Annonse

Hopp! Landingen fikser vi senere

Ny studie tyder på at frosker lærte seg å hoppe før de lærte seg å lande. Det gir særdeles uelegante utslag for primitive nålevende frosker.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

”Du må krabbe før du kan gå”, sier vi når noen forsøker noe de åpenbart ikke får til. I froskenes verden kan det se ut som at denne tankegangen er snudd helt på hodet:

Der var det om å gjøre å hoppe så tidlig som mulig – så fikk heller evnen til å lande komme etter.

Dette kommer frem i en ny studie fra Southern Illinois University Edwardsville i USA, som har sett på froskehopputvikling.

Får ikke armene fremover

Studien, publisert i Naturwissenschaften, har undersøkt hvordan fem forskjellige froskearter hopper. Tre av artene kom fra Leiopelmatidae-familien, som er de mest primitive froskene vi kjenner til i dag, mens de resterende to var mer utviklede familier.

Tidligere har forskerne på feltet antatt at både det å ta av og det å lande var noe froskene lærte seg samtidig. Men studien av disse primitive froskene, som heller ikke kan svømme med koordinerte bakbein, viser det motsatte:

Alle artene i studien tok av på samme måte, men de primitive froskene mangler rett og slett evnen til å rotere forlemmene fremover mens de er i lufta.

Et luftig svev ender derfor i et realt mageplask.

Tostegs utvikling

Richard Essner, hovedforfatteren av studien, mener dette viser at hopping var en evne froskene tilegnet seg i to trinn:

Først kom symmetrisk utstrekning av bakbeina, som ga frosken et kraftig løft. Senere lærte de seg å bevege forbeina i svevet, slik at de ble klare til å ta seg for når bakken nærmet seg.

I tillegg til å være dårlige svømmere er også disse primitive froskene anatomisk sett forskjellige fra sine artsfrender. Både hoftebrusken og ribbeina er bredere og mer skjoldformet enn hos andre frosker - noe forskerne antar kan ha blitt utviklet for å beskytte frosken i de ublide møtene med bakken.

Nødmekanisme ble veien til suksess

Petter Bøckman, zoolog ved Naturhistorisk Museum, synes denne studien er artig fordi den forteller noe om livet til de tidligste froskene.

- De første froskene, fra triasperioden for 250 millioner år siden, så mest ut som veldig korte salamandre, de var kompakte og hadde kort hale. De regner vi med beveget seg ved å gå, forteller han. 

- Men de har sannsynligvis hatt en nødmekanisme for å komme seg bort kjapt dersom de ble truet. Dette er et typisk forsvar mot fiender som ikke var så smarte, slik som for eksempel øgler.

Øgler jakter gjerne ved å smyge seg opp på byttet, for så å hogge til. Bøckman forklarer at disse froskene sannsynligvis tok ett enkelt hopp - helst i retning av nærmeste vannpytt - for å unngå angrep fra en fiende.

Og om ett hopp var alt som trengtes, og frosken attpåtil landet i vann, var det heller ikke behov for å utvikle noen landingsstrategi.

I evolusjonens bakevje

En frosk som lander på magen vil naturlig nok bruke mer tid på å gjøre seg klar til et nytt hopp. Evnen til å lande på beina førte derfor til at froskene ble i stand til raskere repetisjon av slike bevegelser.

Essner og kollegene tror derfor utviklingen dramatisk forbedret froskenes evne til å bevege seg over lange avstander, og til å sprette unna smartere fiender. Bøckman forklarer:

- Det at hopping ble hovedbevegelsen til froskene er kanskje en respons på raskere og smartere rovdyr som dukket opp en gang i løpet av jura.

- De nye rovdyrene ble et problem for amfibiene, som dermed trengte andre måter å beskytte seg på. Det holder med ett hopp for å komme seg unna en slange, men en røyskatt eller hegre er smartere. Der trenger du kanskje to-tre raske hopp for å komme deg ut i vannet, sier han.

Disse primitive froskene som fortsatt ikke har mestret landingens kunst lever i dag i svært isolerte områder, der de har få naturlige fiender. De utgjør bare en promille (0,1 %) av alle froskearter som finnes i dag.

- De er nok en gruppe dyr som evolusjonen har løpt ifra. Men så lenge ingen innfører røyskatt i områdene deres ser jeg ingen grunn til at de ikke skal klare seg videre, avslutter Bøckman.

Kilde:

Essner RL. et al Landing in basal frogs: evidence of saltational patterns in the evolution of anuran locomotion. Naturwissenchaften (13. juli 2010)

(Videoer av den hoppende frosken finner du her)

Artikkel oppdatert 25/3/2015

Powered by Labrador CMS