Bakteriefloraen i oss mennesker består av trillioner av bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer som er nyttige for oss. Noen lever på innsiden, og andre lever på utsiden.

Kvinner overfører denne floraen til barna når de føder, noe som hjelper barna med å utvikle immunforsvaret sitt.

Men både antibiotika og keisersnitt forstyrrer denne overføringen.

Mangel på de gode bakteriene blir assosiert med økt risiko for overvekt, astma og andre metabolske sykdommer som diabetes og hjertesykdom. Det kommer blant annet frem i denne studien fra 2013, som viser at barna får for lite allergi-beskyttende bakterier i tarmene.

– Barn som blir født med keisersnitt, blir født under ganske sterile omstendigheter. De får først kontakt med hudbakterier i møte med mor, far, helsearbeidere eller andre bakteriene som finnes på forskjellige overflater på sykehuset, forteller Polona Rajar, som er forsker og stipendiat ved Nyfødtintensiv avdeling på Oslo universitetssykehus.

Nå har amerikanske forskere testet en annen måte å overføre disse bakteriene fra mor til barn på: De smurte nyfødte babyer med vaginal utflod fra mor.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Med.

Lik bakterieflora som barn som ble født vaginalt

De amerikanske forskerne fulgte 177 barn gjennom deres første leveår.

98 av dem var født vaginalt, og 79 var født med keisersnitt. Av de 79 som ble født med keisersnitt, ble 30 babyer smurt med vaginal utflod rett etter fødselen.

Forskerne undersøkte deretter bakteriefloraen til barna.

Det viste seg at floraen til keisersnitt-barna som ble smurt med utflod fra mor, var nesten lik den som barna som ble født vaginalt hadde.

Noen ulemper med metoden

Polona Rajar ved OUS synes metoden høres lovende ut.

– De gir barna som er født med keisersnitt bakterier som de ellers ville blitt eksponert for under vaginal fødsel i fødselskanalen, skriver hun til forskning.no.

Det kan gi dem den startpakken med bakterier de trenger og som skal videreutvikles de første leveårene.

Men hva om ikke alle bakteriene fra mors utflod er gode?

Det er nemlig alltid en viss fare for å overføre «usunne» eller potensielt farlige bakterier og virus som kan forårsake infeksjon hos barnet.

– Så akkurat hvordan vi skal gjøre det på en trygg måte der vi bare overfører de sunne bakteriene, vet vi ikke helt ennå, sier Rajar.

Fare for infeksjon

Den største risikoen med en slik prosedyre, er faren for infeksjon.

Selv om mødrene blir testet for både streptokokker, HIV og klamydia, kan mulig sykdomsfremkallende bakterier eller virus, som for eksempel herpes, fortsatt overføres til barnet og forårsake infeksjon.

– Det er heller ikke helt klart akkurat hvilke bakterier som har mulig beskyttende effekten mot allergi, astma og lignede, ifølge Rajar.

Bakteriefloraen i mors vagina består for eksempel hovedsakelig av Lactobacillus, som sørger for lavere pH og beskytter mot infeksjonen. Men det er hovedsakelig andre bakterier som mangler i tarmfloraen hos barn født med keisersnitt.

Derfor er det viktig å avklare hvilke bakterier som faktisk bør overføres fra mor til barn, ifølge Rajar.

Ikke utflod, men bakterier fra tarmen

I Finland har de utviklet en litt annen metode enn amerikaneren for å overføre de riktige bakteriene.

Der har forskere undersøkt om det er bakterier fra mors tarm som egentlig burde overføres til barna født med keisersnitt, og ikke bakterier fra vaginaen.

– De overførte mors tarmbakterier til barnet ved å tilsette «ekstrakt» fra mors avføring til morsmelk, og deretter gi det til barnet.

Dette var imidlertid en liten gruppe på bare syv barn. De ble likevel nøye og ofte kontrollert for mulig sykdomsfremkallende mikroorganismer, ifølge Rajar.

– Og resultatene ser lovende ut, mener hun.

Det er viktig å huske at kanskje ikke alle mødre har en gunstig tarmflora eller vaginale bakterier som burde overføres til barnet, påpeker Rajar.

– Mors bakterieflora i tarmen forandrer seg gjennom graviditeten, særlig hos mødre med for eksempel svangerskapsdiabetes. De føder også oftere med keisersnitt, sier Rajar.

Hva betyr dette for barn som blir født med keisersnitt?

Rajar mener den nye amerikanske studien der barna ble smurt med vaginal utflod, er viktig. Hun mener likevel at det bør gjøres flere og større slike studier.

Det er nemlig fremdeles mye vi ikke vet.

– Man må følge opp barna senere i livet også, for å se om risiko for allergi og astma blir lavere, sier hun.

Den amerikanske studien undersøkte barna bare det første leveåret.

Rajar mener vi trenger mer forskning som innebærer større grupper og lengre oppfølging, før den blir satt inn i vanlig klinisk praksis i Norge.

Neste steg blir altså å gjøre kliniske studier som kan bekrefte at metoden faktisk bidrar til å beskytte barna mot sykdommer senere i livet.

– Frem til vi har mer kunnskap om dette, er det andre tiltak vi kan gjøre som også har en bra effekt på bakteriefloraen, sier Rajar.

Hun nevner blant annet amming eller ernæring med morsmelk, og å bruke donert morsmelk, når det er mulig.

– Spesielt ernæring med morsmelk er viktig, sier hun.

Det finnes blant annet studier som viser at tarmbakterier fra mor er overført til barnet gjennom morsmelk. Her så forskerne at de babyene som fikk morsmelkerstatning i tillegg til ammingen, også hadde en fin tarmflora.

Mange tar keisersnitt

De amerikanske forskerne er bekymret for de økende tallene for keisersnitt i verden. I dag skjer cirka 21 prosent av fødslene med keisersnitt.

Men forskere ved Verdens helseorganisasjon tror tallet blir langt større i tiden framover. De anslår at nærmere et av tre barn vil bli født med keisersnitt i 2030.

Allerede i dag blir 70 prosent av barn i byer i land som Brasil, Iran and China, født med keisersnitt, ifølge ScienceDaily.

– Først og fremst er det veldig viktig å huske at keisersnitt og antibiotika kan være nødvendige og livreddende for både mor og barn. Men i noen land er det dessverre sånn at antibiotika oftere blir gitt «for sikkerhets skyld» eller at keisersnitt foretrekkes, selv om de ikke ligger medisinske begrunnelser for det, sier Rajar.

Færre keisersnitt i Norge enn i resten av verden

Maria Christine Magnus er forsker ved Folkehelseinstituttet. Hun forteller at helsepersonell i Norge prøver å unngå unødvendige keisersnitt.

I Norge kommer cirka 16 prosent av barna til verden ved keisersnitt, ifølge Folkehelseinstituttet.

Omtrent en tredel av disse er planlagte, og to tredeler er akutte.

– Vi er gode på å unngå å ta keisersnitt uten veldig god grunn, sier Magnus til forskning.no.

– Det er en kun en liten andel keisersnitt som skjer basert på mors eget ønske, uten å ha en medisinsk begrunnelse, sier hun.

– Vi jobber hardt for å holde tallet på keisersnitt nede, sier Magnus.

Referanse:

Se Jin Song m. fl: Naturalization of the microbiota developmental trajectory of Cesarean-born neonates after vaginal seeding. Med, 2021; DOI: 10.1016/j.medj.2021.05.003