– Slike bakterier lever på nesten alle kontinenter. Vårt funn kan muligens fortelle oss noe om hvordan liv kan klare seg på andre planeter, sier Alexander Tøsdal Tveit, en av forskerne bak den ferske studien. (Foto: privat)
Fant bakterier som overlever på drivhusgasser og luft
På en gammel søppelfylling utenfor Trømsø fant forskere bakterier som kan overleve på nesten bare luft. Det er første gang noen har klart å isolere og dyrke en slik metan-spisende bakterie.
Forskere har funnet en metanspisende bakterie, og de mener oppdagelsen er viktig for å forstå mer om balansen mellom jorden og atmosfæren.
– Vi har funnet en bakterie som lever av å spise drivhusgassene metan og karbondioksid rett fra luft, forteller forsker Alexander Tøsdal Tveit, en av forskerne bak studien.
– I tillegg kan den bruke fire andre gasser fra luft. Den trenger med andre ord nesten bare luft for å leve. Bakterien har en måte å leve på som er annerledes enn alt vi kjenner fra før. Som er et liv på nesten ingen ting, sier Alexander Tøsdal Tveit.
Han mener dette kan fortelle oss noe om hvor hardført liv er og muligens hvordan liv på for eksempel mars eller andre planeter kan klare seg.
Fjerner metan fra atmosfæren
Maten til bakteriene er drivhusgasser, så den er en helt nødvendig del av balansen mellom jorden og atmosfæren, som er det som skaper klimaet vårt. Per dags dato er mikrober i jorda den eneste typen liv man kjenner til som fjerner metan rett fra atmosfæren.
Alexander Tøsdal Tveit, Anne Grethe Hestnes og Mette Svenning fra UiT- Norges arktiske universitet, har sammen med utenlandske forskere blitt de første som har klart å isolere og dyrke en slik metan-spisende bakterie. Bakterien har de kalt Methylocapsa gorgona MG08.
– Vi fant bakterien i jord fra Mandelasletta, utenfor Tromsø. Fordi det er en gammel søppelplass, så forventet vi å finne bakterier som lever på metan der, forteller professor Mette Svenning.
Men slike bakterier fins over hele verden.
Globalt fenomen
Man finner dem overalt på kloden. I en global kartlegging og har forskerne påvist dem på alle kontinenter utenom Antarktis. Slektninger av denne bakterien finnes sannsynligvis på Antarktis også, men det er lite data derfra sammenlignet med andre områder.
– De finnes i helt vanlig jord og er ansvarlig for å spise ca. 30 millioner tonn metan årlig, forteller Tveit.
Svenning, Hestnes og Tveit fant også ut at nære slektninger av bakterien som de dyrket, også kunne vokse på kun luft. Så evnen til å bruke metan som energikilde på denne måten er mer utbredt enn forskere tidligere trodde.
Isoleringen og dyrkingen har i sin helhet vært gjort ved Universitetet i Tromsø. Deretter har forskerne gjort forsøk i samarbeid med utenlandske kollegaer for å forstå hva den vokser på, hvem den er i slekt med og hvor vi finner den.
Spiser andre gasser
Mette Svenning forteller at en spesiell dyrkingsmetode var viktig for at de fikk til forsøkene på vekst i luft.
De dyrket bakteriecellene på et filter som flyter på en løsning med salter. Her dannet bakteriene små mikrokolonier. Det var også viktig at bakteriene hadde det mørkt, slik at forskerne kunne være sikre på at lyset ikke bidro til bakterieveksten.
Det viste seg at bakteriene også kunne bruke karbondioksid, karbonmonoksid, hydrogen, nitrogen og oksygen til å supplere sin metabolisme.
Annonse
– Denne allsidigheten er nok en av nøklene til å kunne leve på luft, og dette er en viktig oppdagelse for å studere opptak av metan fra atmosfæren. Vi vet også at jo mer metan bakteriene får, jo bedre vokser de og jo mer spiser de, forteller Alexander Tveit.
En løsning for problemer med klimagasser?
– Kan disse bakteriene dyrkes frem og redusere klimakrisen vår?
– Det blir nok å dra det for langt. Men vi klarer allerede å dyrke den. Vi vet hvor fort den vokser og hvor mye metan den kan ta opp fra luft, sier Alexander Tveit.
– I første omgang handler det om at vi nå forstår hvordan metan og CO2 kan tas opp av disse bakteriene rett fra luft og hvordan de kan klare å leve slik. På lengre sikt kan man tenke seg at man kan finne måter å bruke dette på. Men foreløpig handler det mest om forståelsen, avslutter forskeren.