Det som har vært tabu å si, men som er sant, er at noen barn er mer utfordrende enn andre. Det handler om at de er mer sårbare. De har vanskeligere for å trives. De har vanskeligere for å få til gode samspill med andre, sier psykolog Peder Kjøs.
Det som har vært tabu å si, men som er sant, er at noen barn er mer utfordrende enn andre. Det handler om at de er mer sårbare. De har vanskeligere for å trives. De har vanskeligere for å få til gode samspill med andre, sier psykolog Peder Kjøs.

Det er helt normalt å slite med barneoppdragelse, mener forsker

Men foreldrene som strever med å oppdra barna sine, møter i dag liten forståelse. Det mener pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund.

Mange sliter med å oppdra barn.

I dagens Norge er det likevel i mange tilfeller lite akseptert å være en forelder som ikke fikser barneoppdragelsen. 

Det er noe foreldre bare forventes å klare. 

Foreldre med masse skyldfølelse

Så fort noe går galt i forholdet mellom foreldre og barn, får foreldrene ofte skylda. 

Ulvund, som er professor ved Universitetet i Oslo, mener at også fagfolk har en tendens til å legge skylda på foreldrene. 

Han er tydelig på at det ikke alltid er enkelt å oppdra barn og at foreldre ofte gjør så godt de kan, uten at de føler det hjelper.

– Vi må ha forståelse for at dette er komplisert, sier han. 

– Det er så mange ulike faktorer som kan gjøre det vanskelig å oppdra barn. Foreldrenes oppdragelse er bare en av faktorene. 

Pedagogen er tydelig på at noen barn har et veldig utfordrende temperament. I dagligtalen forbinder de fleste temperament med å være hissig og ha «kort lunte» men det handler også om hvor sosial du er, om du er sjenert og andre egenskaper ved personligheten din.

– Det er ikke barnas feil. Men det er heller ikke foreldrenes feil. Foreldre trenger hjelp og forståelse med å håndtere disse barna. Det er uheldig at de ofte blir påført masse skyldfølelse, sier Ulvund til forskning.no.

Diller og duller for mye

Barn har blitt mye dårlig behandlet opp gjennom tidene. 

For 100 år siden mente en god del voksne at oppdragelse og gode verdier og holdninger gjerne kunne bankes inn i barna. 

Med tiden har synet på barn endret seg dramatisk. I dag ser det norske samfunnet på barn som veldig verdifulle. De behandles med mye respekt. 

Noen mener at pendelen har svingt for langt. At vi er kommet dit at vi for ofte forstår barna våre i hjel. At vi diller og duller for mye med dem.

Inga Marte Thorkildsen, rådgiver i Stine Sofies Stiftelsen, ledet en debatt om barneoppdragelse under Arendalsuka. Der deltok (fra venstre) Gertrud Sofie Hafstad, Peder Kjøs og Stein Erik Ulvund.
Inga Marte Thorkildsen, rådgiver i Stine Sofies Stiftelsen, ledet en debatt om barneoppdragelse under Arendalsuka. Der deltok (fra venstre) Gertrud Sofie Hafstad, Peder Kjøs og Stein Erik Ulvund.

Likevel forekommer det fortsatt vold mot barn og unge i norske hjem. 

Temaet ble diskutert under årets Arendalsuka da Stine Sofies Stiftelse arrangerte møte om foreldreskap og vold i ungdomstiden.

– Du kommer til å gjøre mye galt

Stein Erik Ulvund var også med i debatten under Arendalsuka. Der slo han tydelig fast at all form for psykisk og fysisk vold er svært skadelig.

I et intervju med forskning.no etter møtet utdyper han: 

– Det finnes mange eksempler på at foreldre har en helt uakseptabel atferd som påvirker barns psykiske helse. Med noen unntak er det først og fremst det som skjer gjentatte ganger som er et stort problem, sier Ulvund. 

Men dette gjelder ikke det store flertallet av foreldre, minner han om. 

– Som forelder kommer du helt sikkert til å gjøre mye galt i barneoppdragelsen. 

