Julestjernen, eller Betlehemsstjernen, er en viktig del av julefortellingen. I våre dager er det tydeligst i julens dekorasjon, ikke minst med stjernen på toppen av juletreet.

Mer enn 2000 år etter at Jesu fødsel skal ha skjedd, er denne historien en viktig del av vår tradisjon. Det sier noe om kraften i en god fortelling.

Kanskje var det nettopp dette som var formålet da Matteus skrev evangeliet?

Evangeliet etter Matteus var skrevet som et politisk dokument i sin samtid.

– Man skilte ikke mellom religion og politikk i antikken, slik som vi gjør i dag, forklarer Anders Runesson, teolog og ekspert på Det nye testamentet ved Universitetet i Oslo.

Han mener at stjernen var et retorisk grep. Likevel er det flere himmelfenomener som kan ha inspirert Matteus.

Jupiter var assosiert med kongemakt

Den mest populære forklaringen på julestjernen, eller Betlehemsstjernen, er en sammenstilling mellom to planeter. En sammenstilling er når planeter er nær hverandre, sånn at de ser ut som én lyskilde.

– Den mest populære tolkningen er at Betlehemsstjernen egentlig er en sammenstilling mellom planetene Jupiter og Saturn i stjernebildet Fiskene. En slik sammenstilling skjedde tre ganger i år syv før vår tidsregning, forklarer professor i astrofysikk, Øystein Elgarøy.

Mange historikere peker på både år syv og fire før vår tidsregning som mulige årstall for Jesu fødsel.

Ifølge Elgarøy var planeten Jupiter assosiert med kongemakt. Stjernebildet Fiskene var forbundet med jødene. Det er imidlertid ett problem: Denne tolkningen av hva sammenstillingen betød, kom svært lenge etter at begivenhetene faktisk fant sted:

– Det var Johannes Kepler som lanserte denne forklaringen på hva Betlehemsstjernen kan ha vært. Det er mer enn ett og et halvt tusen år senere, forklarer Elgarøy. Men forklaringen har vært populær siden den gang.

Kepler levde mellom 1571 og 1630. Saturn var assosiert med lørdager, noe som sammenfaller med jødenes sabbat. Derfor ble planeten Saturn iblant knyttet til dem.

Det at stjernebildet Fiskene er forbundet med jødene, er først omtalt i skrifter fra middelalderen og neppe en tolkning i samtiden. Derfor er ikke dette noen tilfredsstillende forklaring.

– Selv om de vise menn skulle synes at det var et interessant himmelfenomen, er det likevel rart at de skulle forbinde stjernebildet Fiskene med jødene, sier Elgarøy.

Møttes på nytt før Matteus skrev evangeliet

Sammenstillingen mellom Jupiter og Saturn skal også ha skjedd igjen rundt år 66 etter vår tidsregning da Nero var keiser i Roma. Runesson mener at dette kan ha inspirert Matteus da han cirka 15 år senere skrev om en stjerne:

– På det tidspunktet hadde keiser Nero en forbindelse til en armensk konge som også var stjernetyder. Han gjorde den lange reisen fra Armenia til Roma med et følge av magoi. Magoi er det greske ordet for stjernetydere, eller vise menn, sier han.

– Målet var å vise at Nero var den store keiseren og at også kosmos, eller gudene, har erkjent dette. Rundt dette tidspunktet var det også en sammenstilling mellom to planeter, Jupiter og Saturn, som lyste opp himmelen, sier Runesson.

Ifølge Runesson kan denne historien ha vært godt kjent i det romerske riket. Den var sendt ut som propaganda av keiseren. Den gang var det vanlig å fortelle at stjerner ble født samtidig med keisere og viktige personer. Derfor mener Runesson at teksten til Matteus kan ha blitt oppfattet som et slags motargument i samtiden.

Matteusevangeliet var motpropaganda

– Se for deg denne situasjonen: Roma har nettopp rasert hele Judea og Galilea, og mange er døde. Så får menneskene høre om de armenske stjernetolkerne. Da blir Matteus’ bruk av en stjerne i teksten et slags motargument: Nei, det er ikke Romas hersker, men den nyfødte Jesus som er den store kongen. Matteusevangeliet blir da en slags motpropaganda som plasserer Jesus over Romas keiser.

– Alle som bodde i dette området, Galilea eller Judea, kjente sannsynligvis noen som hadde dødd i dette opprøret. Å unngå å lese Matteusevangeliet politisk var ikke mulig på denne tiden, sier Runesson.

Betlehemsstjernen er bare omtalt to steder i evangeliene, og begge er i Matteus’ evangelium. Noe av årsaken til at det er slik, ifølge Runesson, er at Matteusevangeliet har en tydelig politisk-religiøs agenda.

Dette er det som står om stjernen : Matteus kapittel 2, vers 1 og 2:

«1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

Matteus nevner også stjernen senere i Matteus kapittel 2, vers 9 og 10.

