Når barnehagen er bekymret for et barns språkutvikling, kan barnet bli henvist til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). 

Da finnes det en rekke ulike dokumenter i det som kalles en spesialpedagogisk tiltakskjede. Dette er dokumenter som henvisninger, tester, sakkyndige vurderinger, vedtak, møtereferat og lignende.

Forsker Maya Dybvig Joner ved Lesesenteret har undersøkt dokumentene i den spesialpedagogiske tiltakskjeden for en gruppe barnehagebarn i Stavanger. 

Felles for barna var at barnehagen henviste dem til PPT. De var bekymret for språkutviklingen. Ved å undersøke dokumentene knyttet til barna, kan man få mye kunnskap om hvilken oppfølging barnet har fått.

Barna har større vansker enn barnehagen oppdager

Studien viser at gode observasjonsverktøy brukt i barnehagen, kan identifisere barn med svake språkferdigheter allerede ved 33 måneder. Det er de ansatte som observerer barnet i sitt daglige samspill med andre.

Det er imidlertid ikke alltid samsvar mellom hvilke utfordringer de ansatte i barnehagen oppdager at barnet har, og hvilke språklige utfordringer barna faktisk har. 

– Når barn i barnehagen strever med språket, er det ofte vansker med uttale de ansatte i barnehagen mener er hovedproblemet. Når barna utredes hos PPT, viser det seg imidlertid at barna kan ha et bredere spekter av språkproblemer enn bare uttalevansker, forklarer Joner.

Studien viser også at den spesialpedagogiske hjelpen som ble tilbudt disse barna, varierte i kvalitet. Samarbeidet mellom barnehagen og PPT og innholdet i tiltakene kunne dessuten fremstå som fragmentert.

Tiltakene er ikke alltid rettet mot enkeltbarnets behov

Joner fant også at tiltakene som ble satt i verk i barnehagen, før PPT blir koblet på, i hovedsak gikk ut på inndeling av barna i mindre grupper. Det ble gjort i stedet for å sette inn spesifikke tiltak mot språkproblemene.

– Studien bekrefter tidligere forskning. Den tyder på at barnehagen «venter» på PPT etter en henvisning før de setter inn andre tiltak enn å dele barna inn i mindre grupper. Vi ser også at tiltakene som ble iverksatt etter PPT-utredningen, riktignok var forskningsbaserte, men ofte generelle. De var ikke nødvendigvis tilpasset det enkelte barnets spesifikke behov, sier hun.

Språkproblemer kan knyttes til adferdsvansker

Manglende oppfølging kan ha hatt konsekvenser for disse barna, sier hun.

– Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at behovet for spesialpedagogisk hjelp økte i takt med barnets alder. Mange av disse barna begynte også å slite sosialt på grunn av svake språkferdigheter. 

Joner forklarer at barn som strever med språket, kan komme inn i en ond sirkel. De kan utvikle adferdsproblemer som en konsekvens av språkproblemene. Derfor er det så viktig å være tett på disse barna og gi dem målrettet og riktig hjelp.

Tidlig identifisering er ikke nok

Forskningen til Joner tar utgangspunkt i et syn på at barns språkutvikling og språklæring styres av et vekselspill mellom barnets biologiske forutsetninger og miljøet det er i.

– Tidlig innsats i barnehagen har et stort potensial til å utgjøre en forskjell i barnets språklige og sosiale utvikling. Men studien viser at tidlig identifisering alene ikke er nok for å sikre rask og effektiv hjelp til disse barna, sier Joner.

Hun forteller at undersøkelsen blant annet viser hvor viktig det er å bruke kartleggingsmateriell av god kvalitet når man skal kartlegge barnas språk. I tillegg må de ulike aktørene rundt barnet, altså barnehagen og PPT, sette i gang med tilrettelegging med en gang de blir bekymret for et barns språkutvikling. 

– Dette viktige laget rundt barnet må ha en felles forståelse av sine roller for å kunne tilby et godt og helhetlig tilrettelagt tilbud til barna som strever.

En del av en stor studie med tusen barn

Studien er en del av forskningsprosjektet Stavangerprosjektet – det lærende barnet. Der fulgte forskere utviklingen til 1.000 barn i Stavanger i en tiårsperiode. 

Den viser også at tidlige språkvansker hos barn har en beskjeden sammenheng med senere leseferdigheter.

– Det unike med denne studien er derfor at jeg har hatt tilgang til samtlige dokumenter som inngikk i den spesialpedagogiske hjelpen for disse barna, over flere år. Det har vært behov for mer kunnskap om hvordan barn med språkvansker følges opp og hvordan de utvikler seg på sikt. Jeg håper funnene fra studien vil tas i bruk både av barnehageansatte og i PPT, sier Joner.

Referanse:

Maya Dybvig Joner:  Fange opp-følge opp : Tidlig innsats for barn i barnehagen med språkforstyrrelser, og relasjonen mellom tidlige svake språkferdigheter og senere leseferdigheter. Doktoravhandling ved Universitetet i Stavanger, 2023. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Mer og mer forskning på barnehage i Norden

• 

  Nyutdannede barnehagelærere: Overgangen fra skolebenken til en lederrolle kan oppleves som stor og overveldende

• 

  Grundigere avgjørelser med flere kvinner i styret

• 

  Dette blir for lite brukt i norsk skule

• 

  Norske forskere kan bidra til å endre Big Bang-teorien

• 

  Fire gode råd for å førebyggje mobbing i skulen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text