Annonse

Kutter ikke nok NOx

Norge slipper ut for mye nitrogenoksider i atmosfæren. De neste tre årene må det kuttes nesten 34 000 tonn, for å oppfylle forpliktelsene.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: www.colourbox.no)

Årlig dør anslagsvis 20 000 europeere en for tidlig død, som følge av menneskeskapte utslipp av nitrogenoksider, i følge EU.

Den kjemiske forbindelsen fører også til overgjødsling og forsuring av miljøet, og er en trussel mot artsmangfoldet i naturen.

Forpliktelser

I 1999 skrev Norge og en rekke europeiske land under på den såkalte Gøteborgprotokollen, der de forpliktet seg til kraftige kutt i utslippene av nitrogenoksider.

Men mens blant annet Finland og flere østeuropeiske land enten allerede har oppfylt eller er på god vei til å oppfylle egne forpliktelser, henger Norge kraftig etter.

To kilo i året

- For å nå målene, må hver og en av oss redusere utslippene våre med i overkant av to kilo i året innen utløpet av 2010, sier Vigdis Vestreng til forskning.no.

Hun har nettopp forsvart en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo.

Arbeidet knytter utviklingen av blant annet NOx i Europa de siste 25 årene til konkrete rensetiltak, FN protokoller og Europeisk lovgiving.

Unntaket Norge

I bilmotorer dannes nitrogenoksider fra en reaksjon mellom nitrogen og oksygen i forbrenningsluften.

I de fleste land er veitrafikken den største kilden til utslipp av NOx. Men i Norge er det skipstrafikken og olje- og gassindustrien som er de største synderne.

- Siden 1990, som er basisåret for Gøteborgprotokollen, har utslippene av nitrogendioksid fra petroleumssektoren økt med over nitti prosent, sier Vigdis Vestreng til forskning.no.

I den samme perioden har norsk skips- og båttrafikk økt utslippene med nesten en fjerdedel.

Oppveier andre kutt

- Økningen i disse sektorene har i stor grad oppveid reduksjoner på andre områder, forklarer Vestreng, som også har bakgrunn som senior geofysiker fra petroleumsbransjen.

"- Jeg etterlyser handlekraftig politikere som er villige til å gjøre seg upopulære i populistiske kretser, og øke drivstoffprisene dramatisk, sier forsker Vigdis Vestreng.(Foto: Bård Gudim)"

Sammenlignet med nivåene i 1990, har Norge per år 2007 bare klart å kutte utslippene av nitrogendioksid (NO2) med rundt åtte prosent.

- Henger sammen

De siste årene har det vært mye offentlig debatt rundt faren for klimaendringer, særlig knyttet til utslipp av CO2.

Problemstillingene rundt utslipp av nitrogenoksider har fått mindre oppmerksomhet i offentligheten.

Ifølge Vestreng, som har utført forskningen sin ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og Meteorologisk institutt, henger imidlertid problemstillingene delvis sammen.

Ifølge FNs klimapanel, vil en reduksjon i utslipp av klimagasser, trolig også føre til en nedgang i utslipp av blant annet nitrogendioksider.

Dieselavgiften

- Likevel er en av de største utfordringene å finne tiltak for å redusere luftforurensning og global oppvarming under ett, sier Vestreng.

Hun peker på de uheldige følgene som kan oppstå, når forskere og politikere ikke tenker nok helhetlig.

- Vi har sett at det kan tas overilte beslutninger, som for eksempel å sette ned dieselavgiften for å oppnå kutt i CO2-utslippene. Dette har medført en enorm økning i forbruk av diesel, og påfølgende utslipp av NOx og partikler, sier hun.

Sammenlignet med bensinmotorer slipper dieselmotorer ut mindre CO2 per kilometer, men desto mer nitrogenoksider og partikler.

Høye drivstoffpriser

I den siste tiden har det også i Norge vært høylytte protester mot det mange opplever som alt for høye drivstoffpriser. Forskeren mener tvert i mot at bensin- og dieselprisene må skrus dramatisk opp.

- Drivstoffprisene er kunstig lave. Tatt i betraktning den skade utslippene påfører helse, miljø og klima, bør prisene økes kraftig, sier hun.

Hun mener også at de såkalte klimaskeptikerne har fått for stor boltreplass i det offentlige rom.

- Det er på tide at vi som vet og kan noe om dette kommer til ordet, slik at utviklingen kan snus før det er for seint, sier forsker Vestreng.

Referanse:

Vigdis Vestreng; European air pollution emission trends – review,
validation and application. (Trender i europeisk luftforurensning); 
doktorgrad ved Universitetet i Oslo, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for geofag.

Powered by Labrador CMS