til et høyere konfliktnivå over hekkeplasser, sier forsker Jelmer Samplonius i en pressemelding.
De nederlandske forskerne har kameraer inne i fuglekassene og har dokumentert hvor fatalt det kan være å prøve seg på en slik overtakelse. (Se bildet øverst i artikkelen.)
Hvis det er noen trøst, ser det ikke ut til at konkurransen går ut over populasjonene som sådan. Forskerne tror dette kan henge sammen med at det i første rekke var hanner som ikke klarte seg i fluesnapperbefolkningen. Og at det kanskje var de minst paringsdyktige hannene som strøk med.
Samplonius og Both: Climate Change May Affect Fatal Competition between Two Bird Species. Current Biology, januar 2019, doi: 10.1016/j.cub.2018.11.063. Sammendrag
