Alt fra neandertalernes undergang til kapitalismen ble formet av smittsomme sykdommer, argumenterer Jonathan Kennedy i boken sin.

Bakterier og virus har formet vår historie, ifølge ny bok:
– Det må et sjokk som covid til 

– Det må et sjokk til, et sjokk som covid, for virkelig å tvinge folk til å revurdere hvordan verden virker, sier forsker Jonathan Kennedy. Slik har bakterier og virus formet menneskets historie, ifølge ny bok.

– Folk sier at historien er skrevet av seierherrene, sier Jonathan Kennedy.

Men mest av alt er historien skrevet av mennesker.

– Jeg tror mikrobene blir oversett fordi de åpenbart ikke kan skrive eller snakke, sier Kennedy.

Den britiske forskeren er i Norge for å lansere den norske oversettelsen av boken sin «Patogenese – hvordan mikrober skapte historien».

Der samler han bevis for at vi må frem med mikroskopet for å se de viktigste spillerne: bakterier, virus og andre mikrober.

Samfunnet snudd på hodet av et lite virus

Ideen til boka fikk Kennedy under pandemien da han satt hjemme i London og lurte på hva i all verden som hadde skjedd.

– Det har vært så mange fantastiske fremskritt i medisin og folkehelse. Og så, likevel, ble samfunnet så fullstendig og katastrofalt snudd på hodet av dette lille viruset, sier Kennedy.

 Han tror covid-19 rokket ved manges virkelighetsoppfatning.

– Det må et sjokk til, et sjokk som covid, for virkelig å tvinge folk til å revurdere hvordan verden virker, sier forsker Jonathan Kennedy.

Forfatter Jonathan Kennedy er til vanlig forsker på politikk og global helse ved Queen Mary University of London.

Afrikanske slaver tålte malaria

Et av de oppsiktsvekkende poengene i boka er historien om slaveriet i USA. 

Kanskje ville det ha vært hvite arbeidere istedenfor svarte slaver på  bomullsplantasjene om det ikke hadde vært for en liten parasitt, påpeker Kennedy.

Slaver fra Afrika, som i første omgang ble fraktet til Karibia med spanjolene, hadde nemlig med seg malaria. 

Sykdommen spredte seg til dagens USA mot slutten av 1600-tallet, men bare til de sørlige statene. Der hadde myggen med malariaparasitten det rette klimaet til å spre seg. 

De europeiske arbeiderne som prøvde seg på plantasjene, falt som fluer for den dødelige parasitten.

Her hadde afrikanske slaver en fordel som gjorde dem lukrative, argumenterer Kennedy. Mange av dem hadde nemlig utviklet immunitet mot sykdommen. 

Et usynlig angrep på Romerriket

Et av imperiene Kennedy mener ble veltet av de usynlige mikrobene, er Romerriket.

Selv om romerne hadde offentlige toaletter og bad, fløt disse over av skitt og avføring. På Romerrikets storhetstid bodde rundt én million mennesker i Roma. De levde tett på hverandre og hadde lite kunnskap om hvordan sykdommer spredte seg.

Så da to store pandemier traff riket, var de mer sårbare enn de germanske stammene i nord, som levde mye mer spredt, argumenterer Kennedy i boka.

– Romas suksess sådde på denne måten frøene til dets fall, sier forskeren.

Cyprianus' pest, som traff Romerriket fra år 251 etter vår tidsregning, var en spesielt dødelig pandemi. Kennedy siterer historikeren Kyle Harper i boka, som argumenterer at «mikrober var den første, usynlige bølgen av angrep i de store invasjonene».

– Den beste reklamen noen religion kunne få

Spredningen av disse sykdommene ga også grobunn for religion, ifølge Kennedy.

Fortvilelsen pandemiene førte med seg, kan ha gitt kristendommen, som hadde vært en liten sekt siden Jesu død, en stor fordel.

– Jesus sa at folk lider fordi det kjøper dem inngang til et evig paradis i det neste livet. Dette gir en slags mening til lidelsen som folk må ha sett overalt, sier Kennedy.

At gode handlinger kunne gi troende innpass i himmelen, ga også kristne et motiv for å hjelpe de syke. Mat, vann og pleie fra kristne reddet mange liv og ble sett på som mirakler.

– Det at folk overlevde denne grusomme pandemien etter å ha blitt passet på av kristne, er den beste reklamen noen religion kunne få, sier Kennedy.

Mener det er sammensatt hva som former historien

Men mener Kennedy at virus og bakterier er den eneste forklaringen på menneskets historie?

– Nei, nei, svarer han.

Istedenfor trekker forfatteren frem et sitat av den tyske filosofen Karl Marx om at mennesker former sin egen historie, men ikke under omstendigheter de velger selv.

– I mange, hvis ikke i de fleste situasjoner, så virker det som om disse omstendighetene i stor grad ble skapt av mikrober, sier Kennedy.

Men er dette fortsatt å ta litt hardt i?

Hva som former historien vår, vil alltid være sammensatt, påpeker Dag Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

– I mange sammenhenger er det de minste, ja, de usynlige, som har både kåret seierherrer, tapere og imperiers undergang. Det viser betydningen av en litt mer ydmyk holdning når det gjelder vårt selvbilde som naturens herskere, sier Dag Hessen.

– Klima, naturens forutsetninger lokalt og regionalt, også store krigere og imperiebyggere, har naturligvis hatt stor betydning – også rene tilfeldigheter. I stor grad synes jeg imidlertid Kennedy er klar på at ikke alt kan tilskrives bakterier og virus, men likevel mer enn vi tror, sier Hessen.

– Noen spekulative elementer

Hessen har skrevet forord til den norske utgaven av boka og synes teoriene er godt dokumentert og at argumentene er overbevisende.

– Det er likevel klart at et slikt sveip over historiens gang fra menneskets opprinnelse til framtidig risiko for pandemier nødvendigvis også må inneholde noen spekulative elementer, skriver Hessen til forskning.no.

Men at det ikke bare er store menn og krigere som definerer historien, synes Hessen er et viktig perspektiv.

 Referanse

Jonathan Kennedy: Patogenese – Hvordan mikrober skapte historien, Norsk utgave: Manuskript forlag, ISBN: 978-82-93818-12-0.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

 

Powered by Labrador CMS