Mikro-næringsstoffet var mest utbredt i kvinners brystmelk de første månedene de ammer, fant forskerne ut.

Det er nettopp da nervecelle-synapsene dannes raskt i babyens hjerne. De gjør at nervecellene kan kommunisere med hverandre.

Næringsstoffet er et sukkermolekyl kalt myo-inositol.

Studien er publisert i PNAS,  Proceedings of the National Academy of Sciences.

Forbløffende hvor rik morsmelk er

Babyhjernens utvikling styres av både gener og miljømessige faktorer. Ernæring er en viktig miljømessig faktor. 

– Det er forbløffende hvor kompleks og rik menneskers brystmelk er, sier nevrolog Thomas Biederer ved Yale School of Medicine i en pressemelding. 

Mye tyder på at sammensetningen er dynamisk og endres for å støtte ulike stadier av spedbarnhjernens utvikling.

Likt i ulike verdensdeler

Forskerne ved Tufts University i Boston, USA, studerte prøver av morsmelk fra Mexico City, Shanghai og Cincinnati i Ohio, USA.

Mikrostoffet var like utbredt i morsmelken uansett hvor mødrene bodde eller deres etnisitet.

Mødrene var friske og hadde fått babyer ved termin.

Forskerne fant at mødrene hadde samme nivå av myo-inositol på de vidt forskjellige geografiske bostedene. Det tyder på hvor viktig næringsstoffet er for hjernens utvikling, sier en av forskerne bak studien.

Økte antallet og størrelsen på synapser

Forskerne testet ut stoffet både på menneske-nevroner og på rotter.

Det viste seg at tilsetning av mikrosukkeret myo-inositol økte både antallet synapser og størrelsen på dem.

Dette tyder på at tilkoblingene mellom dem blir sterkere mens hjernen utvikles, ifølge forskerne.

Synker med barnets alder

Funnet illustrerer koblingen mellom ernæring og hjernens helse. 

I de første ukene og månedene er babyhjernen særlig følsom for ernæringsmessige faktorer. Det er fordi blod-hjernebarrieren er mer gjennomtrengelig.

Det betyr at små molekyler kan passere lettere fra blodet til hjernen.

Tidligere forskning har vist at nivåene av sukkerstoffet inositol i morsmelken synker over tid mens babyen blir eldre.

Hudkontakt spiller også viktig rolle

Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen hos Helsedirektoratet kommenterer studien slik: 

– Det er velkjent at morsmelk inneholder komponenter som fremmer utviklingen av hjernen og nervesystemet hos spedbarn. Sannsynligvis er det en kombinasjon av flere ulike næringsstoffer og andre bestanddeler i morsmelken som har denne effekten, skriver hun i en e-post til forskning.no. 

Nærheten til mor med hud-mot-hud-kontakt spiller også en viktig rolle, påpeker Carlsen. 

– Helsedirektoratet anbefaler at barn om mulig får kun morsmelk de første seks månedene og deretter morsmelk sammen med annen mat hele første leveår og gjerne lenger, skriver Carlsen. 

Hun beroliger samtidig foreldre som bruker morsmelkerstatning: 

– For barn som av ulike årsaker ikke kan få morsmelk, er morsmelkerstatning et godt alternativ som gjør at barnet vokser og utvikler seg helt normalt.

Kan forbedre morsmelkerstatning

Studien kan medvirke til at morsmelkerstatninger kan forbedres, mener forskerne bak studien.

– Vår forskning indikerer at det kan være fordelaktig å øke innholdet av myo-inositol i morsmelkerstatning, når amming ikke lar seg gjøre, sier nevrolog Thomas Biederer ved Yale School of Medicine i en pressemelding.

De mest brukte morsmelkerstatningene er laget av kumelk, men det finnes også morsmelkerstatninger laget at soya og geitemelk.

Det er ikke mye av dette sukkerstoffet i kumelk.

Finnes i visse matprodukter

Sukkerstoffet finnes også i betydelige mengder i visse kornstoffer, kli, bønner, sitrusfrukter og melon. 

Men forskerne vil ikke anbefale voksne å spise mer enn vanlig av disse næringsmidlene.

De vet ikke hva som er det riktige, eller optimale nivået av myo-iositol er for hjernehelsen i ulike stadier av livet. 

Lavere nivåer ved psykisk sykdom

Hos voksne har man funnet lavere nivåer ved alvorlige depressive lidelser og bipolar lidelse.

Genetiske endringer av overføringer av myo-inositol i hjernen er blitt koblet til pasienter med schizofreni. 

Derimot har man funnet høyere oppsamlinger av myo-inositol enn normalt hos personer med Alzheimer og Downs syndrom.

– Vi vet ikke hvorfor nivåene hos voksne med visse psykiatriske lidelser er lavere, eller hvorfor det er høyere hos dem med andre tilstander, sier Biederer.

De vet heller ikke om lavere nivåer av stoffet myo-inositol skyldes sykdommen selv eller bivirkninger av medisinene som bipolare og deprimerte personer behandles med.

Studien ble utført ved  Jean Mayer USDA Human Nutrition Research Center on Aging (HNRCA) ved Tufts University.

Referanse: 

A. F. Paquette mf: The human milk component myo-inositol promotes neuronal connectivity. PNAS, 11. juli 2023.

LES OGSÅ: 

Spør en forsker: Kan mors kosthold gjøre morsmelka usunn?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.