– Så lenge du ikke gjør det meste galt hele tiden, vil det høyst sannsynlig gå helt fint. Det er mange veier som fører fram til en normal utvikling.

Det finnes ingen fasit for barneoppdragelse

Ulvund har hatt barneoppdragelse som fagområde i 40 år.

Han forteller at han er blitt mer og mer i tvil om hva som er den riktige måten å oppdra barn på. 

Det finnes ingen fasit, skriver han i boka «Rakkerunger og englebarn» som ble utgitt i 2014. 

– Barneoppdragelse forløper veldig forskjellig, avhengig av om du får et «englebarn» eller en «rakkerunge». Og akkurat det er veldig tilfeldig, sier han til forskning.no. 

Professorens kanskje aller viktigste poeng er at barnet du har fått, utløser din måte å være på overfor nettopp dette barnet. 

– Får du flere barn, så vil du aldri kunne klare å oppdra dem helt likt. 

– Har du et barn som er veldig utprøvende og utfordrende, kan du bli nødt til å bli veldig mye strengere enn du har lyst til å være. Men får du har et barn som det ikke er noen problemer med, kan du ha slakkere tøyler.

Foreldre gjør vanligvis dette helt intuitivt, mener Ulvund. Dette klarer de helt uten råd eller hjelp fra fagfolk.

Rådene spriker i alle retninger

Likevel er mange foreldre usikre på hva som er god barneoppdragelse. 

Hva de egentlig skal gjøre. 

– Det er ikke rart. Rådene de får, spriker jo i alle retninger. 

– Både fagfolk og ulike kjente personer kommer med råd som er mer egnet til å forvirre enn å opplyse folk. Råd som ikke er faglig fundert.

Skal Stein Erik Ulvund selv gi foreldre et råd, så må det være at de ikke bør lytte til råd som de opplever blir feil for dem selv. 

– I jungelen av råd kan du komme langt med disse tre rådene, sier han: 

  • Å gi barn betingelsesløs kjærlighet
  • Sette klare grenser
  • Akseptere det barnet du har fått, på godt og vondt

Hvis ting blir vanskelig, kan det være lurt å be om hjelp fra hjelpeapparatet, oppfordrer professoren. Men da er du avhengig av at du treffer på noen som forstår utfordringen med å oppdra barn. 

Noen i hjelpeapparatet har et ganske lite erfaring med barn og kan ha et nokså snevert syn på barneoppdragelse, mener Ulvund.

Ofte ender kontakten med hjelpeapparatet opp med at det utfordrende barnet får en ADHD-diagnose. Altfor mange barn får det, tror Ulvund.

– Noen foreldre vil gjerne ha en diagnose. Da føler de at det ikke er de som har skylden for at det går galt. Og sånn utløses det også ressurser fra hjelpeapparatet. 

Har 1 av 4 blitt utsatt for overgrep?

Hele 1 av 4 norske ungdomsskoleelever sier at de har blitt utsatt for vold og overgrep, ifølge en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som kom i 2022. Tallene ble mye diskutert i mediene, og forskning.no skrev om saken.

– Alle vet at foreldre, når de blir sinte, kan si ting som skremmer eller sårer barnet. Dette kan bli til det vi kaller psykisk vold om det skjer gjentatte ganger, sa Gertrud Sofie Hafstad i Arendal. Hun ledet forskningsprosjektet bak NKVTS-rapporten. 

Hafstad presiserte at psykisk vold er noe helt annet enn grensesetting og streng oppdragelse.

– Det handler om gjentatte hendelser av verbale utsagn som skremmer, truer, ydmyker og sårer barn.

Tabu å snakke om utfordrende barn

Psykolog Peder Kjøs deltok også på dette arrangementet under Arendalsuka.

– Alle vet at de ikke skal reagere med sinne mot barn. Likevel er det vanskelig å unngå det, sa han.

Kjøs mener at det finnes tabuer mot å snakke om at noen barn er mer utfordrende enn andre. 

– De har vanskeligere for å trives. De har vanskeligere for å få til gode samspill med andre. Det handler også om at de er mer sårbare.

Kjøs peker på at det ikke er enkelt å snakke om disse tingene uten å fordele skyld. 

