Det finnes en hel drøss av sikkerhetsfunksjoner i nye biler.

For eksempel kan du få bilen til å følge den samme farten som bilen foran deg. Da slipper du å bremse når den bremser, og du slipper å trykke på gassen når den gjør det samme. 

Dette kalles adaptive cruisekontroll.

En annen funksjon heter kjørefeltassistent. Den rykker i rattet når du kjører litt vel nærme grøfta. 

Dette er begge funksjoner som skal gjøre det tryggere å kjøre bil.

Men gjør de egentlig det?

Kan gjøre oss mindre oppmerksomme

Det viser seg at de fleste funksjonene bidrar til å redusere ulykker, sier Vibeke Milch Uhlving. Hun er en av forskerne bak to nye rapporter fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

Men det er også noen av funksjonene som virker mot sin hensikt.  

Det gjelder blant annet de to nevnt ovenfor, adaptive cruisekontroll og kjørefeltassistenten.

– De kan faktisk bidra til det motsatte – altså gjøre oss mindre trygge. For hvis vi stoler for mye på at bilen bremser, holder fart og skifter fil for oss, retter vi oppmerksomheten mot andre ting enn trafikken, sier Uhlving.

Reaksjonstiden blir lengre

Vi kan altså bli mindre oppmerksomme på det som skjer i trafikken, og vi kan bli mer fristet til å holde på med andre ting når vi kjører.

– Når vi overvåker en prosess framfor å gjøre den selv, bruker vi også lengre tid på å hekte oss på det som skjer. Så reaksjonstiden blir lengre, sier Uhlving til forskning.no.

Det er altså stor forskjell på å holde bilen innenfor kjørefeltet selv og å la funksjonen  kjørefeltassistent gjøre det for deg.

Sammen med kollegaene sine ved Transportøkonomisk institutt har Uhlving gått gjennom forskning på effektene av sikkerhetsfunksjonene i nye biler og hvordan det påvirker antallet ulykker.

Uhlving presiserer at både adaptiv cruisekontroll og kjørefeltassistent ofte gjør det de faktisk skal, nemlig hjelpe sjåfører til å ha god plassering på veien og holde jevn fart.

Men mye av forskningen tyder altså på at vi blir mindre årvåkne når systemene tar over disse oppgavene for oss enn når vi gjør dem selv.

Kan gjøre sjåfører forvirret

En annen ting som forskerne oppdaget, er at sjåfører opplever funksjonene som kompliserte. Ofte for kompliserte.

– Mange sjåfører forstår ikke fullt ut hvordan førerstøttesystemene fungerer. Det kan føre til feiloppfatninger, som igjen kan føre til farlige situasjoner, sier Uhlving.

Dagfinn Moe er forsker ved Sintef. Han har også sett på førerstøttefunksjoner, blant annet i en rapport fra 2023.

– Den nye rapporten fra TØI gir et godt bilde av situasjonen slik vi også har kommet fram til, sier han til forskning.no.

Bør være krav til føreropplæringen

Moe er enig i at funksjonene kan bli i overkant kompliserte og at sjåførene ikke alltid forstår hvordan de fungerer.

– Kravet til sjåføren om å sette seg inn i de mest grunnleggende funksjonene, er viktig og bør være et krav i føreropplæringen. Kanskje bør også de som selger bilene, tenke over hvordan de kan bidra her, sier Moe.

– Dess mindre du trener på og vedlikeholder ferdigheten, jo dårligere blir den, sier han.

Poenget til Moe er at du ikke kan overlate kontrollen til bilen.

– Det er du som skal kjøre den, og så kan sikkerhetsfunksjonene være gode hjelpere der du trenger dem, ifølge Moe.

Gode hjelpemidler

Sintef-forskeren forteller at det har skjedd flere forbedringer med adaptiv cruisekontroll de siste 20 årene, men at funksjonen ennå ikke helt har riktig forståelse av trafikksituasjoner.

Det er også forskjell på kvalitet og nøyaktighet, noe som varierer blant bilmerkene.

Det gjelder for eksempel reaksjoner på skarpe svinger og bakketopper, på hvilket tidspunkt de skal justere farten i forhold til bilen foran og hvor hardt de skal bremse.

– Men funksjonene er gode hjelpemidler hvis de blir brukt riktig av sjåføren, sier Moe.

Forstyrrer sjåfører

Nye biler kan gi fra seg mye lyd. Parkeringsassistenten, trøtthets- eller distraksjonsvarslingen og ryggekameraet piper, rykker og uler.

Dette kan virke både forstyrrende og stressende på sjåføren, ifølge den nye rapporten.

– For mange kan varsler være forstyrrende og ha motsatt effekt på sikkerhet. Vi er nødt til å se på det totale bildet og hvordan systemene samvirker. Det har vært lite forskning på det til nå, forklarer Vibeke Milch Uhlving fra TØI.

Hvilke funksjoner funker best?

På spørsmål om hvilke sikkerhetsfunksjoner som fungerer best, svarer Uhlving at dette er veldig avhengig av situasjonen: Har bilen stor fart, er det mange andre biler i nærheten, hvem kjører, er det motorvei eller landevei?

Hun sier likevel at systemer som elektronisk stabilitetskontroll, automatisk nødbrems, kollisjonsvarsling, blindsonevarsling og deteksjon av myke trafikanter, reduserer risikoen for bestemte typer ulykker i bestemte situasjoner.

– Forskningen som finnes, er imidlertid begrenset, så det er ikke alle systemer det er mulig å si noe om virkninger av på trafikksikkerhet, sier Uhlving.

Lite opplæring

Det meste av forskningen tyder på at biler blir sikrere, og mange systemer vil gjøre det tryggere å være bilfører, ifølge Uhlving.

– På den andre siden er dagens biler – både elbiler og fossile biler – etter hvert blitt nokså avanserte og utstyrt med mange forskjellige systemer. Det er per i dag lite opplæring omkring disse systemene, og vi vet også lite om hvordan bruk av førerstøttesystemer påvirker kjøreferdigheter på lang sikt. Her trengs mer kunnskap, sier Uhlving.

Referanse:

Milch Uhlving, Weyde, Hagenzieker, Aasvik og Rostoft: Avanserte førerstøttesystemer og integrerte skjermer. Hvordan påvirker de føreratferd? Transportøkonomisk institutt. 2023

Høye, Milch Uhlving og Egner. Hvordan påvirker førerstøttesystemene ulykkesrisikoen? Litteraturstudie. Transportøkonomisk institutt. 2023

LES OGSÅ

Selvkjørende biler mangler sosial intelligens

Blir eldre mer distrahert av teknologien i nye biler?