«9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.»

Stjernen var et retorisk virkemiddel

– Matteusevangeliet er en fortelling med en begynnelse, midt og en slutt. Det er spesielt i begynnelsen at det politiske blir tydelig, forklarer Runesson.

Det at det kommer noen fra øst for å se den nye kongen, kan sammenliknes med at alle de romerske provinsene måtte vise at de underkastet seg en ny keiser, mener Runesson.

– Det likner på det som skjer når provinsene sender representanter til det keiserlige overhodet for å vise at de er underdanige og aksepterer keiserens makt.

Runesson forteller videre at Matteus har brukt flere retoriske virkemidler for å vise at Jesus hadde samme status som en keiser. Det var ikke bare nye stjerner som markerte fødselen til en viktig person, men også jomfrufødsel. Angivelig var det ingen menn innblandet i unnfangelsen til keiser Augustus eller Aleksander den store, forteller han.

– Om man sier at denne mannen fra Nasaret, eller Betlehem, ifølge Matteus, ble født uten en manns innblanding, så sier man at han hører hjemme blant verdensherskerne. Det er en utrolig sterk påstand om man ser for seg at romerne akkurat hadde rasert hele Judea og Galilea og ødelagt tempelet, sier Runesson.

En krigserklæring uten våpen

Stjernen kan også ha blitt brukt for å markere at Jesu fødsel var oppfyllelsen av en gammel profeti. Runesson mener at Matteus må ha kjent til en slik profeti, ettersom den finnes i eldre, jødiske skrifter.

– Det er en tydelig politisk markering når Matteus sier nå har det skjedd, nå er profetien oppfylt. Og de vise mennene kommer fra øst, og folket rundt oss anerkjenner at dette er den nye herskeren.

Runesson forklarer at noe av poenget med fortellingene som Matteus skrev ned, var å vise at det var israelittenes gud som var den sterkeste.

– Fortellingen skal fremstille Jesus som sterkere enn alle andre, og fremfor alt sterkere enn keiseren. Dette var en krigserklæring uten våpen, sier han.

Han legger til at teksten har blitt tolket annerledes til ulike tider, av ulike mennesker.

Supernova eller komet?

Stjernen kan altså være et retorisk virkemiddel. Likevel har de vise mennene øst på Blindern, nemlig forskerne ved Teoretisk astrofysikk, pekt på flere fenomener som kan ha inspirert og forsterket retorikken. Særlig med tanke på at de fleste sannsynligvis fikk med seg mer av hva som skjedde på himmelen i en tid der lysforurensning ikke var et problem.

– Ifølge kinesiske og koreanske kilder var det en komet i år fem før vår tidsregning. Det var også en supernova i år fire før vår tidsregning i stjernebildet Ørnen. Det kan ha vært en av disse, forklarer Elgarøy. Den supernovaen var ganske kraftig og kunne sees klart på himmelen.

Han forklarer videre at kometer gjerne ble sett på som et tegn på at det skulle skje noe viktig:

– Hvis det var en komet, så er det et fenomen som er synlig i mer enn 70 dager. Det ble ofte tolket som et tegn på at det skulle skje noe, enten om det var bra eller dårlig, sier Elgarøy. Men det må i så fall ha vært en komet som bare ses svært sjelden. Det var ingen av de kjente kortperiodiske kometene som var synlige i akkurat rundt år null.

Halleys komet like før det jødiske opprøret

Elgarøy forteller at Halleys komet er en av dem som er synlige med jevne mellomrom. Den var synlig i år 12 før vår tidsregning og så igjen rundt år 65 etter vår tidsregning.

– Det er rundt tiden for den jødiske oppstanden mot romerne og like før Jerusalem ble fullstendig ødelagt, så den kan ha vært en kilde til inspirasjon, forklarer Elgarøy.

Elgarøy mener at helt andre himmelfenomener også kan ha inspirert Matteus, uten at det var snakk om lysfenomener.

– I år seks hadde vi en formørkelse av Jupiter. Dette skjedde to ganger, og det kan ha blitt sett på som et himmelsk tegn på noe. Det ble omtalt av en av astrologene til keiser Konstantin, forklarer Elgarøy, og dette ble også tolket som fødselen av en konge.

Nøyaktig hva det kan ha vært, og hvor bokstavtro teksten skal tolkes, er opp til enhver å avgjøre selv, men historien blir fremdeles fortalt nesten to tusen år senere. Om stjernen ikke var noe annet enn retorikk, så må det kunne sies at det har hatt en viss effekt på historiens popularitet.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

• 

  Slankemedisin kan kanskje gjera det lettare å bli gravid

• 

  «Make Sweden Great Again»: Ytre høyre fant hverandre på Twitter under det svenske valget

• 

  Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

• 

  Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER