Historien kort
Regjeringen meldte i desember 2016 at de ville undersøke mulighetene for å heve fartsgrensene flere steder i landet.
Det førte til sterke protester blant flere trafikkforskere, som nå er lei av diskusjonen om fartsgrensenes effekt på antall døde i trafikken.
Flere av politikerne sier de ikke forstår kritikken.
Fartsgrenser gjennom tiden
1992: Økt fra 100 km/t til 110 km/t på motorveiene.
2004: Økt fra 110 km/t til 130 km/t på utvalgte motorveistrekninger.
2016: Forslag fra regjeringen om å «undersøke mulighetene for å heve farten til 120 og potensielt 130 km/t på flere motorveistrekninger og til 90 km/t på flere riksveisstrekninger».
Referanse: Artikkelen «Vejhastighedens politiske historie», AAU.
Matematisk sammenheng mellom fart og drepte
Sammenhengen mellom endret fart og antall trafikkdrepte kan beskrives med en ganske enkel matematisk formel, forteller trafikkforskerne vi har snakket med.
Den kalles Power-modellen: (Antall døde etter/Antall døde før) = (Fart etter/Fart før) ^4
Altså: Hvis farten stiger med 10 prosent, vil antall drepte stige med 50 prosent. Det vil alltid skje en stigning i antall drepte når farten stiger.
Formelen er basert på vitenskapelige gjennomgang fra 2004 av 98 internasjonale studier.
Sammenhengen var helt tydelig.
Dør flere mennesker når fartsgrensene heves?
Flere politikere mener at det ikke nødvendigvis er slik, men en rekke danske trafikkforskere mener at svaret er et klart «ja»:
– Det er hevet over enhver tvil at høyere fartsgrenser vil bety flere dødsfall i trafikken. Det viser alle eksisterende data og mange års forskning, sier Jeppe Rich, som er professor i transportmodellering ved Danmarks Tekniske Universitet.
Han får støtte fra trafikkforsker Harry Lahrmann fra Aalborg Universitet. Han er lei av å høre politikere som påstår at høyere fart ikke fører til flere dødsfall.
– Forskningen blir oversett, sier han. – Om politikerne gjør det bevisst eller ubevisst, skal jeg ikke gjøre meg til dommer over, men det er ingen tvil om at noen helst vil høre at høyere fart ikke har betydning for antallet ulykker, legger han til.
Politiker: «Forskerne skal ha holdningene sine i fred»
Et eksempel på en politiker som ifølge forskerne overser fakta, er danske Venstres samferdselspolitiske talsperson, Kristian Pihl Lorentzen.
I forbindelse med regjeringens erklærte planer om å undersøke mulighetene for å heve fartsgrensene på flere veier, sa han til Altinget i desember 2016 at han ikke kunne gjenkjenne versjonen av at det skjer flere ulykker på motorveistrekninger med høyere fartsgrenser.
– Motorveier er uhyre sikre, så det har vi ingen betenkeligheter ved, sa han.
Den oppfatningen har han fortsatt, forteller han, når videnskab.dk konfronterer ham med forskernes kritikk:
– Forskerne skal ha lov å ha holdningene sine i fred, det rokker ikke ved min oppfatning, sier han.
Også her i Norge har vi hatt debatter om å sette opp fartsgrensene, og særlig Frp har vært pådrivere for å la folk kjøre fortere på motorveier. I 2014 ble øvre fartsgrense på E6 og E18 økt til 110 km/t og senest i fjor sa Fremskrittspartiets veipolitiske talsmann Tor André Johnsen at tiden er inne for en gjennomgang og modernisering av fartsgrensene i Norge.
– Vi bestemmer
Lorentzen forteller at han er godt kjent med den rent fysiske sammenhengen, altså at høyere fart gir høyere kinetisk energi, som ved sammenstøt resulterer i verre ulykker.
Men han anerkjenner ikke at høyere fartsgrenser automatisk betyr flere uhell. Han mener at forskernes kritikk er for ensporet.
– Jeg studerer mye forskning og vitenskap, og det er interessant, men det må også kombineres med det virkelige liv. Noen ganger kan forskerne se ting fra et elfenbenstårn. Jeg har hatt et langt liv i bil, og det er det jeg bygger min oppfatning på, sier han.
Lorentzen mener forskerne bør huske på at «det ikke er vi som bestemmer».
– Det er jo litt morsomt at vi i det hele tatt har denne diskusjonen. Det er fint at forskerne kommer med rapporter, det trenger vi, men det er vi politikere som treffer beslutningene og står til ansvar for de beslutningene. Vi står til ansvar, og derfor er det vi som bestemmer. Det er jo det et demokrati er, sier han.
Rapporten som havnet i en skuff
Men det er ikke alle rapporter det er like mye behov for – i hvert fall ikke hvis de viser det motsatte av det politikerne vil høre, forteller Harry Lahrmann. Han forteller om en slik episode.
Det dreier seg om en kontroversiell rapport fra det danske Vejdirektoratet fra 2008, som viste konsekvensene av å heve fartsgrensen fra 110 til 130 km/t på bestemte motorveier i 2004.
I juni 2008 avslørte avisen Jyllands-Posten at rapporten sannsynligvis hadde blitt holdt tibake av det danske Trafikministeriet i et halvt år.
– Politikerne la rapporten i en skuff, så da den endelig kom fram, hadde det faktum at det var flere døde på motorveiene med høyere hastigheter, blitt skjult, forteller Lahrmann.
Pressesjef avviste anklagen
Effekten av tilsløringen kan vi fortsatt se i dag, mener Harry Lahrmann.
