Svært få supersjonglører

Bare noen få klarer å gjøre flere ting samtidig, uten at det går ut over prestasjonene. Hjernen får uansett trøbbel med flere enn to oppgaver på en gang.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mange oppgaver å hanskes med, til mange tider av døgnets tider. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Mange oppgaver å hanskes med, til mange tider av døgnets tider. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det antyder i hvert fall to nye studier som ser nærmere på hvordan det går når vi mennesker vil gape over mye i ett jafs.

Du har vel hørt det før; folk som villig forteller hvordan de med tilsynelatende største letthet makter det meste samtidig. Å se tv, chatte, sende sms, skrive eposter og lese avisen (og kanskje enda mer). Det er ikke måte på.

Sannsynligvis får de ikke gjort noe av dette skikkelig i en slik multimediecoctail. Menneskehjernen er en fantastisk innretning, men den har tross alt sine begrensninger.

Vi vil så gjerne, men får vi det til alt sammen - samtidig? (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Vi vil så gjerne, men får vi det til alt sammen - samtidig? (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

En tidligere studie i Proceedings of the National Academy of Sciences har for eksempel vist at folk som til stadighet følger med på mange medier samtidig, ikke takler slik mediesjonglering.

De ble faktisk dårligere til nettopp å følge med på flere medier samtidig…

Bil, preik - og matte!

Det kan jo tenkes at vi overvurderer evnene våre. La oss gå til en aktivitet som mange bedriver til vanlig, nemlig bilkjøring, som en av de to studiene omhandler.

Psykologer ved University of Utah har funnet at bare en liten gruppe mennesker (2,5 prosent) i et utvalg på 200 klarte å kjøre bil og snakke i mobiltelefon samtidig - uten å bli en dårligere sjåfør eller å oppnå svakere resultater på forskernes tester i mobilsamtalen.

Deltakerne ble utsatt for både på hukommelsestester og matteoppgaver (!) i mens de snakket i telefonen. En del vil vel ellers mene at regnestykker kan være krevende nok selv når man sitter stille ved et skrivebord og klør seg i hue.

Først kjørte deltakerne bil i en simulator, uten forstyrrende faktorer. Deretter skulle de snakke i mobillen, med håndfriutstyr. Forskene målte blant annet reaksjonsevne og hukommelse.

Psykolog Jason Watson ses her i simulatoren som ble brukt i studien, der man undersøkte hvordan personer distraheres av bilkjøring og mobilsaamtale. Mange tror at de mestrer dette til fulle, men resultatene viser at kun én av 40 gjør det, de er en såkalt supertasker, ifølge forskerne. (Foto: Valoree Dowell, University of Utah)
Psykolog Jason Watson ses her i simulatoren som ble brukt i studien, der man undersøkte hvordan personer distraheres av bilkjøring og mobilsaamtale. Mange tror at de mestrer dette til fulle, men resultatene viser at kun én av 40 gjør det, de er en såkalt supertasker, ifølge forskerne. (Foto: Valoree Dowell, University of Utah)

De få deltakerne som mestret situasjonen til fulle, har fått tilnavnet “supertaskers” av Utah-forskerne. Studien skal publiseres senere i år i tidsskriftet Psychonomic Bulletin and Review.


De som ikke nådde opp til supertasker-nivået, brukte for eksempel 20 prosent lengre tid på å bremse når de snakket i mobil, og hukommelsen ble svekket med 11 prosent, ifølge et presseskriv.

De supre oppgavesjonglørene hadde ingen endringer i bremselengde, og fikk faktisk en svak forbedring i hukommelsen.

Håndfri eller håndholdt?

Spiller det så noen rolle om du snakker i en håndfri løsning eller en en vanlig mobil når du kjører? Nei, ifølge en tidligere studie fra de samme forskerne, er ikke håndfriløsninger mindre farlige.

Forskerne påpeker at samtalen i seg selv utgjør hoveddistraksjonen for føreren.

Flere andere studier har vist det samme, blant annet en engelsk fra 2008: Bilførere gjør feil, og reaksjonstiden øker, selv om mobilsamtaler foregår håndfritt.

- Ifølge kognitiv teori skulle ikke disse individene, supertaskerne, eksistert, sier psykolog Jason Watson ved University of Utah, i et presseskriv.

For man kan jo egentlig si at bilkjøring alene innebærer å utføre flere oppgaver samtidig, at bare det å sette seg bak rattet blir en form for multitasking.

Når så telefonsamtalen med oppgaveløsning kommer på toppen, blir det for mye for de fleste.

To opppgaver samtidig var nok

Faktisk viser det seg at flere enn to oppgaver samtidig kan bli for mye for oss, hvis da hensikten er å utføre oppgavene med nøyaktighet. Det antydes i en annen ny studie, som nettopp er publisert i tidsskriftet Science.

Dette forskningsarbeidet peker mot at vi mennesker (kanskje da bortsett fra supertaskerne i den andre studien) kan karakteriserres mer som dualtaskere enn multitaskere.

Den franske forskerduoen Sylvain Charron og Etienne Koechlin viser at når vi prøver å gjøre to ting samtidig, deler hjerneområdet medial prefrontal cortex på jobbene. Den ene delen av området tar den ene oppgaven, og den andre hanskes med oppgave to.

Kommer en tredje oppgave inn i bildet, blir det trøbbel i tårnet, da sliter hjernen mer, og det vil gå ut over nøyaktigheten i utførelsen av oppgavene.

- Du kan lage mat og snakke i mobilen samtidig, men du klarer faktisk ikke å gjøre en tredje ting samtidig, som for eksempel å lese avisen, sier førsteforfatter på studien, Etienne Koechlin til BBC News.

Hvor super er du?

Gitt det store antallet mennesker som med største selvfølgelighet snakker i mobiltelefonen, kunne man håpet at supertaskerne som Utah-forskerne beskriver, utgjorde en større prosentandel av befolkningen.

Siden mange ifølge studien også ser ut til å mene at de er unntaket fra regelen, at de er supre oppgaveløsere, burde vi muligens la mobiler hvile i fred under kjøreturen.

Blant fagfolkene som tidligere har ment dette, er forsker Truls Vaa ved Transportøkonomisk institutt.

- Egentlig burde man ikke snakke i mobil i det hele tatt i bilen, men spørsmålet er om man kan reversere utviklingen. Både Norge og andre land har forbudt håndholdt, men anerkjent handsfree. Jeg mener dette er en falsk trygghet, har Vaa uttalt til forskning.no i en tidligere artikkel om sikkerhet og bilkjøring.

I det hele tatt er sjansen for å være en supertasker svært lav, ifølge studien fra University of Utah:

- Oddsen er omtrent som høy som sjansen for at fem myntkast gir kron fem ganger på rad, sier psykolog David Strayer, også han hjemmehørende ved University of Utah.

Referanser:

Supertaskers: Profiles in Extraordinary Multi-tasking Ability. Jason M. Watson, David L. Strayer. Skal ifølge University of Utah publiseres senere i år i Psychonomic Bulletin and Review.

Divided Representation of Concurrent Goals in the Human Frontal Lobes. S. Charron og E. Koechlin, Science, 16. april 2010.

Eyal Ophir, Clifford Nass & Anthony D. Wagner, Cognitive control in media multitaskers, Proceedings of the National Academy of Sciences, early edition, 24. august 2009.

Les mer: 

BBC News. Brain ‘splits to multi-task’

LiveScience: Why We Can’t Do 3 Things at Once

Powered by Labrador CMS