Det nye verktøyet gir ingeniører og arkitekter tilgang til presise værdata tilpasset hver enkelt kommune. Da har de samtidig et bedre grunnlag for å designe miljøvennlige bygg med lavere energibehov. 

Digitale modeller etterligner den virkelige verden. De viser hvordan et bygg faktisk vil fungere i møte med været der det ligger. 

– Slik kunnskap er helt nødvendig for å kunne lage gode og energieffektive bygg, sier Herman Fuglestvedt, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Hvor skal for eksempel vinduene plasseres?

For å lage slike modeller, må forskerne bruke værdata som viser hvordan temperatur, luftfuktighet, vind og sol varierer gjennom året. 

– Slik informasjon kan for eksempel avgjøre hvor vinduene bør plasseres, hvordan taket bør bygges, hvilke systemer for varme og kjøling som passer best, og hvor store solpaneler som trengs, forklarer Fuglestvedt.

For at simuleringene skal være pålitelige, må de vise hvordan været varierer fra time til time på stedet. 

Beregningene kan ta både tid og mye datakraft. Derfor trenger forskerne værdata som gir to ting samtidig: Detaljerte variasjoner i været, og et godt bilde av normalen.

Normalen regnes som gjennomsnittet for temperatur, nedbør, vind og sol over en periode på 30 år.

Tar hensyn til norsk vinter 

Standard Norge beskriver regler for en ny bygningsstandard i 2025. Det handler om en standardisert metode for å beregne bygningers totale energibehov.

Nettopp derfor har forskere fra MET og NMBU utviklet et spesielt datasett. De tar utgangspunkt i såkalte typiske meteorologiske år for alle kommuner i Norge. 

Et typisk meteorologisk år, forkortet TMY på engelsk, er et gjennomsnittsår med værdata fra ett bestemt sted.

Forskeren forklarer at de velger ut historiske værdata fra de mest typiske månedene i en 30-årsperiode fra 1991 til 2020. Disse settes sammen til et kunstig år. 

Dette kunstige året kan så blir brukt til å regne på energibehov i bygninger.

Forskeren forklarer at lignende metoder fra utlandet ofte ser mest på sollys. I Norge er det viktigere å bruke temperatur, siden vinteren har lite sol. Slik blir beregningene av energibehov i hus mer presise.

Nyttig når klimaet er i endring

Forskerne bruker værdata fra et stort europeisk prosjekt som samler inn informasjon fra mange land. 

Datasettet gir detaljerte værdata over mange tiår. Det har alt forskerne trenger for å lage kunstige år og regne på energibehov i bygninger.

– Dette inkluderer alle de nødvendige meteorologiske variablene for energiberegninger, sier Fuglestvedt.

Forskeren forklarer at de også har brukt norske data om temperatur og sol for å sjekke at de typiske meterologiske årene stemmer. 

Han mener denne forskningen viser hvordan store mengder vær- og klimadata kan gjøres enkle å bruke.

– Dette er en viktig brikke i arbeidet med å tilpasse Norge et klima i endring, sier Herman Fæhn Fuglestvedt.

Referanse:

Herman Fæhn Fuglestvedt, Thomas Kringlebotten Thiis og Arnkell Jonas Petersen: Typiske meteorologiske år: Klimadata til beregning av bygningers energibehov i Norge. METreport, No. 07/2025, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.