– I tillegg til at rapporten ble forsinket, var den skrevet på en forvirrende måte, og derfor vil mange politikere i dag si at det gikk fint med fartsøkningen. Det har blitt den vanlige oppfatningen i noen kretser, og det er utrolig irriterende, sier Lahrmann.
Anklagen knyttet til rapporten ble imidlertid avvist av pressesjefen til den daværende transportministeren, Carina Christensen.
Politiker kjenner ikke igjen tallene
Kristian Pihl Lorentzen er en av de som mener fartsøkningen var vellykket.
– Den gangen var det masse dommedagsprofetier om flere drepte, men det skjedde ikke. De tallene kjenner jeg ikke igjen. Det jeg har fått opplyst, er at det gikk fint, og at de veiene nettopp var bygget for å kjøre i 130 km/t, sier han.
Forsker: «Det er fake news»
Den versjonen holder ikke vann, ifølge Harry Lahrmann:
– Det stemmer jo ikke. Det er ikke annet å si. Det er fake news. Hvis man ser på utviklingen for det samlede motorveinettet, altså også veiene hvor fartsgrensen ikke økte, så skjedde det færre uhell. Men på veiene med høyere hastighet, døde det flere, sier han.
– Men det er nettopp det det som er problemet. Rapporten var skrevet på en forvirrende måte. Den burde være skrevet slik at det ikke var mulig å misforstå. Det sto jo ikke akkurat med flammeskrift på forsiden at de høyere fartsgrensene ga flere ulykker.
Samtidig fastslår trafikkforskeren at han ikke kan forestille seg at politikerne bare har misforstått.
– Det tror jeg ikke de har. Dessuten har jeg sagt det til dem 117 ganger, sier han.
Blandede meldinger fra rapport
Harry Lahrmann peker på at det er flere eksempler på at en rapport sier en ting, mens politikerne senere sier noe annet.
Det gjelder for eksempel rapporten fra Vejdirektoratet ved navn «Evaluering av forsøk med differentierte hastigheter på statsveinettet», som kom i april 2016.
Rapporten evaluerte et forsøk der man i en periode hadde satt opp fartsgrensene fra 80 til 90 km/t på 100 kilometer utvalgte riksveier. Samtidig hadde man forbedret sikkerheten på veiene, for eksempel ved å felle trær og andre hindringer langs veien.
Rapportens resultater kan virke litt kronglete fordi det var et fall i det samlede antallet ulykker i perioden, også på forsøksveiene med de høyere fartsgrensene.
Men fallet var mindre på disse veiene, slik at det var flere ulykker enn man kunne forvente.
Overskriften i Vejdirektoratets pressemelding om rapporten lød imidlertid: «Gode erfaringer med 90 km/t på utvalgte riksveier.»
– Man skulle ikke tro at det er den samme rapporten det handler om, sier Harry Lahrmann.
– Misforhold mellom fakta og beslutninger
Daværende samferdselsminister i Danmark Hans Christian Schmidt (V) sa i pressemeldingen at «forsøket med å heve fartsgrensene overordnet sett er vellykket», og at han ville «presentere rapporten for partiene i den grønne forlikskretsen slik at vi kan drøfte mulighetene for å sette opp faret på flere strekninger».
Det er ifølge Harry Lahrmann i strid med det som står i rapporten, og han ser det som et eksempel på at forskningen blir ignorert:
– Det illustrerer bare misforholdet mellom fakta og beslutninger, sier han.
Hans Christian Schmidt står imidlertid ved uttalelsen, forteller han til videnskab.dk. Men han vil ikke si noe mer fordi han «føler seg dekket inn» av forklaringen fra Venstre-kollega Kristian Pihl Lorentzen.
– Det er helt i orden at man kan ha forskjellige synspunkter, men jeg står ved det jeg sa, sier han.
Politiker: Vi kombinerer kunnskap med politisk utgangspunkt
Kristian Pihl Lorentzen mener at mye av kritikken fra forskerne antagelig skyldes at forskere og politikere snakker forbi hverandre. Og at forskerne glemmer det store bildet.
– Vi vil ikke i krig med forskerne, men vi skal ta hensyn til mobiliteten også. Det skal være en balanse. Fart er også et politisk spørsmål, så vi leser rapportene og får råd fra Vejdirektoratet og andre instanser, og så kombinerer vi den kunnskapen med det politiske utgangspunktet vi nå en gang har, sier han.
– Det går jo ikke utover meg
Men for mange holdninger og følelser i beslutningsfasen kan være et problem, mener professor emeritus i trafikkforskning ved Roskilde Universitet, Lise Drewes. Hun mener politikerne baserer seg på følelser i stedet for fakta.
Derfor har flere politikere urealistiske forestillinger, mener hun.
– Det er en utpreget stemning blant befolkningen av at «Det går vel ikke utover meg», og det er samme mekanisme som gjør seg gjeldende på politisk nivå, sier hun.
Derfor er det frustrerende å høre uttalelser om at høyere fartsgrenser ikke nødvendigvis betyr flere drepte, forteller hun.
– Når man sitter med kunnskap på området, er det forferdelig at ingen hører etter.
Politiker: Ingen vil ha flere døde i trafikken
Kristian Pihl Lorentzen påpeker at politikerne ikke ønsker at flere skal dø på veiene.
– Alle partier er enige om at vi ikke vil ha flere drepte i trafikken.
I Venstre sier vi bare at de veiene som er bygget til 130, de skal vi kjøre i 130 på.
– Det er ikke så enkelt, forteller Harry Lahrmann. Han henviser til Vejdirektoratets studie av disse veiene.
– Noen var forbedret med blant annet lange avkjørsler, men det skjedde fortsatt flere ulykker, sier han.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.