Vi tømmer skogene og havene, ødelegger dyrkbar jord og graver ut mineraler og metaller fra fjellene, skriver William E. Rees i en artikkel i fagtidsskriftet World.

Det vil få alvorlige konsekvenser for oss mennesker, mener han.

Rees spår nemlig at verdens befolkning vil bli drastisk redusert i løpet av dette århundret. 

Den danske nettavisen videnskab.dk har skrevet om Rees’ sterke advarsel i en artikkel forskning.no publiserte 17. september.

Uenig i konklusjonen

Men er vi virkelig så ille ute?

Dag O. Hessen er uenig i konklusjonen om sivilisasjonskollaps.

− Kollapsdelen av dette er jeg ikke med på, sier biologi-professoren ved universitet i Oslo.

Forskningsartikkelen er heller ikke bygget på analyser, men må heller regnes som en meningsytring, påpeker han.

Samtidig støtter Hessen den kanadiske forskeren i mange av poengene han legger frem.

Øvre grenser for hva vi kan hente ut

Ett av disse er at vi mennesker ikke tar innover oss at vi er et dyr.

Når vi bruker opp mer av jordas ressurser enn det som bygges opp igjen, går ikke regnestykket opp.

− Vi har tilsynelatende satt oss over naturens lover, men de gjelder jo oss også. Vi kan ikke overleve hvis ikke det er et ressursgrunnlag for det, sier Hessen.

Selv om vi har klart å øke matproduksjonen, finnes det øvre grenser for hva vi kan hente ut av naturen, påpeker UiO-professoren.

les også

Hvor sannsynlige er truende asteroider og kometer fra filmene?

For mange mennesker

Rees, som er professor emeritus ved University of British Columbia i Canada, mener problemet handler om ett viktig konsept. 

Nemlig at vi mennesker lever i «overshoot», som det heter på engelsk.

Det finnes ikke et godt norsk ord for dette, men det handler om at det blir for mye av en art i et område.

Det gjelder helt klart for oss mennesker. Verdens befolkning har passert åtte milliarder og vårt naturlige område har blitt nesten hele jordkloden.

Massedød hos lemen

Når andre dyrearter blir for tallrike, vil naturen sette en stopper for veksten.

Ta for eksempel lemen. De har eksplosiv vekst noen år, for så å oppleve en massedød.

At de dør blir på en måte selvforskyldt.

Når det er mye lemen, spiser de nemlig opp så mange av plantene i området at de dør av sult eller ikke får formert seg. 

Rovdyr som har hatt etegilde på lemen, får også større barnekull året etter. Disse unge dyrene gjør så et innhogg i gnagerpopulasjonen. 

I tillegg kan stress eller sykdommer ramme lemen når de har blitt for mange.

Ingen indre brems

Vi mennesker har derimot klart å holde naturlovene på avstand siden den industrielle revolusjonen.

Problemet med dette er at vi ikke har noen indre brems, ifølge Rees.

Evolusjonen har formet oss slik at vi vil fortsette å formere oss, forbruke alle tilgjengelige ressurser og spre oss til alle ledige områder på jorda, mener han.

Helt til naturlovene innhenter oss.

Det vil skje i form av matmangel, krig, klimaendringer og sykdommer, argumenterer den kanadiske forskeren. Og alt dette vil føre til en sivilisasjonskollaps.

 − Lever på kommende generasjoners ressurser

Hessen tror også vi vil få en nedgang i befolkningstallet. Men at dette vil skje gradvis.

− Vi får nok en korreksjon som blir påtvunget oss, sier Hessen.

Hvert år markeres «Earth overshoot day». Denne dagen har vi brukt opp klodens ressurser for det året. I 2023 nådde vi den datoen 2. august, viser beregninger basert på tilgjengelige data.

− Det betyr at vi resten av året lever på kommende generasjoners ressurser eller finansierer lånet vårt med nye forbrukslån, forklarer Hessen.

− Så det er jo per definisjon ikke bærekraftig og det kan ikke fortsette.

Vil koste liv

FN har anslått at befolkningen på jorda når en topp på 10,4 milliarder i år 2086. 

Hvis vi ikke klarer å bremse klimautslippene eller redusere forbruket vårt, vil kanskje befolkningsøkningen bremse opp tidligere enn det FN har anslått, tror Hessen.

Matmangel, krig, ekstremvær og pandemier vil ta liv. Det vil også føre til at vi får færre barn, påpeker han.

−   Oppfinnsom art

Allikevel tror Hessen vi også vil klare å finne kreative måter å brødfø oss på, fordi vi tvinges til det. 

Mer mat fra planteriket og havene og kanskje helt nye typer mat.

− Mennesket er jo en ekstrem oppfinnsom art, men at det blir vanskeligere tider og at vi ikke kan leve som vi gjør i dag er åpenbart, sier han.

Dansk forsker er også mer optimistisk

Den danske forskeren Flemming Konradsen savner også et mer optimistisk perspektiv fra Rees, ifølge artikkelen fra videnskab.dk.

– Det er ikke bare antallet mennesker som avgjør presset på jordens ressurser. 

– Det er minst like viktig å se på forbruksmønsteret vårt, hvordan vi forvalter naturressursene og for eksempel hvordan vi produserer energi, sier Konradsen til den danske nettavisen.

Han er professor i global helse ved Københavns Universitet og leder for global helse i Novo Nordisk Fonden,

Kommersielt forlag

Det er også verdt å merke seg at tidsskriftet World, som Rees har publisert spådommene sine i, eies av forlaget MDPI.

De er et kommersielt forlag som tar seg betalt for publisering. Forlaget publiserer veldig mange artikler og har blitt kritisert for at fagfellevurderingen ikke alltid er like grundig.

I siste setning av artikkelen i World åpner også den kanadiske forskeren for at det finnes et mer optimistisk alternativ.

I den beste av alle verdener vil vi kunne få en litt mykere overgang, hvor ikke millioner eller milliarder av mennesker kommer til å dø, skriver Rees.

LES OGSÅ

Jordens magnetfelt brøt sammen. Forskere knytter det til neandertalernes undergang

LES OGSÅ

Folk på 1600-tallet fryktet krigen, døden og jordens undergang, avslører visebok