Themsen, som renner gjennom London, er en av de europeiske elvene hvor forskerne har funnet rester av antibiotika. (Foto: Vesa Moilanen, AP, NTB scanpix)
Elver over hele verden forurenset av antibiotika
Hundrevis av elver over hele verden er forurenset av antibiotika, ifølge den største undersøkelsen av problemet noensinne.
711 vannprøver fra elver i 72 land på seks kontinenter er blitt undersøkt av forskere.
En eller flere typer antibiotika ble funnet i to tredeler av prøvene.
– Resultatene er en vekker og ganske bekymringsfulle. De viser omfattende forurensing av verdens elvesystemer, sier forsker Alistair Boxall ved University of York, som har vært med på å lede arbeidet.
Forskningsresultatene ble presentert på en konferanse i Helsingfors mandag. På over hundre steder er det målt antibiotika-nivåer som ligger over grenseverdiene som legemiddelindustrien selv har fastsatt.
Donau og Themsen
Problemet er størst i utviklingsland i Asia og Afrika. Ett sted i Bangladesh ble det målt konsentrasjoner av metronidazol – et mye brukt antibiotikum – som var 300 ganger høyere enn anbefalt.
Men også europeiske elver er forurenset. Antibiotika-nivåene lå over grenseverdiene på 8 prosent av stedene som ble undersøkt i Europa, ifølge avisa The Guardian.
Av de europeiske elvene var det Donau som var mest forurenset. Ett sted i Østerrike ble det funnet sju forskjellige typer antibiotika i vannet.
I Themsen, som renner gjennom London og i utgangspunktet regnes som en av Europas reneste elver, ble det funnet fem ulike typer antibiotika.
Ubrukelige medisiner
Elveforurensingen kan bidra til å gjøre bakterier resistente mot antibiotika. I praksis vil det si at medisiner mot vanlige sykdommer kan slutte å virke.
Antibiotika-resistens er et økende problem som gradvis har fått mer oppmerksomhet. Hovedårsaken antas å være at antibiotika brukes for ofte og på feil måte både i helsevesenet og i landbruket.
Men antibiotika-forurensing i naturen spiller også en rolle. Forurensingen stammer både fra legemiddelfabrikker, vannrenseanlegg og avføring og urin fra mennesker og dyr.
– Det er ganske skremmende og deprimerende. I store deler av miljøet kan antibiotika-nivåene være høye nok til å påvirke resistens, sier Boxall.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har advart om at stadig flere typer antibiotika virker dårligere og at det haster med å utvikle nye.
Hvis ikke tiltak iverksettes, kan 10 millioner mennesker dø hvert eneste år som følge av antibiotika-resistens innen 2050, ifølge en FN-rapport som ble lagt fram i forrige måned. De økonomiske konsekvensene kan bli på linje med finanskrisen.
– Liten forekomst i Norge
Allerede i dag antas det at minst 700.000 mennesker dør hvert år av sykdommer forårsaket av mikroorganismer som er blitt motstandsdyktige mot medisiner.
– Det er allerede et stort folkehelseproblem ute i Europa, særlig i sør og vest. Foreløpig er forekomsten i Norge så liten at vi ikke merker det som et betydelig problem, men vi venter at det vil øke også her etter hvert som det blitt en enda større utfordring i andre land, sier forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten.
En europeisk undersøkelse tyder likevel på at 70 mennesker døde i Norge i 2015 som følge av antibiotika-resistente bakterier.
I tillegg til at antibiotika-forurensing i naturen gjør bakterier farligere, kan konsekvensene for dyrelivet være store.
Boxall og hans kolleger fant elver i Kenya hvor det var så mye antibiotika at fisk ikke kunne leve der. Forskerne planlegger en ny studie av hvordan fisk, virvelløse dyr og alger påvirkes av medisinrestene.
