Amming er bra for både babyen og samfunnsøkonomien
Spedbarn som ble ammet hadde færre legekonsultasjoner og innleggelser, viser skotsk undersøkelse.
Morsmelk fremmer barns helse og kan dermed spare helsevesenet og samfunnet for utgifter ved å redusere sykdommer i barnets tidlige år.
Det viser en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One, utført av forskere ved Glasgow Centre for Population Health.
Studien støttes av tidligere undersøkelser som også har vist at amming kan fremme utvikling å forebygge sykdom hos spedbarn.
Studien ble gjennomført i Skottland. Forskerne mener at lave ammetall i økonomisk belastede områder bidrar til ulikheter i barns helse i deres første leveår.
Selv om studien er gjennomført i Skottland, kan resultatene også være relevante for våre trakter, ifølge Ingrid Nilsson. Hun er utdannet forsker og jobber som sjefskonsulent ved det danske kompetansesenteret for amming, som er en del av Komiteen for helseopplysning.
– Funnene i den skotske studien samsvarer med nyere studier her i Danmark, som også viser at vi kan spare penger på å gi mer veiledning til foreldre om å amme lenger enn det som er vanlig i dag, sier Ingrid Nilsson og utdyper:
– De danske studiene viser blant annet at færre barn blir innlagt, særlig med infeksjoner, dersom de ble ammet som spedbarn. Infeksjoner er noe mange foreldre opplever som utfordrende.
Amming fører til færre helseutgifter
Mest lest
Studien viser at spedbarn som ble ammet, brukte færre helsetjenester sammenlignet med spedbarn som fikk hel- eller delvis morsmelkerstatning.
I løpet av de første seks månedene av livet hadde de færre legebesøk og sykehusinnleggelser enn barn som fikk morsmelkerstatning.
Ifølge studien kunne minst 10 millioner pund (omtrent 142 millioner norske kroner, red.anm.) vært spart i helseutgifter i Skottland dersom alle spedbarn som fikk morsmelkerstatning, heller hadde blitt ammet i de første 6–8 ukene av livet.
I utregningen er det tatt hensyn til kjente faktorer som påvirker ammevarigheten. Det kan være sånt som sosioøkonomiske og demografiske forhold.
Studien undersøker bare ammingens betydning for bruk av helsetjenester. Den inkluderer derfor ikke andre utgifter, som foreldrenes kostnader til morsmelkerstatning eller utstyr for amming.
Effekten kunne trolig vært enda større i Skottland hvis mødrene ammet i lengre perioder. I Skottland er det ikke like vanlig å amme så lenge som det er i Danmark, ifølge Ingrid Nilsson.
– Men også i Danmark kunne vi sannsynligvis spart enda mer dersom vi kunne øke omfanget av amming. Amming forebygger også brystkreft hos kvinner, noe som potensielt kan gi store besparelser, sier hun.
Mange fordeler ved amming
Det er mange grunner til at amming har flere fordeler, forklarer Ingrid Nilsson.
– Morsmelk inneholder mange ulike immunologiske stoffer som bidrar til å forebygge infeksjoner. Spesielt de hvite blodcellene i morsmelk – som er levende celler – kan ikke etterlignes, nettopp fordi de er levende.
Dette får vi ikke ved bruk av morsmelkerstatning, utdyper hun:
– Særlig immunfaktorene i morsmelken er viktige for barn, og dette er en av årsakene til at forskerne finner slike resultater i den skotske studien, sier hun.
Hvis kvinner ikke kan eller vil amme
Det er viktig å understreke at selv om studien fremhever flere fordeler ved amming, skal ikke kvinner som av ulike grunner velger å ikke amme, kjenne på dårlig samvittighet. Dette er heller ikke studiens formål.
– Heldigvis finnes det i dag gode alternativer til morsmelk, og barn kan klare seg godt uten å bli ammet, sier Ingrid Nilsson og legger til:
Men det er ingen tvil om at amming er det beste – både for barnet og moren – hvis familien trives med det.
Derfor mener Ingrid Nilsson at det fortsatt er verdt å arbeide for at flere kvinner som ønsker å amme lenger, får muligheten til det.
– Det er fortsatt mange kvinner som slutter å amme, selv om de har planlagt noe annet. Dette kan skyldes jobb, mangelfull informasjon eller manglende støtte. Vi har fortsatt mye arbeid foran oss, avslutter hun.
Referanse:
© Videnskab.dk. Oversatt av Julianne Paulsen for forskning.no. Du kan lese orginalartikkelen på videnskab.dk.
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
