I Norge blir alvorlige brannskader hos barn behandlet på Nasjonalt brannskadesenter ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Hensikten med sykehusoppholdet er å behandle brannskaden, oppnå et normalt utseende og funksjon og å komme tilbake til et normalt liv.

I en ny doktorgrad fra Universitetet i Bergen har sykepleier Lina Sophie Toft Lernevall undersøkt hvilke erfaringer og behov for støtte foreldrene til de brannskadde barna har både under sykehusoppholdet og etter at barna får komme hjem.

Målet var å få mer kunnskap for å kunne utvikle et bedre støtteapparat for denne foreldregruppen.

Lite forskning på temaet

Forskningsidéen fikk Lernevall da hun selv jobbet som sykepleier på brannskadeavdelingen.

Der ble hun overrasket over at en tredel av pasientene var barn. De aller fleste er på avdelingen sammen med foreldrene, noe som fikk forskeren til å lure på hvilken støtte de voksne har behov for i en krisesituasjon som følge av alvorlig brannskade på barnet deres.

– Jeg begynte å søke litt rundt og fikk bekreftet at dette finnes det veldig lite forskningslitteratur om. Ser man på søsken og deres behov, er det enda mindre, forteller Lernevall.

Forskningen hennes består av i alt fire delstudier der både ansatte ved brannskadeavdelingen og foreldre til barn med brannskader har deltatt i henholdsvis gruppeintervju og individuelle intervju.

Gjennom undersøkelsen har Lernevall identifisert seks behov for støtte som bør tas hensyn til i møte med foreldrene:

1) Foreldene bør behandles som en hel familie gjennom hele løpet

2) Hjelp til å bearbeide følelser av skyld og skam

3) Behov for å motta informasjon som gir kontroll

4) Foreldrene må bli møtt med tillit av ansatte

5) Det trengs tid til å ivareta foreldrenes egne, grunnleggende behov

6) Behov for å få opplæring i ferdigheter for å ta hånd av behandlingen av barnet i eget hjem

Må løse problemer i krisen

Et av hovedfunnene i studien er at mange pårørende har behov for at hele familien blir sett og tatt hensyn til i perioden mens barnet ligger på sykehus.

– For eksempel ønsker gjerne begge foreldrene å overnatte på avdelingen, men det blir ofte vurdert at den andre må bo på pasienthotellet. Midt oppe i krisen må man kanskje stresse ekstra med å finne en overnattingsplass dersom pasienthotellet er stengt, forklarer Lernevall.

En annen viktig problemstilling er den medisinske etterbehandlingen av barna som foreldrene som regel må håndtere selv. Det vil si bytting av bandasjer og kompresjonsplagg.

– Noen sier de går fra en foreldrerolle til en terapeutisk rolle. Enkelte må nesten gå i krig med barnet fordi dette er så smertefullt. På sykehuset får barnet gjerne mere smertestillende, og man har personale som kan underholde, mens slik er det ikke hjemme.

Psykisk krevende

Følelsen av skyld og skam er også et sentralt funn som mange av foreldrene trenger hjelp med å håndtere. Det varierer imidlertid en del mellom familiene hvor tilstedeværende denne følelsen er, viser forskningen.

– Psykiske plager er veldokumentert og kan plage forelderen i mange år etter skaden. For noen gjelder det hele livet. Den psykiske situasjonen som foreldrene er i, vil også påvirke barnet. Jo mer energi og overskudd foreldrene har, jo bedre kan de støtte barnet sitt, påpeker Lernevall.

Referanse:

Lina Sophie Toft Lernevall: Support needs of parents of children with burns : A qualitative study of parents’ experiences and need for support in relation to their child’s burn injury during hospitalisation and after discharge. Doktoravhandling ved Universitetet i Bergen, 2022. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER