Skolen har alltid handlet om å ruste elevene for livet her og nå, men også for livet utenfor skolen og i fremtiden. 

Dette er gjort mer eksplisitt i det nye læreplanverket. Der har livsmestring blitt løftet opp som et tema.

Hvordan står det egentlig til med pandemibarna?

Dette spørsmålet har en gruppe forskere fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo fordypet seg i gjennom forskningsprosjektet EDUCATE.

Forskerne har filmet og observert helt vanlig undervisning i klasserom i sju fag. Videre har de stilt både lærere og elever en rekke spørsmål som er relevante for livsmestring. Til sammen har de vært inne i 58 klasserom og samlet data i hvert av dem i to uker.

Elevene de møter er det første kullet med 8. klassinger etter pandemien.

Livsmestring i klasserommet

– Det er viktig å dokumentere hvordan det jobbes med livsmestring i klasserommet. Spesielt er det viktig å gjøre det i 8. klasse, det første året på ungdomstrinnet, og det første året etter nedstengning.

Det sier Lisbeth M. Brevik, som er prosjektleder og professor ved ILS.

– Livsmestring kunne ikke ha vært mer aktuelt, fortsetter hun.

Rapporten skal bidra til økt kunnskap om hva forskere, lærere og elever mener livsmestring er i 8. klasse. Den skal i tillegg evaluere om inkludering av livsmestring i klasserommet fører til endringer i praksis i tråd med den nye læreplanen i sju fag.

Lærerne skaper gode forutsetninger 

Forskerne finner at livsmestring er inkludert i alle fag og de fleste klasserom i 8. klasse. Det er svært viktig sett i lys av at det fortelles om en voldsom økning i henvendelser til barne- og ungdomspsykiatrien.

– Vi vet at mange av pandemibarna sliter med ulike psykiske lidelser. Resultatene i prosjektet viser likevel at lærerne skaper gode forutsetninger for elevenes livsmestring og psykiske helse i de sju fagene vi har undersøkt. 

Det sier Greta B. Gudmundsdottir, nestleder i prosjektet og professor ved ILS.

Livsmestring som en del av fagene

Forskerne ser at livsmestring ikke bare er undervist i som del av det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring». Elevene jobber også med livsmestring i det enkelte fag. 

De kan for eksempel jobbe med livsmestring på tvers av to eller tre fag. Forskerne ser at livsmestring også jobbes med innenfor et fag og knyttes til relevante temaer i faget.

Livsmestring kommer opp som en del av temaene i fagene i 8. klasse. For eksempel når det dreier seg om kjærlighet. Det å slå opp. Det å løse problemer. Unngå krenkende språkbruk. Tørre å kommunisere på ulike språk. Mellommenneskelige relasjoner. Rasisme. Kropp og kroppspress. Etikk, rett og galt. Det å grue seg til en prøve. Det å bli kjent med seg selv.

«Vi må tørre å snakke om temaer som rasisme og krenkende språkbruk», sa en lærer i en engelsktime. 

I en annen time fortalte en elev at hen ikke hadde sovet den natten fordi hen var så bekymret for en prøve. Det utviklet seg til en samtale der læreren ga eleven strategier for å kunne ta egne valg.

På denne måten blir samtaler om livsmestring en helt naturlig del av fagene. Denne måten å undervise i livsmestring på viser at lærerne anerkjenner betydningen av fagspesifikk livsmestring.

I tillegg legger de til rette for å jobbe med livsmestring ved å jobbe for et godt læringsmiljø i klasserommet.

Begrepet oppleves som vagt

Forskerne har identifisert fem temaer som lærerne knytter livsmestring til: relasjoner, danning og deltakelse, psykisk helse, mestring og læringsstrategier, og digital livsmestring. 

Temaene psykisk helse og relasjoner er spesielt knyttet til «pandemibarna». 

Livsmestring er komplekst, og det favner bredt, og lærerne opplever begrepet som vagt. 

I tillegg har forskerne identifisert det de kaller digital livsmestring. Det knytter de spesielt til elevenes psykiske helse og relasjoner på digitale flater. Denne tematikken skal følges opp blant 10. klasser og klasser på videregående skole senere i prosjektet.

Inkluderer på tre måter

Forskerne har identifisert tre ulike måter lærerne inkluderer livsmestring på i klasserommet:

1. Livsmestring som tematisering av faglig innhold

Når livsmestring er en del av undervisningen, handler det hovedsakelig om at læreren inkluderer temaer som kan ha betydning for elevenes mestring av eget liv. 

Et eksempel er en samtale i samfunnsfag mellom læreren og tre gutter i klassen om skjønnhetsidealer og kroppspress. Dette er noe ungdommer kan oppleve på sosiale medier. Samtidig legger læreren til rette for elevenes bevisstgjøring om hva de selv kan gjøre for å anerkjenne vanlige kropper: «dere må fortelle damene at dere er fine som dere er».

2. Livsmestring som elevenes egen mestring i fagene

Dette handler om at lærerne snakker med elever om å mestre det å jobbe i de ulike fagene. Det kan handle om å være fornøyd med egne prestasjoner etter en matematikkprøve, hvordan velge mellom ulike skriveoppgaver i norsk eller om å tørre å holde en muntlig presentasjon på engelsk eller fremmedspråk foran klassen.

3. Arbeid med et inkluderende læringsmiljø som forutsetning for elevenes livsmestring.

Eksempler på dette er en naturfagtime hvor læreren snakker med elever om hvor viktig det er å ikke hviske seg imellom i timen. Det kan også være en KRLE-time der læreren tar opp hvordan elevene snakker om og med andre ansatte ved skolen. 

Det handler om mellommenneskelige situasjoner og om det å skape et trygt arbeidsmiljø i klasserommet.

Opplever at lærerne bryr seg om dem 

Forskerne ser at lærerne knytter temaer om livsmestring til faglig innhold i timene. Men livsmestring handler også om elevenes mestring i fagene. Lærernes arbeid med et inkluderende læringsmiljø er en forutsetning for å jobbe med elevenes livsmestring.

Forskerne har innhentet over 1.000 elevsvar på 8. trinn. De fleste elevene opplever ofte eller alltid at faglærerne bryr seg om dem. Videre at de respekterer deres ideer og gir dem personlig støtte på skolen. 

Guttene opplever dette noe oftere enn jentene.

Et klassemiljø der elevene føler seg sett og kan uttrykke sine meninger og følelser, er viktig for psykisk helse og elevenes mestring av eget liv.

Tidligere forskning har vist at mange av pandemibarna har ulike utfordringer etter pandemien.

Lærerne som EDUCATE-forskerne har intervjuet på 8. trinn bekrefter dette. De merker at mange av ungdommene sliter med ettervirkningene av hjemmeskole og nedstenging. Samtidig ser de at psykisk helse har blitt mer akseptert å snakke åpent om.

Lærerne er fornøyde med at psykisk helse er blitt inkludert i læreplanen som en del av livsmestring.

– Det er gledelig å erfare at elevene har det bra i klasserommet på tross av utfordringer etter pandemien, forteller Brevik.

Hjelp nå og gjennom livet

– Så langt har forskningen vist at når livsmestring tematiseres i fagene, kan det bidra til at elevene mestrer egne liv – både her og nå og på den videre veien gjennom livet, sier Gudmundsdottir.

– Vi må se fag og liv i sammenheng, oppsummerer Brevik på et webinar i regi av Utdanningsforbundet samme dag som rapporten ble sluppet.

Referanse:

Lisbeth M. Brevik mfl.: Å mestre livet i 8. klasse (PDF). Rapport 2 fra forsknings- og evalueringsprosjektet EDUCATE, 2023. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – De første vårblomstene er rene gledesspredere

• 

  Sykdom i tennenes støttevev har sammenheng med helsa

• 

  Fleire samar, kvener og skogfinnar prøver no å ta språket sitt tilbake

• 

  Fastleger registrerte færre lange konsultasjoner etter forskningseksperiment

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER