Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet - les mer.

Elever og lærer i klassesituasjon på barneskole
Forskere mener det er nødvendig å ta tak i samfunnsfaglige spørsmål tidlig i skolegangen.

– Barn trenger samfunnsfaget for å forstå verden

Også de yngste elevene trenger verktøy for å håndtere en verden preget av krig, krimakrise og teknologiske endringer, mener forsker.

Espen Helgesen mener at samfunnsfagets lave timetall på småtrinnet har konsekvenser for skolens oppgave med å skape samfunnsborgere i klasserommet. 

– Samfunnsfag er et begrepsfag. Det betyr at elevene lærer begreper som vi bruker for å forstå verden, fange inn hva verden er for noe og forskjellige perspektiver på hendelser i samfunnet, sier han. 

Helgesen er sosialantropolog og forsker ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Ofte undervises det ikke lenger i samfunnsfag som et eget fag på småtrinnet. Flere av fagene som samfunnsfag, naturfag og KRLE, blir i stedet slått sammen og kalles for temafag. 

– Da blir det litt krevende å forvente at eleven skal få en forståelse av hvordan samfunnet vi lever i, fungerer, sier Helgesen.

– Vi tar til orde for å gi samfunnsfaget en større plass i skolen, sier forsker Espen Helgesen.

Samfunnsfaget må få større plass 

Han er ikke den eneste som er bekymret. I en ny bok bidrar fagstemmer innenfor samfunnsfagdidaktikk for småskoletrinnet fra hele landet til å løfte disse problemstillingene.

Forfatterne ser på hvordan hverdagen i klasserommet faktisk er for de yngste elevene. De tar også for seg rammevilkårene for opplæringen. Det vil si hva læreplanen sier om begynneropplæring og hvilke føringer som er lagt fra politisk hold. 

Helgesen fra HVL og Kari-Mette Walmann Hidle fra NLA er redaktører av boken.

– Det har vært mye skoleforskning og forskning på samfunnsfaget i skolen, men mye av det handler om de eldre elevene, spesielt om ungdomstrinnet. Sammen tar vi til orde for å gi samfunnsfaget en større plass i skolen. Det skjer både ved at man anerkjenner at det er et eget fag, men også det at man ser verdien av å ta tak i samfunnsfaglige spørsmål tidlig i skolegangen, sier han.

Norsk og matematikk dominerer 

Fra begynnelsen av 2000-tallet har det vært et økende fokus i skolen på grunnleggende ferdigheter. Det skjedde i kjølvannet av «PISA-sjokket». Det avdekket at norske elever hadde svakere resultater i skolen enn forventet.

Ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter, er ofte knyttet til matematikkfaget og norskfaget, spesielt på småtrinnet.

– Norskfaget og matematikkfaget blir ganske dominerende. Det går på bekostning av de mindre fagene. De risikerer å bli sett på som en form for støttefag for norsk og matematikk, sier Helgesen.

Han mener at det er viktig å unngå at samfunnsfaget blir redusert til et rent støttefag. Det er jo ikke slik at noen fag er viktigere enn andre, påpeker forskeren.

– Vi er opptatt av at samfunnsfaget skal få sin rettmessige plass i en allerede ganske full timeplan. Hvis vi ser på samfunnet rundt oss nå, på situasjonen både i Norge og i verden, så har vi behov for å utruste elevene med gode forutsetninger for å bli demokratiske medborgere, sier han.

Problematisk med individualisering i skolen 

De siste årene har stadig mer av opplæringen i samfunnsfaget tatt utgangspunkt i eleven selv. Eleven skal gjennom fagene reflektere over seg selv og sin egen læring, kunnskap og posisjon i verden.

Den kronologiske opplæringen i historiefaget om forskjellige epoker og sentrale historiske hendelser er også i stor grad lagt på hylla. Nå handler historiefaget mer om å se på hva som er relevant for eleven fra et nåtidsperspektiv.

Noen av disse endringene er Helgesen skeptisk til.

– Individualiseringen vi ser i skolen nå, kan føre til at barna ikke tilegner seg den felles kunnskapen som vi trenger for å ha gode offentlige diskusjoner. Det er et økt fokus på at eleven selv skal se verdien og relevansen av det de lærer, heller enn at det finnes en objektivt definert kunnskap som alle skal få ta del i, sier han.  

Han forteller videre at læring om folkehelse i et samfunnsperspektiv kan dermed bli nedprioritert til fordel for læring om hvordan elevene selv skal mestre sin egen hverdag. 

Barna trenger gode verktøy for å kunne forstå 

Han mener det er viktig at elevene ser sammenhengene mellom handlingene våre lokalt og hva som foregår globalt.

Selv om samfunnsfaget har liten plass på timeplanen, får elever med seg mye om det som skjer i verden. Mange barn er nysgjerrige. De har ofte noe kunnskap om storpolitikk og noen forestillinger om hvordan verden henger sammen.

– For at de skal kunne forstå hva som foregår i verden, både knyttet til krig, klimaendringer og teknologisk utvikling, trenger barna de verktøyene som samfunnsfaget kan gi dem, sier Helgesen.

Hvorfor kan man ikke bare drepe Putin? 

I forbindelse med krigen i Ukraina er det for eksempel mange barn som lurer på hvorfor Putin kan holde på slik som han gjør. Hvorfor kommer ikke FN og bare setter foten ned og putter ham i fengsel? Hvorfor kan man ikke bare drepe Putin?

– Hvordan kan man ta opp slike krevende temaer i klasserommet med de yngste elevene og gi dem gode svar tilpasset deres nivå og alder?

– Mye av nøkkelen ligger nok nettopp i å skape engasjement. Skolen driver selvfølgelig med formidling av kunnskap. Men for at elevene skal føle både eierskap og at de har en rolle i samfunnet, er det viktig å vekke et engasjement og vedlikeholde det. Når det kommer slike spørsmål fra elevene, så er interessen der. Da kan man bygge videre på denne, sier Helgesen.

Understøtte demokratiet, men samtidig stille spørsmål 

Samfunnsfaget skal være både systemlegitimerende og samfunnskritisk. Elevene lærer blant annet om norsk historie, viktigheten av Grunnloven og hvorfor vi feirer 17. mai. De lærer også om demokrati og hvorfor det er viktig å delta aktivt i demokratiet.

– Det er mange slike oppbyggelige, gode, sunne verdier de skal tilegne seg gjennom samfunnsfaget. Det er dette vi kaller for systemlegitimerende. Elevene skal sosialiseres inn i et samfunn der de skal være velfungerende og har kunnskap nok til å fungere i samfunnet, sier Helgesen.

Den systemkritiske siden av faget innebærer at elevene skal lære å stille spørsmål nettopp ved de samme fenomenene som de også skal lære å støtte opp under. For eksempel er det viktig å ikke ta for gitt at demokratiet i Norge er perfekt.

– Når elevene lærer om det norske samfunnet som noe som samler oss og gir oss en følelse av fellesskap, må de også lære at når vi lager dette fellesskapet, så sier vi også at dette er noe som er eksklusivt for oss. Det er ikke alle som kan ta del i dette, sier han.

Krevende balansekunst 

Å finne den rette balansen som lærer i samfunnsfag, er krevende når man skal støtte opp under det norske samfunnet og fellesskapet, samtidig som elevene også skal lære seg å stille kritiske spørsmål.

Skolen skal støtte opp under at elevene er tilhengere av det norske demokratiet og at de ser dette som en velfungerende styreform. Samtidig skal de ikke gjøres blinde for at demokratiet alltid kan styrkes og bli bedre.

Når elevene lærer om det høye tillitsnivået i Norge, er det for eksempel viktig at de får vite at den også har noen potensielt negative sider, mener forskeren.

– Da er det naturlig å snakke om flere av skandalene med maktpersoner som har brutt regelverk og i noen tilfeller ser ut til at de tror at de kunne slippe unna med det. Dette er også konsekvenser av at vi lever i et samfunn med høy tillit. Vi stoler på at andre gjør det de skal.

Helgesen understreker at kildekritikk er noe som skal gå igjen i alt elevene gjør. Og da er det viktig å lære dem å stille kritiske spørsmål, også ved informasjonen som kommer fra læreren og fra andre samfunnsaktører vi vanligvis har høy tillit til.

– Måten vi snakker om politiet og politikere på, om hva en familie er også videre, alt dette henger sammen med denne avveiningen mellom det å være samfunnskritisk og det å være systemlegitimerende, sier han.

Referanse:

Espen Helgesen og Kari-Mette Walmann Hidle (red.): Begynneropplæring i samfunnsfag. Fagbokforlaget, 2024. Forlaget om boken.

Powered by Labrador CMS