– Mange psykologer i min generasjon har en innstilling om at det meste har med miljøfaktorer å gjøre. 

Skal man lete etter forklaringer på unges psykiske helse, må man dermed lete i ungdommens omgivelser. Slik ender man fort hjemme hos foreldrene.

Den vanskelige selvinnsikten

Kjøs pekte i Arendal på at vi de siste årene er blitt mer oppmerksomme på at barn arver gener som former personligheten deres. 

Han tror at en av grunnene til at vi trigges av barna våre, er at de har arvet mange av våre gener. De har et lignende nervesystem som oss selv. 

Dette er utfordrende, mener Kjøs. For det innebærer at du må tåle å kikke inn i deg selv og erkjenne det du ser. Og kanskje blir du da minnet om at du også kan ha arvet sinnet ditt fra foreldrene dine.

Denne selvinnsikten er vanskelig å bli stilt overfor, mener Kjøs.

Oppfordringen hans er at dersom du vet at du har tilbøyeligheter til vold, så må du passe enda bedre på reaksjonene dine enn andre mennesker:

– Vi vet at vold går gjennom generasjoner.

Psykolog Peder Kjøs sin oppfordring er at du gir utfordrende barn enda mer kjærlighet.

– Du må skru til omsorgen på en annen måte enn om du har fått et lett og føyelig barn. 

Gener og miljø spiller sammen

Stein Erik Ulvund ser både en fordel og en ulempe ved det å «møte seg selv i døra».

Stein Erik Ulvund synes flere foreldre bør senke skuldrene. De bør ikke være så redde for å gjøre feil i barneoppdragelsen.
Stein Erik Ulvund synes flere foreldre bør senke skuldrene. De bør ikke være så redde for å gjøre feil i barneoppdragelsen.

Hvis du har vært et sjenert barn og ungdom og selv får et sjenert barn, da har du følt hvordan dette er. 

Du vil forstå dette barnet veldig mye bedre enn foreldre som er sosiale og utadvendte. Ulempen er at du lett blir ekstra bekymret på bakgrunn av det du selv har erfart. 

– Om det er sånn at du ser at barnet har arvet din irritabilitet, kan det imidlertid være et minefelt. Men hvis du er bevisst på det og reflekterer rundt det, vil det hjelpe deg å unngå en del problemer, mener han. 

Har du et utfordrende barn og selv er irritabel, er det lurt å ikke ha for mange regler. Da blir det veldig mye konflikter. 

– Ha noen viktige regler. Når det går bra, kan du innføre flere. 

– Vær opptatt av det som går bra og fungerer. Gi barnet ros når ting går bra. Men ros ikke barnet opp i skyene i tide og utide, sånn at de tror de er verdensmestre. Det kan virke mot sin hensikt.

Foreldre kan komme veldig langt med å bruke ørene sine, mener pedagogen.

– Ofte blir kommunikasjonen vanskelig fordi tenåringene føler at de ikke blir hørt og tatt på alvor.

Sosiale medier gir et feil bilde

Ulvund synes flere foreldre bør senke skuldrene. De bør ikke være så redde for å gjøre feil i barneoppdragelsen.

– Sannheten er at alle foreldre gjør feil. 

– Barn trenger ikke superforeldre. De trenger vanlige, oppegående foreldre som viser at de glade i dem og som bryr seg, sier han til forskning.no.

Ulvund tror at sosiale medier har gjort det mye vanskeligere å være foreldre i dag enn det var tidligere.

– Jeg er både på Facebook og Instagram og ser hva som foregår der. 

– Nå etter sommerferien er disse mediene et utstillingsvindu for vellykkethet. Vi får ikke vite om alle de kranglene som har foregått i hytter, i campingvogner og på fjellturer. 

– Mange foreldre sitter igjen og føler seg som tapere fordi de ikke har fått til det de tror at andre har fått til. De tror at det bare er hjemme hos dem at det går en kule varmt.

Du kan få en helt feil oppfatning av hva som er et normalt familieliv hvis du lar deg påvirke av disse plattformene, advarer Ulvund. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS